I 2018 og 2019 vedtok bydelsutvalgene i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Nordre Aker henstillinger til byrådet om å gi Akerselva miljøpark et sterkere vern og oppgradering som rekreasjonsområde. Initiativet kom opprinnelig fra Bydel Sagene.
Konkret foreslo bydelene at miljøparken burde få endret vernestatus, fortrinnsvis som landskapsvernområde, alternativt ved at føringene i Kommunedelplan (KDP) Akerselva miljøpark inkluderes i kommuneplanens arealdel når denne skal revideres. Bydelene ønsket også en langsiktig og helhetlig plan for forvaltning og oppgradering av miljøparken. Initiativet ble oversendt byrådet for videre oppfølging.
Byrådets oppfølging
Saken ble fulgt opp i de rødgrønnes byrådsplattform for 2019–2023, der det heter at «byrådet vil […] styrke vernet av Akerselva miljøpark», og i brev av 7. januar 2020 fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) til Bymiljøetaten (BYM): «MOS ber Bymiljøetaten om å vurdere bydelsutvalgenes forslag om å endre vernestatus for området og om å utarbeide en langsiktig og helhetlig plan for forvaltning og oppgradering av Akerselva miljøpark.»
Bymiljøetatens svarbrev av 5. mai 2020 ble unntatt offentlighet da Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner samme måned ba MOS om innsyn i dokumentet.
I byrådets forslag av oktober 2020 til planprogram for kommuneplanens arealdel ble saken omtalt slik: «Akerselva med store natur- og kulturverdier renner gjennom noen av de tettest befolkede bydelene i Oslo. […] Det skal utredes om det langsiktige vernet av Akerselva […] bør styrkes ytterligere.»
Bydel Sagene purret i februar 2021 Byrådsavdeling for byutvikling og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel på en tilbakemelding på bydelenes brev av 2018 og 2019. Purrebrevet ble av Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) 16. april 2021 videresendt Plan- og bygningsetaten (PBE) «som rett adressat». BYMs brev av 5. mai 2020 ble samtidig oversendt PBE som vedlegg. Ettersom BYUs brev m/vedlegg ble sendt i kopi til Bydel Sagene, ble Bymiljøetatens brev fra 2020 nå offentlig tilgjengelig.
Behov for styrket bevaringsregime
I brevet av 5. mai 2020 sier Bymiljøetaten seg «enig i bydelenes beskrivelse av situasjonen med at stadig nye reguleringsplaner undergraver Akerselva miljøpark og er i strid med bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplanen. Vi har inntrykk av at Plan- og bygningsetaten i varierende grad legger vekt på kommunedelplanen. Det kan skyldes at planen er gammel (vedtatt av bystyret i 1990), vurderes som utdatert eller at intensjonene og føringene er tatt inn i kommuneplanen. Det understreker behovet for et styrket bevaringsregime for miljøparken.»
Tommelen ned for landskapsvernområde
Bymiljøetaten har vurdert forslaget om landskapsvernområde, men mener at det ikke er riktig verneform for Akerselva. Etaten peker på at både verneforskrift og forvaltningsplan som regel er ganske restriktive i tradisjonelle landskapsvernområder, og skriver: «I Akerselva miljøpark må det i store deler drives en park- og bymiljøskjøtsel. Det betyr bl.a. at det blir behov for å hogge enkelte trær og fjerne/rydde annen vegetasjon. I deler av parken er det også plener som slås, turveg som brøytes/feies osv. Det byr på utfordringer i et landskapsvernområde, og er nok også delvis i konflikt med grunnprinsippene i denne verneformen.»
Et alternativ til å bruke naturmangfoldloven er, slik som foreslått av bydelene, å ta føringene i KDP Akerselva miljøpark inn i en revidert arealdel av kommuneplanen, skriver Bymiljøetaten.
Kommunedelplanen må revideres
Bymiljøetaten mener at KDP Akerselva miljøpark er for lite forpliktende, at bestemmelsene i planen er for svake, dvs. ikke tilstrekkelig omfattende, og at det er behov for en revisjon og styrking av kommunedelplanen.
BYM skriver videre: «Viktige tema som kantsoner og byggefrie soner mot elva, turveg, vegetasjon og biologisk mangfold generelt samt elva som bylivsgenerator, klimabuffer og fordrøyer av flomvann er ikke med. Temaene omtales til en viss grad i retningslinjene, men de er bare veiledende. Vår anbefaling er derfor at det startes et arbeid med å revidere kommunedelplanen for å få et kraftigere verktøy med tydelige, juridisk bindende bestemmelser.»
Bymiljøetaten har ingen sterke synspunkter på om dette skal gjennomføres i form av en ny, revidert kommunedelplan eller en områderegulering. Etaten peker imidlertid på at «i en kommunedelplan kan det legges inn hensynssoner og områder for bevaring, mens områderegulering gir mulighet for ekspropriasjon».
Trenger forvaltningsplan
Bymiljøetaten ser også behovet for en overordnet plan for skjøtsel og forvaltning av miljøparken. Det eksisterer i dag ingen helhetlige, gjennomgående retningslinjer eller føringer. Bymiljøetaten mener derfor at bydelenes forslag bør følges opp i form av en forvaltningsplan med et tiltaksprogram, og viser bl.a. til at bydelene har pekt på behov for forbedret vannkvalitet, styrket biologisk mangfold, stille soner, belysning, rasteplasser/toalett, sammenhengende turveinett på begge sider av elva, bedre skilting og oppgradering både av turvei og atkomster til elva. Dette synes også å passe godt inn i en forvaltningsplan. I tillegg bør rassikring, eventuelle badeplasser og rammer for båtbruk (robåt, kajakk) være tema, skriver etaten.
