Turvei må sikres over Stillatorget

Illustrasjon fra supplerende innspillsbrev med turvei lagt under veibrua for Kjelsåsveien og sørover langs Akerselvas østside.

Attivo Bolig Kjelsås AS ønsker å bygge boliger i Kjelsåsveien 160 med et bruksareal på 6 820 m2 slik at samlet bruksareal på de to eiendommene Kjelsåsveien 160 og 162 på Stillatorget blir 10 795 m2. Dette gir en områdeutnyttelse på hele 166 %, dvs. 66 % mer enn gjeldende kommuneplan fra 2015 legger opp til i dette utviklingsområdet. Området har nærhet til Akerselva og badedammen på Frysja. Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner uttalte seg om saken i et felles merknadsbrev datert 7. desember 2020.

I et supplerende brev til Stein Halvorsen Arkitekter AS datert 12. desember 2020 viser de to foreningene til at de i brevet av 7. desember 2020 foreslo å utvide planområdet slik at det også omfatter deler av friområdet, for å sikre gode traseer for turvei og turstier.

I det nye brevet drøftes valget av trasé for den nye turveien inngående. For at turveien skal få planskilt kryssing av Kjelsåsveien, bør den legges under veibrua på østsiden av Akerselva, dvs. der hvor det ble regulert inn en gang- og sykkelvei allerede for 42 år siden.

Av hensyn til det rike naturmangfoldet i vegetasjonsbeltet langs elva videre sørover foreslår de to foreningene å lede turveien inn på den vestre delen av Stillatorget relativt raskt, men her trengs det en befaring med arborist/naturbiolog for å finne fram til den beste traseen. Den grundige gjennomgangen av alternative turveitraseer avsluttes med følgende:

«La oss starte med en felles befaring for å bli enige om hva som er den optimale traseen for turveien, og avslutte det hele med å sikre at denne turveiforbindelsen realiseres gjennom rekkefølgekrav i den nye detaljreguleringsplanen og utbyggingsavtale mellom kommunen og forslagsstiller.»

I det nye brevet påpeker de to foreningene også at utviklingsområdet Kjelsåsveien 160 og 162 vil få en områdeutnyttelse på 100 % dersom bruksarealet for den nye bygningsmassen reduseres til mer beskjedne 2 529 m2, dvs. til 37 % av den bygningsmassen som Attivo Bolig Kjelsås AS ønsker å oppføre.

Dersom bruksarealet reduseres fra 6 820 m2 til 2 529 m2, kan man fjerne de to blokkene som er krysset ut med rødt på illustrasjonen, samtidig som høyden på de fire gjenværende blokkene bare behøver å bli 4 etasjer, dvs. kan reduseres fra henholdsvis 8, 7, 7 og 6 etasjer.

Les hele innspillsbrevet her. 

Saksinnsyn.

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Siktlinjer må bevares i Nydalen

Gullhaug torg 1

Prosjektillustrasjon av Gullhaug Torg 1 uten Avantors planlagte høyhus på Gullhaug torg.

Gullhaug Torg 1 ligger sentralt i Nydalen og i bydel Nordre Aker. COWI AS har på vegne av Avantor Gullhaug Torg 1 lagt fram planer om å erstatte nåværende bygningsmasse med ny boligbebyggelse med høy arealutnyttelse. Planinitiativet har en samlet utnyttelse på 17 500 m2 BRA. Planområdet ligger nær Akerselva. Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum har i et felles brev til COWI av 14. desember 2020 kommet med følgende innspill til planarbeidet:
  • KDP Akerselva miljøparks 30 m brede siktkorridor fra Akerselva til Gullhaug gård, som vil bli blokkert av Avantors 70 m høye bygg i Gullhaug Torg 2 A, bør erstattes av en 25 m bred siktkorridor fra Akerselva til Gullhaug gård langs sørsiden av høyhuset
  • Den nye siktkorridoren vil samtidig sikre utsyn fra Gullhaug gård til Gullhaug torg og Akerselva i den søndre siktsektoren
  • Avantor bør trekke bygningsmassen tilbake slik at den nordre siktsektoren kan virkeliggjøres i sin fulle bredde når Riksteatret rives en gang i fremtiden
  • Utsynet i den nordre siktsektoren bør illustreres også med Riksteatret revet.
Les hele innspillsbrevet her.  Saksinnsyn.
Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

Hva skjer i Bentsebrugata 13 F-J?

