Den tysk-norske skolen i Oslo, som har både tyske og norske elever, har lenge hatt behov for å finne nye lokaler, men har ikke funnet å kunne takke ja til et eneste av de mange lokaliseringsalternativene som kommunen har lansert for skolen de siste årene.
Etter å ha lett på det private leiemarkedet har Den tysk-norske skolen kastet sine øyne på Sandakerveien 24 D, som eies av Myren Eiendom og ligger langs Akerselva på Myraløkka, jf. fotoet over.
Behov for ombygging og nye bygg
Bygningene skal bygges om for skolens behov, til barnehage og skole for 1.–9. klassetrinn, noe som medfører at dagens leietakere må flytte ut. Mellom eksisterende bygg planlegges det oppført to nye bygg som skal fungere som inngangssoner, vrimleområder, kantine m.m.
Lagerskuret i én etasje sørvest på tomta ønsker eier å rive og erstatte med et nytt og langt større bygg for Den tysk-norske skolens videregående skole.
Den tyske ambassadøren tar affære
Etter at eier fikk beskjed fra Plan- og bygningsetaten (PBE) om at en omregulering av hele eiendommen sannsynligvis vil være nødvendig, skrev Den tyske ambassadøren et brev til byrådsleder Raymond Johansen (A), opplyste at skolen ikke har tid til å vente på en omreguleringsprosess som «kan ta flere år», ettersom skolens situasjon er akutt på grunn av «utgående leiekontrakter som ikke kan forlenges».
Ambassadøren ba kommunen om «en rask behandling av saken i Plan- og bygningsetaten […] for å unngå at skolen kommer i en situasjon hvor den ikke har lokaler for å drive undervisningen videre».
Byutviklingsbyråden instruerer PBE
Byråd Hanna E. Marcussen (MDG) presiserte deretter overfor PBE «at det er viktig at det legges godt til rette for skolens fortsatte virksomhet», vurderte «at skoleformål i Sandakerveien 24 D – Myrens verksted kan være en god løsning» og instruerte PBE om å følge opp Den tysk-norske skolens initiativ «på best mulig måte […] innenfor de rammer som plan- og bygningslovgivningen gir».
I brevet til PBE skrev byutviklingsbyråden videre: «Prosjektet gjelder skole og barnehage som skal gis prioritet. Plan- og bygningsetaten bes om å prioritere saksbehandlingen slik at fremdriften blir best mulig, og tar høyde for Den tysk-norske skoles behov for raske avklaringer.»
PBE følger ordre
Allerede fire dager senere signaliserte PBE i en prinsipputtalelse at «etablering av barnehagen og skolens 1.–4. trinn innenfor deler av eksisterende bygningsmasse, kan behandles som byggesak og omsøkes midlertidig på eiendommen», mens «etablering av varig skole og barnehage […] krever ny detaljregulering/omregulering av eiendommen».
Prosjektet ble dermed splittet opp i en byggesak som kunne behandles raskt, og en plansak som ville ta noe lenger tid, og også omfatte 5.–12. klassetrinn, herunder nybygget sørvest på tomta for Den tysk-norske skolens videregående skole.
I prinsipputtalelsen skrev PBE videre: «Plan- og bygningsetaten mener at på-/ombygging eller riving av eksisterende bebyggelse nærmest Bentsebrua i kombinasjon med nybygg må vurderes for å oppnå bedre utnyttelse. I tillegg vil vi oppfordre til at man ser på muligheter for endringer av industribebyggelsen fra 1980-tallet, selv om denne er regulert til bevaring. Etaten mener at det kan bygges høyere enn regulert på eiendommen, uten at det går på bekostning av verne- og naturverdier i nærområdet.»
Brev til byråden unntas offentlighet
I brev av 21. november 2019 til byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen påpekte Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) at det ikke bare i plansaken, men også i byggesaken skal oppføres ny bebyggelse innenfor det byggefrie beltet på 20 meter langs Akerselva: «Begge byggeprosjektene er i strid med retningslinjen i § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse «innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp», og i strid med byrådsplattformen 2019–2023 der det fremgår at byrådet vil «ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag».»
I brevet minnet de to foreningene byråden om reguleringshistorikken for den sørvestre delen av Sandakerveien 24 D der Den tysk-norske skolens videregående skole planlegges oppført. Oslo Elveforum og MAV påpekte at dette området var regulert til friområde i hele perioden 1977–2013, bortsett fra i perioden 1987–1990, dvs. i 33 av de 36 årene forut for 2013, og på nytt bør reguleres til friområde.
