Gjennom mange hundre år ga Akerselva drivkraft til kverner, møller og sagbruk. Langs elva var det også steinbrudd og teglverk, og etter hvert kom det også papirfabrikker som Bentse Brug. Fra rundt 1840 og utover kom kjente fabrikker som Christiania Seildugsfabrikk, Lilleborg Fabrikker, Hjula Væveri, Christiania Spigerverk og Nydalens Compagnie. Ved elvekanten startet også Akers Mekaniske Verksted som etter hvert flyttet ned til sjøen og som en tid var landets største skipsverft. For industrialiseringen av Norge ble Myrens Verksted meget viktig. Verkstedet produserte mellom mye annet utstyr til kraftverk, og hele fabrikker for eksempel innen treforedling.
I dag er de fleste av disse store virksomhetene borte, bare Bjølsen Valsemølle holder stand, riktignok med stadig nye eiere og under nye navn. Men mange av de imponerende fabrikkanleggene er tatt vare på og pusset opp. I dag huser de et mangfold av bedrifter, mellom annet mange innen media og markedsføring.
En tur langs Akerselva gir ikke bare et innblikk i Oslos historie; den er også en del av landets historie. De historiske båndene fra Akerselva går i mange retninger og ender opp på de mest overraskende steder. Langs Akerselva finner vi et av landets eldste fabrikkbygninger, Glads Papirmølle, som i dag huser et moderne trykkeri. En liten omvei om Maridalsveien bringer oss til Oslos kanskje eldste trehus, Biermannsgården, og fra Akerselvas bredder kan vi se Oslos eldste bestående hus, Gamle Aker Kirke. De historiske kildene om Akerselva og området rundt er rikholdige og nærmest utømmelige. Nær sagt hver dag året rundt vandrer skoleklasser, grupper av historisk interesserte, utdrikkingslag og fødselsdagsgjester langs elva som en innledning på en festlig kveld.
Gjennom tidene har mange forfattere besunget elva eller lagt handlingene i sine bøker hit. Mest kjent blant disse er Oskar Braaten som har fått sitt minnesmerke ved Beyerbrua.
For den som vandrer langs Akerselva, er det alltid noe nytt å finne, alltid noe nytt å oppdage.
Miljøforeningen Akerselvas Venner kan være behjelpelig med å skaffe personer som kan guide turgrupper for de som måtte være interessert.
De senere år har elva blitt ren og områdene rundt er ryddet. Langs den nedre delen er elvebredden en park. Langs den øvre delen kan naturen utfolde seg mer fritt. Det som truer elva i dag er den massive og ofte hensynsløse utbyggingen av prosjekter som kommer stadig nærmere og som stadig blir høyere. Dette skjer ofte ved mindre reguleringsplaner og utbygginger som hver for seg ikke alltid virker så store og som sjelden påkaller så stor oppmerksomhet. Men til sammen gjør dette at det hyggelige området langs elva gradvis ødelegges. De hensynsløse utbyggingsinteressene, som selv bruker nærheten til elva i sin markedsføring, er meget sterke. Og det blir rått parti mot et overarbeidet byråkrati som får lite ryggdekning fra politikere som neppe ser den fulle konsekvensen av sine egne vedtak. Utenom Byantikvaren og Akerselvas Venner er det få eller ingen som protesterer mot utbyggingen, og som sakte men sikkert reduserer elva som friområde og kulturhistorisk minnesmerke.