I 1966 vedtok kommunen å fylle igjen halve Akerselva fra Lilleborgbrua ned til Bentsebrugata 13 F-J for å kunne etablere park i det grønne området på kartet og forlenge den 3 meter brede (gule) gangveien sørover på østsiden av Akerselva helt ned til Bentsebrua i den offentlige parken på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Det ble ikke noe av gangveien på 1960-tallet, men i 1990 regulerte bystyret inn en gang- og sykkelvei i friområdet på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J i KDP Akerselva miljøpark. I 2020 gjør et boligprosjekt i Bentsebrugata 13 F-J det i praksis umulig å etablere denne gang- og sykkelveien.

Enerhaugen Arkitektkontor AS søkte i 2018 om rammetillatelse til bruksendring, ombygging og påbygging av Bentsebrugata 13 F-J på vegne av tiltakshaver B13 utvikling AS. Plan- og bygningsetaten (PBE) ga byggetillatelse, men Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum påklaget rammetillatelsen.

De to foreningene påpekte blant annet at partiet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva er svært trangt, og at innsetting av høye vinduer i kjelleretasjen i praksis umuliggjør at regulert gang- og sykkelvei får universell utforming, ettersom gang- og sykkelveien da vil måtte legges lavere i terrenget siden den må legges helt inntil den nordøstre bygningen hvor det er aller trangest.

Privatiseres

Det ble videre påpekt at bruksendring til bolig vil føre til at det regulerte friområdet langs elva privatiseres, noe som er i strid med føringene i KDP Akerselva miljøpark, at kjøreatkomstene til eiendommen beslaglegger store deler av friområdet langs elva, og at påbygget er i strid med retningslinjen i § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse innenfor en sone på minimum 20 meter fra elva.

Foreningene anmodet PBE om å omgjøre vedtaket og be utbygger utarbeide detaljreguleringsplan for boligprosjektet.

Byggetillatelsen oppheves av Fylkesmannen

PBE fastholdt sitt vedtak. Dermed gikk klagen til Fylkesmannen for avgjørelse.

Fylkesmannen i Oslo og Viken konkluderte i oktober 2019 med at klagen har ført fram og opphevet kommunens vedtak om å gi rammetillatelse til ombygging og påbygging av eksisterende bygningsmasse. «Kommunen må behandle saken på nytt», skrev Fylkesmannen i brevet til PBE.

PBE følger ikke opp Fylkesmannens vedtak

Da ingenting skjedde hos PBE, samtidig som ombyggingen til boliger fortsatte for fullt, minnet de to foreningene i brev av 16. juni 2020 PBE om at «Fylkesmannen har opphevet rammetillatelsen» for boligprosjektet, og at «Fylkesmannen har krevd at kommunen behandler søknaden om rammetillatelse til ombygging og påbygging av bygningsmassen i Bentsebrugata 13 F-J på nytt».

Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum orienterte samtidig Byrådsavdeling for byutvikling om at det er «gått nesten 8 måneder uten at PBE har behandlet saken på nytt, og uten at PBE har gitt pålegg om stans i arbeidet. Bygningsmassen er allerede påbygd med én etasje pluss takoppbygg.»

PBE følger ikke opp byrådsavdelingens brev

Byrådsavdelingen tok umiddelbart affære og la i brev til PBE av 18. juni 2020 til grunn at PBE besvarer henvendelsen fra Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum, orienterer de to foreningene om status og videre behandling av saken, og sender byrådsavdelingen en kopi av etatens svarbrev til foreningene.

I et nytt og omfattende brev til PBE av 3. desember 2020 påpeker de to foreningene at «nesten seks måneder etter byrådsavdelingens brev til PBE har etaten verken orientert oss om status eller om den videre behandlingen av omsøkt tiltak».

