I samarbeid med Sagene Torshov historielag har Per Heitmann utgitt boka Østkantens hovedvei – Oslohistorier fra Sandakerveien (2025). Forfatteren bor selv i Sandakerveien og er medlem i historielaget. Tråden han kunne spinne på var Maries tur: «Sandakerveien – fra Afrika til Nordpolen», en vandretur i samarbeid med historielaget og Oslo museum/Arbeidermuseet. I boka, på nærmere 230 sider, er nå hele den 2,8 kilometer lange Sandakerveien inkludert – fra Hønse-Lovisas hus ved Beierbrua til Ring 3 i nord. Perioden 1880-1930 vektlegges, og det er folk flest som slipper til: husmenn, ugifte mødre, unger, fagforeningsmedlemmer, de som ble syke og folk som måtte få tak over hodet. «Fabrikkdirektørene tar baksetet i denne omgangen», sier Per Heitmann i et intervju med Nordre Aker Budstikke.
Denne rikholdige lokalhistorieboka inneholder både nye og gjenbrukte artikler, mindre notiser, fun facts, kart, bilder og andre illustrasjoner, samt et rikholdig kilderegister.
Innledningsvis gis en oversikt over bygninger i Sandakerveien før neste kapittel lar «Fabrikkenes mennesker» slipper til – mange hentet fra Oskar Braatens litterære skildringer. Et kapittel om Sagene skolens historie gir kjennskap til barns skolegang og rådende kunnskapsformidling på godt og vondt. Kapitlene videre fører oss nordover. I industrihistorien til Lilleborg fabrikker blir vi kjent med «Blendadamer» og «Balimenn». Vi får forklaringen på navnet til Jerusalembrua og leser om Bjølsenfossen som ga kraft til Bjølsen valsemøller. Her skildres en større arbeidskonflikt på begynnelsen av 1900-tallet. Ridende politi ble benyttet for å holde streikende arbeidere unna streikebryterne.
Lengst nord i Kristiania, nord for «Nordpolen» lå gårdene Store og Lille Sandaker med flere husmannsplasser. Da kopper og andre epidemier herjet i byen på 1800-tallet, ble det her opprettet lasaretter som smitteverntiltak. Senere ga området plass til Brakkebygrenda.
Helt tilbake til eldre jernalder har det vært drevet jordbruk på eiendommen til Lillo gård, men fra midten av 1800-tallet etablerte Christiania Spigerverk og annen industri seg på jordene til gården. Her får vi et innblikk i livet til arbeiderne i Nydalen – om boforhold og fagforeningsarbeid. Forfatteren fører oss fram til 1970-tallet hvor industrien ble borte og etter hvert erstattet med tjenesteytende næringer og store boligprosjekter som vi kjenner til i dag.
Jeg har lest boka med stor interesse og anbefaler den på det sterkeste. Jeg har forsøkt å gi et bilde av bokas innhold, men det kan lett synes overflatisk og gjøre boka urett – dersom det ikke med god velvilje leses mellom linjene. Boka handler først og fremst, som sagt, om livet til folk flest – langs Sandakerveien – langs Akerselva.
Olav Fossbakken
Sagene bokhandel selger boka:
Østkantens hovedvei – Oslohistorier fra Sandakerveien.
Per Heitmann, 2025.