Når Galleri Oslo rives, kan Nylandsveien legges på bakken, Akerselva åpnes helt ned til sporområdet, og parken langs Akerselva forlenges ned til Schweigaards gate. Illustrasjon: Studio-Sang / A-lab.
– Akerselva bør åpnes opp og elveparken videreføres gjennom planområdet og ned til sporområdet. Elveparken bør ha en raus bredde på begge sider av elven, slik at det oppleves som et romslig elverom. Dette uttaler Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) og Oslo Elveforum i en fellesuttalelse datert 22. juni 2022. Bakgrunnen er planprogrammet for Galleri Oslo (Schweigaards gate 10 mfl.).
Forslagsstillers illustrasjon av det ca. 96 m høye bygget.
I en fellesuttalelse fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner frarådes på det sterkeste at det tillates høyhus på Lilletorget 1.
I uttalelsen som er datert 14. juni 2022 skriver de to foreningene blant annet at:
– Høyhuset vil ha stor innvirkning på bebyggelse og byrom i nærområdet, herunder på fredete Prinds Christian Augusts Minde og andre bygninger med stor bevaringsverdi. – Høyhuset vil svekke solforholdene både for bevaringsverdige bygninger og byrom, for beboerne i Olafiagangen og for brukerne av Vaterlandsparken og Akerselva. – Planforslaget gir ikke noe tilbake til byen som kan forsvare at det oppføres en 96 m høy bygning på Lilletorget 1, og at over 1 300 m2 av friområdet i Vaterlandsparken omreguleres til torg.
– Vi trenger flere medlemmer, sier Erik Østlyngen, nyvalgt leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV). Han overtok etter Are Eriksen på foreningens ordinære årsmøte 31. mars 2022. Are Eriksen fortsetter som styremedlem og utreder.
Foreningen har i dag rundt 200 betalende medlemmer, herav 17 borettslag og sameier. Erik mener foreningen trenger både flere aktive og støttende medlemmer. Erik er svært fornøyd med at tre nye elvevenner er blitt med i det styret. – Hvis vi skal klare å beholde og videreutvikle elva og miljøparken som et variert, levende og naturlig miljø for mennesker, flora og fauna, må vi bli mange flere medlemmer og skape en tydelig stemme og ha en opinion i ryggen.
– Vi har satt oss ambisiøse mål for aktiviteter i 2022, forteller Erik. I tillegg til at foreningen uttaler seg i alle relevante plansaker, ønsker vi å få spredt de viktigste sakene i media. Vi ønsker flere utadrettede aktiviteter som å guide folk ned elva og arrangere åpne møter om temaer som interesserer elvevenner. Medlemmer må gjerne ta kontakt hvis de har forslag til saker og aktiviteter, sier Erik.
Erik har spesiell interesse for fotografering av fugle- og dyrelivet langs elva og følger nøye med på alt som skjer i nærområdet der han bor ved Badebakken og Bjølsendumpa. Han oppfordrer andre, som har mulighet, til å følge med på utviklingen i «sin» del av Akerselva.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
Årsmøtet 2022
Årsmøtet
På årsmøtet 31. mars i Grendehuset i Korsgata 16 møtte det 28 medlemmer. Det var stort engasjement, særlig om handlingsplanen for 2022, hvor mange hadde forslag. Dette vil det nyvalgte styret følge opp.
Etter årsmøtet består styret av følgende:
Erik Østlyngen (leder)
Kåre Ivar Gauksrud (styremedlem)
Per Østvold (styremedlem)
Are Eriksen (styremedlem)
Runar Holen (nytt styremedlem)
Aslak Malmåsen (nytt styremedlem)
Anette Juliussen (nytt styremedlem)
Kjersti Hovden (1. vara)
Gard Espeland (2. vara)
Revisor: Klaus Bryn
Etter behandling av årsmøtesakene viste Erik Østlyngen en bildeserie om fugle- og dyrelivet langs Akerelva.
Nydalen Energi vil plassere en 14,5 m høy, sylindrisk akkumulatortank (jf. Illustrasjonen) og en rekke energibrønner innenfor regulert friområde i Nydalen.
– Vi forutsetter at det ikke etableres energibrønner innenfor arealer regulert til friområde, og at alle energibrønnene plasseres minst 20 meter fra Akerselvas vannkant, herunder både de brønnene som etableres i Nydalen Bruks vei, og de energibrønnene som eventuelt etableres innenfor søkers eiendom (gnr./bnr. 58/326) sør for eksisterende energianlegg.
Dette skriver Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner i et merknadsbrev datert 10. mars 2022 til Norges vassdrags- og energidirektorat. Bakgrunnen er at Nydalen Energi har søkt om utvidelse av varmesentral og konsesjonsområde for fjernvarme i Nydalen.
Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) avholder årsmøte torsdag 31. mars 2022 kl. 18.00 i Grendehuset i Korsgata 16 på Grünerløkka. Nærmeste trikkeholdeplass er Schous plass.
Alle medlemmer kan delta på møtet. Medlemskap kan tegnes før møtestart.