Etter selv å ha sjekket status i saken finner de to foreningene at PBE har rådet utbygger til å søke om et omfattende sett av dispensasjoner fra arealformål i Kommuneplan 2015, soneplanen og to ulike kommunedelplaner, og fra krav i KDP Akerselva miljøpark om å behandle boligprosjektet som detaljreguleringsplan.

Friområdet privatiseres og annekteres av utbygger

I brevet begrunner foreningene hvorfor byggeprosjektet fører til en privatisering av det regulerte friområdet, og finner at «boligprosjektet er et kroneksempel på hvordan det ikke bør gjøres, og et alvorlig brudd på retningslinjen i KDP Akerselva miljøpark om at privatisering av rekreasjonsområdene må unngås».

Jf. retningslinjen i kommunedelplanen om at boliger «bør ikke lokaliseres slik i forhold til elva og parken eller gis en slik utforming at det fører til ‹privatisering› av rekreasjonsarealene. Offentlighetens ferdsel og trivsel har prioritet.»

I kjelleretasjen på fotoet under har utbygger allerede satt inn sju nye, høye vinduer inn til fire soverom på elvesiden av bygget nettopp der hvor det er regulert inn gang- og sykkelvei i det aller smaleste partiet mellom elva og bebyggelsen.

I dette bygget og i midtbygget vil man se rett inn i henholdsvis fire og seks soverom i kjelleren fra det regulerte friområdet som ligger helt inntil vinduene.

Her føler man seg uønsket 24/7. Dette blir et utrivelig sted å oppholde seg og bevege seg igjennom for alle andre enn beboerne. Utbygger har i praksis annektert det regulerte friområdet på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J til fordel for de fremtidige beboerne i disse leilighetene.

Utbygger gjengir Fylkesmannens syn feil

I brevet av 3. desember 2020 til PBE dokumenterer foreningene også at utbygger har lagt fram et selektivt, mangelfullt og ensidig utvalg av dokumentasjon for PBE i spørsmålet om godkjenningsstatus for eksisterende kjøreatkomster til eiendommen.

Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum har nylig også oppdaget at utbygger i november 2020, under henvisning til at kjøreatkomsten til eiendommen tidligere er godkjent av kommunen, to ganger selv har kontaktet Fylkesmannen for å få omgjort Fylkesmannens vedtak av oktober 2019, men at Fylkesmannen begge gangene skriftlig har avslått begjæringen om å omgjøre vedtaket.

Utbygger må dermed søke PBE om dispensasjon for kjøreatkomsten til eiendommen, dvs. både fra arealformålet i kommuneplanen og kommunedelplanen og fra kravet i KDP Akerselva miljøpark om å utarbeide detaljreguleringsplan.

I brev til PBE av 1. desember 2020 har utbygger feilaktig opplyst at det etter Fylkesmannens syn vil være grunnlag for å gi dispensasjon for kjøreatkomsten.

Søknadene om dispensasjon bør avslås

I et oppfølgingsbrev til Byrådsavdeling for byutvikling av 10. desember 2020, med kopi til Fylkesmannen og PBE, redegjør de to foreningene for utbyggers kontakt med Fylkesmannen om kjøreatkomsten, omtaler selv gang- og sykkelveiproblematikken og privatiseringen av det regulerte friområdet, og skriver:

«Etter vårt syn er det helt avgjørende at tiltaket behandles som detaljreguleringsplan og ikke som byggesak. Vi anmoder derfor byrådsavdelingen om å instruere PBE om å avslå søknadene om dispensasjon, dvs. ikke gi rammetillatelse for tiltaket, og i stedet anbefale utbygger å utarbeide forslag til detaljreguleringsplan for eiendommen og tilstøtende friområde langs Akerselva.»

Les hele uttalelsen her.

Les oppfølgingsbrev til byrådsavdeling for byutvikling her.

Saksinnsyn

Skrevet i Sannerbrua - Vaterlands bru, Uttalelser | Legg igjen en kommentar

Byggehøydene må ned på Stillatorget

Stillatorget

Fra planforslaget. Merk Akerselva i forgrunnen.

