Hva skjer i Bentsebrugata 13 F-J?

I 1966 vedtok kommunen å fylle igjen halve Akerselva fra Lilleborgbrua ned til Bentsebrugata 13 F-J for å kunne etablere park i det grønne området på kartet og forlenge den 3 meter brede (gule) gangveien sørover på østsiden av Akerselva helt ned til Bentsebrua i den offentlige parken på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Det ble ikke noe av gangveien på 1960-tallet, men i 1990 regulerte bystyret inn en gang- og sykkelvei i friområdet på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J i KDP Akerselva miljøpark. I 2020 gjør et boligprosjekt i Bentsebrugata 13 F-J det i praksis umulig å etablere denne gang- og sykkelveien.

Enerhaugen Arkitektkontor AS søkte i 2018 om rammetillatelse til bruksendring, ombygging og påbygging av Bentsebrugata 13 F-J på vegne av tiltakshaver B13 utvikling AS. Plan- og bygningsetaten (PBE) ga byggetillatelse, men Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum påklaget rammetillatelsen.

De to foreningene påpekte blant annet at partiet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva er svært trangt, og at innsetting av høye vinduer i kjelleretasjen i praksis umuliggjør at regulert gang- og sykkelvei får universell utforming, ettersom gang- og sykkelveien da vil måtte legges lavere i terrenget siden den må legges helt inntil den nordøstre bygningen hvor det er aller trangest.

Privatiseres

Det ble videre påpekt at bruksendring til bolig vil føre til at det regulerte friområdet langs elva privatiseres, noe som er i strid med føringene i KDP Akerselva miljøpark, at kjøreatkomstene til eiendommen beslaglegger store deler av friområdet langs elva, og at påbygget er i strid med retningslinjen i § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse innenfor en sone på minimum 20 meter fra elva.

Foreningene anmodet PBE om å omgjøre vedtaket og be utbygger utarbeide detaljreguleringsplan for boligprosjektet.

Byggetillatelsen oppheves av Fylkesmannen

PBE fastholdt sitt vedtak. Dermed gikk klagen til Fylkesmannen for avgjørelse.

Fylkesmannen i Oslo og Viken konkluderte i oktober 2019 med at klagen har ført fram og opphevet kommunens vedtak om å gi rammetillatelse til ombygging og påbygging av eksisterende bygningsmasse. «Kommunen må behandle saken på nytt», skrev Fylkesmannen i brevet til PBE.

PBE følger ikke opp Fylkesmannens vedtak

Da ingenting skjedde hos PBE, samtidig som ombyggingen til boliger fortsatte for fullt, minnet de to foreningene i brev av 16. juni 2020 PBE om at «Fylkesmannen har opphevet rammetillatelsen» for boligprosjektet, og at «Fylkesmannen har krevd at kommunen behandler søknaden om rammetillatelse til ombygging og påbygging av bygningsmassen i Bentsebrugata 13 F-J på nytt».

Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum orienterte samtidig Byrådsavdeling for byutvikling om at det er «gått nesten 8 måneder uten at PBE har behandlet saken på nytt, og uten at PBE har gitt pålegg om stans i arbeidet. Bygningsmassen er allerede påbygd med én etasje pluss takoppbygg.»

PBE følger ikke opp byrådsavdelingens brev

Byrådsavdelingen tok umiddelbart affære og la i brev til PBE av 18. juni 2020 til grunn at PBE besvarer henvendelsen fra Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum, orienterer de to foreningene om status og videre behandling av saken, og sender byrådsavdelingen en kopi av etatens svarbrev til foreningene.

I et nytt og omfattende brev til PBE av 3. desember 2020 påpeker de to foreningene at «nesten seks måneder etter byrådsavdelingens brev til PBE har etaten verken orientert oss om status eller om den videre behandlingen av omsøkt tiltak».