Foreningene viste i brevet til at PBE forut for bystyrebehandlingen i 2013 hadde fremmet et eget planalternativ om fortsatt regulering til friområde, et forslag som ved offentlig ettersyn ble støttet av blant andre Bydel Sagene, Byantikvaren, Bymiljøetaten og Fylkesmannen. Ved bystyrets behandling av plansaken i 2013 stemte 27 av bystyrets 59 medlemmer for regulering til friområde: A, SV, R og MDG. Oslo Elveforum og MAV konkluderte slik i brevet til byråden: «Det er på høy tid at denne delen av Sandakerveien 24 D reguleres til friområde i samsvar med KDP Akerselva miljøpark og de nåværende byrådspartienes stemmegivning i 2013.»
Hanna E. Marcussen valgte å unnta brevet offentlighet i byrådets postjournal (2015/4023-25).
Byggesak i strid med plan- og bygningsloven
Også foreningenes merknadsbrev av 19. desember 2019 til rammesøknaden (byggesaken) for Sandakerveien 24 D er blitt skjermet for offentlig innsyn i byrådets postjournal (2015/4023-26).
I dette merknadsbrevet argumenterer Oslo Elveforum og MAV for at vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven § 19-2 ikke er oppfylt for noen av de fire søknadene om dispensasjon i byggesaken, og at PBE følgelig ikke kan gi rammetillatelse for omsøkt tiltak i Sandakerveien 24 D.
Det er søkt om dispensasjon 1) fra krav i KDP Akerselva miljøpark om at tiltak som er i strid med kommunedelplanen, må behandles som reguleringssak, 2) fra byggegrense på gjeldende reguleringskart, 3) fra hensynssone «spesialområde bevaring» og 4) fra underformålene «industri, kontor, lager» til reguleringsformålet «spesialområde bevaring».
De to foreningenes merknader ved planoppstart
I innspillsbrev om plansaken av 2. januar 2020 til Derlick Arkitekter AS har Oslo Elveforum og MAV følgende merknader til oppstart av arbeid med detaljregulering og parallell byggesaksbehandling for Sandakerveien 24 D på Myraløkka:
- Plan- og bygningsloven § 1-7 tillater ikke felles plan- og byggesaksbehandling i denne saken
- Oppstart bør kunngjøres på nytt med korrigert og langt mer utfyllende informasjon
- Eiendommens sørvestre del bør reguleres til friområde i tråd med tidligere regulering
- Planforslaget er i strid med § 13.3 i Kommuneplan 2015 og byrådsplattformen 2019–2023
- Den tysk-norske skolen er så stor at konsekvensene for Akerselva miljøpark er uakseptable
Atkomsten til elveplattformen må opprettholdes
I dette innspillsbrevet skriver de to foreningene at det nye mellombygget mellom de to byggene lengst nordøst i planområdet vil «blokkere allmennhetens tilgang til den flotte utsiktsplattformen som henger ut over elva og gir et unikt utsyn til Akerselva, Myradammen og den vernede bygningsmassen langs sørøstre side av elva på strekningen fra Bentsebrua til NRK Østlandssendingen».
Oslo Elveforum og MAV skriver videre at «mellombygget vil […] være i strid ikke bare med passusen i retningslinjen i § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse innenfor en sone på minimum 20 m fra vannkant for hovedløp, men også i strid med passusen i samme retningslinje om at de byggefrie beltene, så langt som mulig, bør være allment tilgjengelige der dette ikke kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier».
Foreningene skriver videre: «Utsiktsplattformen er et yndet stoppested under guidede vandringer langs Akerselva og for alle som går langs elva. Det er svært viktig at dagens gangpassasje ut til utsiktsplattformen ikke bygges igjen. Området på motsatt side av elva, som gir noe av det samme utsynet, er lite benyttet av turgåere ettersom gang- og sykkelveien som ble lagt inn på sørøstsiden av Akerselva fra Lilleborg til NRK Østlandssendingen på plankartet i KDP Akerselva miljøpark (1990), ikke er blitt anlagt.»
Allmennheten har hatt fri tilgang til plattformen ved elvebredden de siste 20 årene, og har tinglyst rett til fri ferdsel over eiendommen Sandakerveien 24 D.