Attivo Bolig Kjelsås AS ønsker å bygge boliger i Kjelsåsveien 160 med et bruksareal på 6 820 m2 slik at samlet bruksareal på de to eiendommene Kjelsåsveien 160 og 162 på Stillatorget blir 10 795 m2. Dette gir en områdeutnyttelse på hele 166 %, dvs. 66 % mer enn gjeldende kommuneplan fra 2015 legger opp til i dette utviklingsområdet. Området har nærhet til Akerselva og badedammen på Frysja.

I april 2020 ble et planinitiativ med en enda høyere utnyttelse, og et bruksareal på hele 16 000 m2, stoppet av PBE. Forslagsstiller krevde da at PBEs beslutning skulle forelegges bystyret for avgjørelse. Saken havnet ikke der ettersom Byrådsavdeling for byutvikling i oktober besluttet at Attivo Bolig Kjelsås skal få mulighet til å fremme planforslaget, etter at forslagsstiller hadde presentert det nedskalerte prosjektet for byrådsavdelingen. Det ble presisert i brevet fra byrådsavdelingen at «byråden ikke har tatt stilling til innholdet i planen. Planen fremmes på forslagsstillers egen risiko.»

Plan- og bygningsetaten (PBE) mener at bebyggelsens høyde og volum fortsatt er helt uakseptabel, og må reduseres vesentlig av hensyn til overordnete føringer om bevaring av landskapsrom og lokal møteplass.

Bebyggelsen må holdes lav

PBE har blant annet vist til den juridisk bindende bestemmelsen i KDP Akerselva miljøpark om at bebyggelsens høyde i dette området langs elva må holdes lav, det vil si være 2–3 etasjer i byggeområder som grenser til friområdene langs Akerselva, slik at bebyggelsen ikke dominerer naturpreget langs elva.

I en fellesuttalelse datert 7. desember 2020 påpeker Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) blant annet at:

  • Planområdet bør utvides til å omfatte deler av friområdet for å få gode traseer for turvei (gang- og sykkelvei) og turstier. Opparbeidelsen av turveien bør sikres gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtale. Tapt friområdeareal ved utvidelse av Kjelsåsveien og veibrua bør kompenseres fullt ut ved å regulere et like stort, nytt friområdeareal
  • Det bør ikke tillates nye bygninger med mer enn 3–4 etasjer innenfor noen del av planområdet. Innenfor 20-metersbeltet langs Akerselva må nye bygninger ikke tillates. Innenfor delområde 1 av KDP Akerselva miljøpark bør det ikke tillates nye bygninger med mer enn 2–3 etasjer i beltet fra 20 til 40 m fra elva, og da primært minst 30 m fra elva.

Les hele uttalelsen fra foreningene her.

Saksinnsyn

 

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Legg igjen en kommentar

Tåler kulvertene under Riksteatret og Gullhaug torg en 200-årsflom med klimapåslag?

Den innvendige høyden i kulvertene er mindre under Gullhaug torg enn under Riksteatret.

24. juni 2020 vedtok dessverre bystyret Avantors planforslag for et 70 meter høyt bygg på Gullhaug torg i Nydalen.

Vannet i Akerselva går i dag i fire kulverter under torget. Bystyret har ikke stilt krav om å gjenåpne elva, men siden dagens kulvertkapasitet er for liten til å ta unna de store vannmengdene i elva ved fremtidige ekstremflommer, har bystyret krevd at Avantor dokumenterer at plasseringen av høyhusets kjeller og fundamenter ikke hindrer en fremtidig utvidelse av kulvertene.

Dette skulle ha vært dokumentert i byggesaken for høyhuset, men Avantor har latt være å gjøre dette. Avantor har i stedet foreslått at det kan bygges to ekstra kulverter langs vestsiden av Riksteatret, men har heller ikke dokumentert at det lar seg gjøre.

I et felles merknadsbrev til byggesaken av 17. november 2020 har Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) og Oslo Elveforum (OE) derfor bedt Plan- og bygningsetaten (PBE) kreve at Avantor dokumenterer både at kapasiteten i dagens fire elvekulverter kan økes vesentlig, og at det kan bygges en ekstra kulvert langs vestsiden av Riksteatret.

I brevet gjør de to foreningene PBE oppmerksom på at kulverttverrsnittet er mye mindre under Gullhaug torg enn under Riksteatret (den innvendige høyden i kulvertene er mindre), og at ingen vet om kulvertene under Riksteatret og Gullhaug torg vil kollapse ved ekstremflom. Noe som i så fall vil kunne føre til tap av menneskeliv.