Bymiljøetatens konklusjon
I brevet av 5. mai 2020 konkluderer Bymiljøetaten slik:
«BYM ser behov for et bedre vern av Akerselva miljøpark for å sikre natur-, frilufts- og kulturverdier, og hindre videre nedbygging av elvenære arealer. Vi støtter tanken om å ta bestemmelser fra kommunedelplanen for Akerselva inn i kommuneplanens arealdel, men det bør først skje etter en omfattende revisjon der planen i større grad blir juridisk bindende. Dette kan eventuelt også skje ved en områderegulering. PBE bør få hovedansvaret for denne oppgaven. Det bør også lages en forvaltningsplan med et tiltaksprogram som bør legges til BYM. I disse prosessene er medvirkning fra kommunale aktører, interesseorganisasjoner og private sentralt.»
Gledelig initiativ
Are Eriksen (bildet) er leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner. Han hilser initiativet om et sterkere vern av Akerselva velkommen:
– Det er flott at bydelene som sogner til Akerselva har gått sammen om å løfte fram denne viktige saken. I likhet med oss har de sett hvordan presset på arealene langs Akerselva har økt de siste årene, og spesielt etter at Kommuneplan 2015 avsatte store arealer langs elva til utviklingsområder. Bymiljøetatens brev av 5. mai 2020 gir håp om et styrket vern av miljøparken, men det gjenstår å se i hvilken utstrekning PBE og byrådet vil følge opp alle de gode elementene i Bymiljøetatens brev.
Eriksen er enig i Bymiljøetatens vurdering om at regulering som landskapsvernområde etter naturmangfoldloven ikke er veien å gå, og at det vil være bedre med en omfattende revisjon og styrking av KDP Akerselva miljøpark der planen i større grad gjøres juridisk bindende:
– Områdevern etter naturmangfoldloven gir et varig vern, til forskjell fra planer vedtatt etter plan- og bygningsloven, og er dermed i utgangspunktet gunstig, men er i praksis stort sett uegnet innenfor byggesonen. Et eventuelt landskapsvernområde ville bare kunne omfatte en brøkdel av det ca. 2 660 dekar store arealet som i dag omfattes av KDP Akerselva miljøpark, i beste fall partiet langs elvas øvre del fra Maridalsoset til Grandalen. Og selv i det området ville det vært krevende å utarbeide en egnet verneforskrift og en god forvaltningsplan.
Miljøforeningens leder er skjønt enig med Bymiljøetaten i at de bindende bestemmelsene i KDP Akerselva miljøpark er altfor få, og påpeker at selv de få juridisk bindende bestemmelsene som tross alt finnes, til stadighet settes til side, selv om bystyret så sent som i 2015 vedtok at KDP Akerselva miljøpark (1990) fortsatt skal gjelde:
– Retningslinjene i kommunedelplanen om å bevare utsynet til parken og bylandskapet fra viktige utsiktssteder, og om å bevare siktlinjer fra parken til viktige landskapstrekk og bygninger i omgivelsene, er regelmessig blitt brutt. Fire siktsektorer ble vurdert som så viktige at det ble utarbeidet juridisk bindende bestemmelser om byggehøyde for dem i kommunedelplanen. I tre av disse fire siktsektorene er bestemmelsen om byggehøyde brutt. I byggesaker har PBE heller ikke hatt betenkeligheter med å gi dispensasjon fra den bindende bestemmelsen i KDP Akerselva miljøpark om at prosjekter som er i strid med kommunedelplanen eller gjeldende regulering, må behandles som reguleringssak.
Eriksen støtter varmt bydelenes og Bymiljøetatens ønske om en overordnet, helhetlig og langsiktig plan for skjøtsel, forvaltning og oppgradering av miljøparken, og understreker spesielt behovet for grundig kartlegging, vern og styrking av det biologiske mangfoldet i og langs Akerselva. Langs store deler av elva finnes det nesten ikke lenger vegetasjon i kantsonene, bortsett fra enkelte gjenværende større trær som ryker over ende etter hvert som jorda eroderes under trærnes røtter ved flom. Denne utviklingen må reverseres. Miljøforeningens leder påpeker også nødvendigheten av forbud mot ferdsel på øyene i elva i hekketiden for fuglene.
Urovekkende av byrådet
Eriksen avrunder samtalen på følgende måte:
– Det var en gledens dag da byrådserklæringen av 22. oktober 2019 slo fast at byrådet vil styrke vernet av Akerselva miljøpark og ikke vil tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs Akerselva. At byrådet 7. april 2020 anbefalte Avantors planer for et 70 meter høyt bygg plassert ute i Akerselvas historiske løp, og lot Bymiljøetatens brev av 5. mai 2020 om styrket vern av Akerselva bli liggende et helt år før brevet ukommentert, dvs. uten noen føringer for oppfølgingen av brevet, ble oversendt PBE, er imidlertid illevarslende.
Nå gjenstår det å se om byrådet virkelig leverer på løftene, sier han.
– Det burde være en selvfølge at løftene innfris i den nye arealdelen av kommuneplanen, og at arbeidet med å styrke vernet av Akerselva miljøpark ikke skyves ut i det uvisse. Byrådet kan ikke vente med å ta inn bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel til en ny kommunedelplan eller områderegulering for Akerselva miljøpark er utarbeidet og vedtatt.