Etter selv å ha sjekket status i saken finner de to foreningene at PBE har rådet utbygger til å søke om et omfattende sett av dispensasjoner fra arealformål i Kommuneplan 2015, soneplanen og to ulike kommunedelplaner, og fra krav i KDP Akerselva miljøpark om å behandle boligprosjektet som detaljreguleringsplan.

Friområdet privatiseres og annekteres av utbygger

I brevet begrunner foreningene hvorfor byggeprosjektet fører til en privatisering av det regulerte friområdet, og finner at «boligprosjektet er et kroneksempel på hvordan det ikke bør gjøres, og et alvorlig brudd på retningslinjen i KDP Akerselva miljøpark om at privatisering av rekreasjonsområdene må unngås».

Jf. retningslinjen i kommunedelplanen om at boliger «bør ikke lokaliseres slik i forhold til elva og parken eller gis en slik utforming at det fører til ‹privatisering› av rekreasjonsarealene. Offentlighetens ferdsel og trivsel har prioritet.»

I kjelleretasjen på fotoet under har utbygger allerede satt inn sju nye, høye vinduer inn til fire soverom på elvesiden av bygget nettopp der hvor det er regulert inn gang- og sykkelvei i det aller smaleste partiet mellom elva og bebyggelsen.

I dette bygget og i midtbygget vil man se rett inn i henholdsvis fire og seks soverom i kjelleren fra det regulerte friområdet som ligger helt inntil vinduene.

Her føler man seg uønsket 24/7. Dette blir et utrivelig sted å oppholde seg og bevege seg igjennom for alle andre enn beboerne. Utbygger har i praksis annektert det regulerte friområdet på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J til fordel for de fremtidige beboerne i disse leilighetene.

Utbygger gjengir Fylkesmannens syn feil

I brevet av 3. desember 2020 til PBE dokumenterer foreningene også at utbygger har lagt fram et selektivt, mangelfullt og ensidig utvalg av dokumentasjon for PBE i spørsmålet om godkjenningsstatus for eksisterende kjøreatkomster til eiendommen.

Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum har nylig også oppdaget at utbygger i november 2020, under henvisning til at kjøreatkomsten til eiendommen tidligere er godkjent av kommunen, to ganger selv har kontaktet Fylkesmannen for å få omgjort Fylkesmannens vedtak av oktober 2019, men at Fylkesmannen begge gangene skriftlig har avslått begjæringen om å omgjøre vedtaket.

Utbygger må dermed søke PBE om dispensasjon for kjøreatkomsten til eiendommen, dvs. både fra arealformålet i kommuneplanen og kommunedelplanen og fra kravet i KDP Akerselva miljøpark om å utarbeide detaljreguleringsplan.

I brev til PBE av 1. desember 2020 har utbygger feilaktig opplyst at det etter Fylkesmannens syn vil være grunnlag for å gi dispensasjon for kjøreatkomsten.

Søknadene om dispensasjon bør avslås

I et oppfølgingsbrev til Byrådsavdeling for byutvikling av 10. desember 2020, med kopi til Fylkesmannen og PBE, redegjør de to foreningene for utbyggers kontakt med Fylkesmannen om kjøreatkomsten, omtaler selv gang- og sykkelveiproblematikken og privatiseringen av det regulerte friområdet, og skriver:

«Etter vårt syn er det helt avgjørende at tiltaket behandles som detaljreguleringsplan og ikke som byggesak. Vi anmoder derfor byrådsavdelingen om å instruere PBE om å avslå søknadene om dispensasjon, dvs. ikke gi rammetillatelse for tiltaket, og i stedet anbefale utbygger å utarbeide forslag til detaljreguleringsplan for eiendommen og tilstøtende friområde langs Akerselva.»

Les hele uttalelsen her.

Les oppfølgingsbrev til byrådsavdeling for byutvikling her.

Saksinnsyn

Dette innlegget ble publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru, Uttalelser. Bokmerk permalenken.