Foreningene oppfordrer PBE til å be Avantor dokumentere at de fire elvekulvertene under Riksteatret og Gullhaug torg har tilstrekkelig styrke til å tåle en 200-årsflom med minst 20 % klimapåslag både i dag og i fremtiden.

Les hele merknadsbrevet her. 

Saksinnsyn.

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Legg igjen en kommentar

Nydalen Energi ønsker utvidet konsesjonsområde

Foto: Avantor

Nydalen Energi AS har konsesjon for leveranse av fjernvarme i Nydalen. Anlegget leverer i dag energi til nesten hele Nydalen. Nå søker Nydalen Energi om å utvide sitt konsesjonsområde for fjernvarme for å kunne levere fjernvarme og fjernkjøling til flere bygg i Nydalen. Søknaden er til behandling hos NVE og har vært på høring.

I et felles merknadsbrev fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner datert 9. november 2019 har de to foreningene følgende hovedmerknader:

• Det bør ikke gis tillatelse til å utvide konsesjonsområdet
• Dersom det likevel gis tillatelse til utvidelse, bør konsesjonsområdet reduseres i størrelse
• Det bør ikke tillates grøft over Akerselva og i turveien langs vestsiden av elva.

Les hele merknadsbrevet her.

Saksinnsyn.

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

Høstflom i Akerselva

Alle som har gått tur langs Akerselva de siste dagene, har lagt merke til at vannføringen er ekstra stor. Dette skyldes selvsagt at det har regnet mye, men også at Vann- og avløpsetaten slipper ut ekstra mye vann fra Maridalsvannet for å gjøre plass til høstens nedbør.

Hvor mye vann er det i elva nå? Den 8. oktober ble vannføringen økt fra  1,5 kubikkmeter per sekund (1,5 m3/s)  til 5 m3/s, og deretter til 10 m3/s den påfølgende dag. Det var denne store og raske økningen som kom helt overraskende på folk som fortsatt badet i elva. Et par dager seinere ble vannføringen økt til 15 m3/s.

I dag, mandag 26. oktober, ble vannføringen økt ytterligere til 20 m3/s. Dette skyldes mye nedbør og stort tilsig av vann i Nordmarksvassdraget, som har en lengde på 51,7 km fra Puttmyrene til Bjørvika.

Storflommer

Vannføringen i Akerselva varierer betydelig gjennom året. Akerselva har normalt en markant vårflom i april–mai, og en flom sent på høsten, som nå. Enkelte år har flommene vært spesielt kraftige. En av de største kom i 1830. Det året førte et dambrudd ved Bjørnsjøen til store flomskader langs Akerselva. Ved rekordflommen i Akerselva 15. november 1877 var vannføringen over 60 m3/s, og antakelig nesten like stor 5. november 1882.

Ved storflommen i oktober 1987 var vannføringen i Akerselva 41 m3/s, og i november 2006 hele 43 m3/s. På grunn av store nedbørmengder gikk Akerselva flomstor i mer enn to måneder fra midten av oktober og helt til jul i 2000. I nesten fire uker var vannføringen over 30 m3/s. Du kan se et klipp fra denne flommen her: Akerselva i flom 2000

Framtidas storflommer

Basert på data for 60-årsperioden 1956–2015 er flomverdiene for Akerselva beregnet å være: årsflom 19,7 m3/s (omtrent som i dag), femårsflom 26,1 m3/s, tiårsflom 32,4 m3/s, femtiårsflom 47,9 m3/s. Disse anslagene er imidlertid usikre i framtida, fordi vi vil få klimaendringer med våtere og villere vær.

Hvis du vil lese mer om vannføringen i elva, kan du lese Are Eriksens grundige artikkel fra 15. juli 2018: Lengde, nedbørfelt, vannuttak og vannføring. 

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Bekken bør gjenåpnes over Sandakerveien 114

Forslagsstillers illustrasjon av prosjektet.