Området gjerdes inn
Den nordøstre delen av eiendommen (barnehagen og ballbanen) vil bli gjerdet inn med høye gjerder. Det sies at den midtre og sørvestre delen av eiendommen (skolen) ikke vil bli gjerdet inn, men skolegården og inngangen til barneskolen er lagt rett ved en bred åpning ned mot Akerselva der elevene kan gå ned til elva i friminuttene, og hvor det også er planer om gangvei langs elva for skoleelevene.
Sannsynligheten er stor for at hele eller store deler av skolegården, etter krav fra engstelige foreldre, relativt raskt gjerdes inn av frykt for at de yngste elevene skal havne i elva. Da er ikke veien lang til et sammenhengende gjerde langs turveien forbi hele eiendommen Sandakerveien 24 D.
Dette vil i praksis frata allmennheten retten til fri ferdsel over eiendommen, selv om retten formelt sett fortsatt vil være ivaretatt utenfor barnehagens åpningstider og skoletiden, dvs. på kveldstid og i helgene, for de som tar seg bryet med å åpne og lukke alle portene i gjerdene.
Altfor små utearealer
Selv om utearealer både i bratt terreng, på tak og under bygg er tatt med ved beregningen av uteareal pr. elev og pr. barnehagebarn, er utearealene kun halvparten av det som er anbefalt. PBE har selv vurdert at tomta har «et betydelig underskudd på utearealer» sett opp mot behovet til Den tysk-norske skolen.
Av landskapsplanen fremgår det at både barnehagens og skolens utearealer i all hovedsak kun er ei smal stripe mellom bygningsmassen og skråningen opp mot turveien og friområdet på Myraløkka, selv om noe av den til dels svært bratte skråningen vil kunne benyttes som uteareal. Det er derfor grunn til å forvente at friområdet vil bli mye brukt både av barnehagebarna og skoleelevene.
Dagens brukere av parken fortrenges
I innspillsbrevet skriver Oslo Elveforum og MAV at barnehagebarna og skoleelevene «vil kunne oppleves som et forstyrrende element på dagtid av de som søker ro og avkobling i friområdet på Myraløkka, og spesielt av alle som i dag slår seg ned på plenen vår og sommer, enten formålet er soling, romanlesing, eksamenslesing eller en hyrdestund. For noen vil det oppleves som ubehagelig, ja rett og slett invaderende, dersom elever og barnehagebarn tar parken i bruk i stort omfang, noe en må regne med at de kommer til å gjøre.»
De to foreningene skriver videre at «problemet vil forsterkes kraftig når elevene på 5.–12. klassetrinn flytter inn i Sandakerveien 24 D fra 2022 og elevtallet i skolen øker fra 152 til 399, slik Den tysk-norske skolen ønsker. Faren er da overhengende for at mange som i dag bruker parken, vil oppleve parken som utrygg når gjenger av større skoleelever tar den i bruk.» Å slå seg ned på plenen i friområdet vil bli langt mindre attraktivt. Dagens brukere av parken fortrenges fra Myraløkka.
Konsekvensene for Akerselva miljøpark er for store
Are Eriksen, leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner, sier i en kommentar at Den tysk-norske skolen, med sine i alt nesten 600 barnehagebarn, skoleelever og ansatte, dessverre er så stor at det ikke lar seg gjøre å lokalisere barnehagen og skolen i Sandakerveien 24 D uten at dette får svært uheldige konsekvenser for Myraløkka og Akerselva miljøpark.
Han trekker her også fram planene om å hogge ned flere av trærne, og kappe tykke sidestammer og grener på andre trær, innenfor hensynssonen «bevaring av naturmiljø» langs Akerselva, for at eier skal kunne oppføre det nye bygget for Den tysk-norske skolens videregående skole. Eriksen minner om at gjeldende regulering for hensynssonen kun tillater «mindre opprensking av vegetasjonen», ikke felling av store trær og kapping av stammer og grener på trær.
Som Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner tilføyer i innspillsbrevet av 2. januar 2020: «Med foreslått uteareal under det nye bygget for den videregående skolen, og vist gangforbindelse langs elva helt ut mot hensynssonen på landskapsplanen, vil det nødvendigvis i praksis måtte gå hardt ut over vegetasjonen i hensynssonen «bevaring av naturmiljø». Jf. at denne gangforbindelsen langs elva også vil være den korteste veien til skoleinngangen for alle videregående elever som kommer til skolen via Myrabrua.»
«Å tillate foreldre som er avhengig av å frakte barn i bil til barnehagen og skolen å sette av barna i rundkjøringen innenfor friområdet på østsiden av Akerselva, dvs. rett sør for Myrabrua, er heller ikke spesielt heldig», fortsetter miljøforeningens leder: «Det er jo her den etterlengtede badeplassen på Myraløkka etter all sannsynlighet vil bli etablert, og biltrafikk går dårlig sammen med soling og badeliv.»
Hvis planene ikke endres, blir de stoppet
Are Eriksen minner om at byrådet i byrådsplattformen for perioden 2019–2023 har klargjort at byrådet ikke vil tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs Akerselva, og at byrådet vil «styrke vernet av Akerselva miljøpark».
«Prosjektet til Den tysk-norske skolen er i strid med begge disse punktene i byrådsplattformen», fortsetter miljøforeningens leder, «men i denne saken gikk byrådet dessverre høyt på banen fem måneder før byrådsplattformen ble vedtatt, og det gjør saken vanskelig for byrådet. Hvis byråd Hanna E. Marcussen ikke allerede har hvisket den nye etatsdirektøren for PBE i øret at byrådet ikke vil ha innvendinger mot at etaten avslår rammesøknaden i byggesaken under henvisning til plan- og bygningsloven § 19-2 eller til byrådsplattformens forbud mot nye bygg i de byggefrie beltene langs byens vassdrag, bør hun snarest gjøre det.»
Dersom PBE skulle finne på å gi rammetillatelse i den omsøkte byggesaken, tar Eriksen det for gitt at Fylkesmannen vil oppheve kommunens vedtak etter at Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har påklaget vedtaket.
Et redusert skoleprosjekt er akseptabelt
«Dersom rammesøknaden endres», avslutter miljøforeningens leder, «er det tenkelig at de to foreningene ikke bare vil kunne akseptere, men til og med vil kunne anbefale at rammetillatelse gis. Det forutsetter imidlertid
- at planene om mellombygget trekkes i byggesaken
- at allmennheten sikres fortsatt tilgang til utsiktsplattformen over elva ikke bare på kveldstid og i helgene, men også på dagtid i skolens og barnehagens åpningstider
- at også gjenværende leietakere i bygningsmassen får pålegg av eier om å parkere i parkeringshus øst for Akerselva
- at alt areal på eiendommen foran byggene F2, F3 og F4 tas i bruk som uteareal for barnehagen og skolens 1.–4. klassetrinn, med unntak av areal som må avsettes til gangarealer for å ivareta allmennhetens rett til fri ferdsel over eiendommen fra Myrabrua til undergangen under Bentsebrua til alle døgnets tider
- at Den tysk-norske skolen aksepterer at det ikke åpnes for at skolens 5.–12. klassetrinn kan flytte inn på eiendommen når plansaken utarbeides, og
- at Myren Eiendom aksepterer at den sørvestre delen av planområdet omreguleres til friområde i plansaken og at lagerskuret F1 rives uten at det oppføres ny bebyggelse.»
Les mer om saken
Les den tyske ambassadørens brev til byrådsleder Raymond Johansen 5. februar 2019.
Les byråd Hanna E. Marcussens instruks til PBE av 27. mai 2019.
Her kan du lese foreningenes brev av 19. desember 2019 der vi konkluderer med at PBE ikke kan gi rammetillatelse for byggesaken i Sandakerveien 24 D uten å bryte plan- og bygningsloven. Også dette brevet har byrådet unntatt offentlighet.
Her kan du lese foreningenes innspillsbrev av 2. januar 2020 om reguleringssaken, der vi påpeker at planforslaget vil få svært uheldige konsekvenser for Myraløkka og Akerselva miljøpark.
Her kan du lese brev av 6. januar 2020 der foreningene spør om eier planlegger å bygge på eksisterende bygg i høyden, eller rive bygget nærmest Bentsebrua og oppføre et nytt og høyere bygg samme sted.
Les om starten på denne saken på PBEs saksinnsyn.
Les om byggesaken på PBEs saksinnsyn.
Les om reguleringssaken på PBEs saksinnsyn.