Etter årsmøtet vil avdelingsdirektør Terje Laskemoen (bildet) i Bymiljøetaten holde foredraget «Biologisk mangfold i og langs Akerselva – utvikling og status».
Det planlagte bygget for Den tysk-norske skolen vil bli enda høyere enn det som fremgår av denne fotomontasjen.
Forslaget innebærer bygging innenfor 20 m kantsone til Akerselva. Utearealene gir ikke plass til å utvide med ungdomsskole og videregående skole.
Forslag til detaljreguleringsplan for Sandakerveien 24 D mfl., med over 2 000 m2 ny bebyggelse på Myraløkka, har nylig vært ute til offentlig ettersyn. Den tysk-norske skolen ønsker å samle hele sin virksomhet på Myraløkka: barnehagen med 90 elever, barneskolen (1.–7. trinn) med 266 elever og ungdomsskolen og den videregående skolen (8.–12 trinn) med 133 elever.
Ja til barnehage og barneskole
I merknadsbrev av 7. februar 2022 er Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner positive til at eksisterende bevaringsverdige bebyggelse langs Akerselva omreguleres slik at Den tysk-norske skolens barnehage og barneskole kan flytte inn i dagens bygningsmasse. De to foreningene er på visse vilkår også positive til at den eldre bygningsmassen suppleres med inntil 300 m2 ny bebyggelse for å få gode inngangspartier til barnehagen og barneskolen, og inntil 100 m2 i form av sykkeltak o.l.
Foreningene anser at det er mange fordeler ved å omregulere eksisterende bygningsmasse slik at den kan benyttes til barnehage og barneskole, herunder ikke minst at biltrafikken over Myrabrua kan reduseres kraftig, og at dagens store, asfalterte parkeringsplass mellom turveien og bygningene kan erstattes av utearealer for Den tysk-norske skolens barnehage og barneskole. At disse utearealene kan benyttes av allmennheten utenom skolens og barnehagens åpningstid er også utelukkende positivt.
Nei til ungdomsskole og videregående skole
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner er samtidig sterkt negative til forslaget om å oppføre nybygg på 1 600 m2 for Den tysk-norske skolens ungdomsskole og videregående skole i den sørvestre delen av planområdet, der hvor dagens røde lagerbygg ligger.
Dette området var regulert til friområde i 33 av de 36 årene forut for 2013. Dagens byrådspartier (A, SV, MDG) og R stemte i 2013 i bystyret for å beholde friområdereguleringen, men området ble den gang omregulert til inntil 1 500 m2 ny bebyggelse. Disse fire partiene har i dag flertall i bystyret og bør sørge for at det ikke vedtas en reguleringsplan som tillater noe bygg her.
Dette er et kjerneområde på Myraløkka med viktig biologisk mangfold i kantsonen langs Akerselva. Blant annet med en sjelden forekomst av striglekrypmose (vurdert å ha stor verdi, nær truet på rødlista). Her bør det ikke bygges skole og etableres skolegård helt ut i hensynssonen langs elva, slik Den tysk-norske skolen ønsker. Konsekvensutredningen for naturmiljø kom da også med en klar anbefaling om å øke bredden på dagens hensynssone langs Akerselva.
Å bygge i 20-metersbeltet langs Akerselva er dessuten i strid både med Kommuneplan 2015 og byrådserklæringen til A, SV og MDG.
Det finnes ikke noe uteareal for 8.–12. klassetrinn
Skal hensynssonene langs Akerselva få tilstrekkelig bredde, samtidig som vegetasjonsbeltet langs turveien sikres, vil det heller ikke bli noe uteoppholdsareal igjen til de 133 elevene på 8.–12. klassetrinn. Selv om også den sørvestre delen av planområdet tas i bruk som uteareal for 1.–7. klassetrinn, vil de samlede uteoppholdsarealene bli i knappeste laget for barnehagen og barneskolen alene.
De to foreningene er derfor tydelige på at ungdomsskolen og den videregående skolen må lokaliseres et annet sted.
Aspelin Ramm Eiendom AS ønsker å bygge boligblokker på eiendommene Vulkan 13, 15 og 17 – oppå Vulkan flerbrukshall.
På Vulkan-området mellom Bellona-bygget og Westerdals (nylig overtatt av Foss vgs.) ønsker Aspelin Ramm Eiendom AS å bygge boliger oppå Vulkan flerbrukshall. Utbygger foreslår å øke utnyttelsen av eiendommene Vulkan 13, 15 og 17 med over 50 % ved å bygge langt høyere enn i dag.
Byggehøydene sprenger tålegrensen for området
Foreslåtte byggehøyder er i strid med den juridisk bindende bestemmelsen i KDP Akerselva miljøpark om maksimal byggehøyde i siktsektoren fra Kjærlighetsstien mot Akerselva. Aspelin Ramm ønsker å bygge hele 12 meter høyere enn kommunedelplanen tillater.
I brev av 28. november 2021 til forslagsstiller slutter Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner seg til Plan- og bygningsetatens syn om at foreslåtte byggehøyder sprenger tålegrensen for området og ikke i tilstrekkelig grad ivaretar opplevelsen av elverommet og kulturmiljøet langs Akerselva.
De to foreningene ber om at det utarbeides fotoillustrasjoner som viser utsynet fra en rekke nærmere angitte ståsteder både langs Akersryggen og øst for Akerselva, for å få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere plangrep og byggehøyder.
Akersbekken bør gjenåpnes i sin historiske trasé
Akersbekken er den nest lengste sidebekken til Akerselva. Bekken har sine kilder på Korsvoll og rant ut i Akerselva ved Bagaas Brug, dvs. der Bellona-bygget ligger i dag, før bekken ble lagt i rør.
For å håndtere de store overvannsproblemene på Vulkan, og ikke minst i Maridalsveien hvor bekken ligger i rør, foreslår de to foreningene at Akersbekken gjenåpnes tilnærmet i sitt historiske løp som et flom- og overvannstiltak fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til Akerselva. «Dette bør sikres gjennom rekkefølgebestemmelse og utbyggingsavtale for Vulkan 13 mfl.», skriver foreningene.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner viser til at det er en politisk målsetting «å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger […] for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by.»
Statsforvalteren er utrolig nok enig med PBE i at disse soveromsvinduene i kjelleretasjen til Bentsebrugata 13 F-J verken privatiserer det offentlige friområdet mellom bygget og elva eller vanskeliggjør etableringen av en gang- og sykkelvei her.
Burde vært behandlet som reguleringssak
I brev av 27. april 2021 påklaget Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at Plan- og bygningsetaten (PBE) i rammetillatelsen for Bentsebrugata 13 F-J ga dispensasjon fra de juridisk bindende bestemmelsene i KDP Akerselva miljøpark om når prosjekter må behandles som reguleringssak.
Foreningene påpekte at hensynet bak kommunedelplanens krav om reguleringssak bl.a. er å sikre at prosjekter ikke får uheldige virkninger for miljøparken eller fører til privatisering av friområder, og ba om at det ble stilt krav om at det utarbeides detaljreguleringssak for Bentsebrugata 13 F-J.
Det offentlige friområdet langs elva privatiseres
Etter at PBE i brev av 16. august 2021 til Statsforvalteren i Oslo og Viken anbefalte at klagen ikke tas til følge, har de to foreningene i brev til Statsforvalteren av 25. oktober 2021 kommentert PBEs brev, og skriver bl.a.:
«Det burde være åpenbart at det å grave seg ned i terrenget og sette inn sju vinduer (ett trippelvindu og fire enkeltvinduer) inn til fire soverom i kjelleretasjen på den nordøstre delen av bygget hvor det regulerte friområdet mellom bygget og Akerselva er aller smalest, i praksis vil føre til en privatisering av friområdet og til at det aldri vil bli etablert noen gang- og sykkelvei her. Ingen vil føle seg vel med å skulle spasere eller oppholde seg rett utenfor folks soveromsvinduer. At tiltaket formelt sett ikke begrenser allmennhetens tilgang til det offentlig regulerte friområdet, har reelt sett ingen betydning når realiteten er at friområdet vil oppleves som privatisert.»
Statsforvalteren strør sand på PBEs vedtak
I brev av 8. november 2021 stadfester Statsforvalteren kommunens vedtak. De to foreningenes klage har med andre ord ikke ført fram.
I brevet slutter Statsforvalteren seg utrolig nok, og uten noen nærmere begrunnelse, til PBEs vurdering om «at tiltaket etableres i tråd med formålene i plangrunnlaget, det ikke kommer i strid med natur- og rekreasjonskvaliteter […], ikke privatiserer offentlige områder […] eller vanskeliggjør etablering av en eventuell gang- og sykkelvei».
I likhet med PBE har Statsforvalteren dermed tilsidesatt den juridisk bindende bestemmelsen i KDP Akerselva miljøpark om når prosjekter må behandles som reguleringssak. Statsforvalterens vedtak kan dessverre ikke påklages.
Denne saken viser hvor vanskelig det er å vinne fram hos Statsforvalteren selv når PBE tilsidesetter juridisk bindende bestemmelser i en kommunedelplan.
Mellom høyblokka i Sandakerveien 56 midt på bildet og de to byggene til venstre for blokka skal det etableres en offentlig gangvei fra Gamle Sandakervei (til venstre for Sagene brannstasjon på luftfotoet) i nord til innkjøringen til Lilleborg i sør. Det skal også etableres en gangforbindelse langs sørsiden av høyblokka fra Sandakerveien i øst ned til Ivan Bjørndals gate i vest.
I 2018 vedtok bystyret en detaljreguleringsplan for Sandakerveien 56 som tillater et bruksareal på 15 500 m2 på eiendommen, inkludert bebyggelse som bevares.
Eiendoms- og byfornyelsesetaten har nå fremforhandlet en utbyggingsavtale med Sandakerveien 56 AS som sikrer at det opparbeides allment tilgjengelige gangforbindelser over eiendommen.
I merknadsbrev av 25. oktober 2021 til forslaget til utbyggingsavtale skriver Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at gangforbindelsene ivaretar allmennhetens interesser på en god måte.