I Sandakerveien 114 i Nydalen ønsker eierselskapet, Sandakerveien 114 ANS,  å fjerne to av tre eksisterende bygg, og erstatte dem med nye bygg.  Bakgrunn for oppstart av arbeidet med omregulering av tomten er ønsket om å delta i den store transformeringen av Nydalsbyen, Storo og Lilloområdet. Området transformeres fra et område med industri, lager og kontor, til tett bybebyggelse med større innslag av boligbebyggelse, offentlig- og privat tjenesteyting og annen næringsbebyggelse. Området har en meget høy befolkningsvekst. Planområdet ligger innenfor Kommunedelplan Akerselva miljøpark.

I et felles merknadsbrev til arkitektfirmaet COWI AS fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner datert 12. oktober 2020  fremmes følgende innspill til oppstart av planarbeidet:

  • Den historiske bekken fra Grefsenplatået som tidligere rant gjennom planområdet
    og videre ut i Akerselva ved Badebakken, bør gjenåpnes over Sandakerveien 114.
  • Byggehøydene bør reduseres mot Den Norske Slipeskivefabrikk og den fremtidige
    parken i Sandakerveien 113–121 i nordøst.

Les hele merknadsbrevet her.

Saksinnsyn.

 

 

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

– Byggehøydene må ned i Maridalsveien 319

Illustrasjon i planforslaget

Maridalsveien 319-321 AS foreslår å omregulere Maridalsveien 319 fra byggeområde  forretning/industri og kontor med tilhørende anlegg til kontor. Hensikten med  planforslaget er å legge til rette for et nytt kontorbygg.  Tåsentunnelen og naturområdet foreslås sikret gjennom hensynssoner. Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget, med unntak av høyder og avstand til Maridalsveien.

Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har i et fellesbrev til Plan- og bygningsetaten datert 5. oktober 2020 kommet med en rekke merknader til forslaget, blant annet:

  • Byggegrensen mot Maridalsveien i vest bør trekkes minimum 5 meter tilbake fra regulert formålsgrense for samferdselsanlegg
  • Både byggegrensen og formålsgrensen mot øst og nordøst for felt 1 Kontor bør trekkes
    lenger tilbake fra edelløvskogsbeltet i skråningen ned mot Akerselva, slik at areal som ble avsatt til friområde med rettslig bindende virkning i KDP Akerselva miljøpark, ikke
    reguleres til bebyggelse og anlegg
  • Maksimal byggehøyde bør reduseres til 3 etasjer i tråd med KDP Akerselva miljøpark, med mindre de fire nye fotomontasjene viser at den grønne åssiden ikke svekkes ved å bygge 4 etasjer. Planforslagets 5 etasjer er altfor høyt.
  • Dagens sti fra Maridalsveien ned til Akerselva bør få trappetrinn i de bratte partiene. Den flate øvre delen av stien vil sammen med dagens stiavgrening inn i planområdet følge opp KDP Akerselva miljøpark langt bedre enn planforslagets sti i sør.

Les hele uttalelsen her.

Saksinnsyn.

Skrevet i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

Siktkorridorer må ivaretas i Nydalen

Illustrasjon i planforslaget.

Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) og Oslo Elveforum (OE) har i et felles merknadsbrev til Plan- og bygningsetaten (PBE) datert 28. september 2020 uttalt seg om planforslaget for Sandakerveien 138 og 140 og Gullhaug torg 3 i Nydalen. Utbyggers hensikt med planforslaget er å fornye og modernisere eksisterende kontorbygg og etablere nye boliger. PBE har foreslått et alternativ 2 med lavere byggehøyder. Området ligger nær Akerselva.

Fellesuttalelsen fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har følgende hovedmerknader:

  • De tre siktkorridorene/tverrforbindelsene bør gjøres så brede og åpne som mulig.
  • Den nordre siktkorridoren (tiltak 2.5 i TOR Nydalen) må gjøres betydelig bredere
  • Den midtre siktkorridoren (tiltak 2.6 og 3.4 i TOR Nydalen) har akseptabel bredde
  • Den søndre siktkorridoren (tiltak 2.7 og 3.5 i TOR Nydalen) må utvides mot nord

Les hele uttalelsen her.

Saksinnsyn.

Skrevet i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar