Frysja industriområde står foran store endringer. Området som grenser til Akerselva i øst, Brekke gård i vest og til Kjelsåsveien i nord og Svensenga i sør, er nå i hovedsak et industriområde. I Kommuneplanen 2015 «Oslo mot 2030» er Frysja industriområde utpekt som ett av flere utviklingsområder i ytre by.
Plan- og bygningsetaten (PBE) anslår at det er mulig å bygge mellom 1500 og 2000 nye boliger innenfor området. OBOS er én av utbyggerne og skal bygge ca. 900 leiligheter i den vestlige delen.
Befaring
Den 8. november ble det gjennomført en befaring for byplanleggere i PBE, arkitekter, landskapsarkitekter, økologer m.m. i forbindelse med planlegging av en allmenning gjennom utbyggingsområdet og en ny gangbro over elva. Per Østvold, nestleder i Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) deltok i befaringen.
– For MAV er det svært viktig at alle nye bygninger trekkes minimum 20 meter bort fra Akerselva, at byggehøydene mot elva holdes lave, og at privatisering av rekreasjonsområdene langs elva unngås, understreker Østvold.
Verneverdig krattskog
– Det grønne beltet langs elva må opprettholdes. Utbygging i dette området må ta hensyn til den verneverdige krattskogen langs elva. Spesielt har sumpområdet i den sørlige delen flere relativt sjeldne arter.
Østvold viser til rapporten «Botanisk diversitet ved Akerselva», skrevet av Oddmund Ytrehorn og Siri Rui i 2006. Rapporten understreker at det verken må hugges, ryddes eller plantes nye trær i grøntområdet langs elva.
Dette understrekes også i VPOR Frysja: I samsvar med kommunedelplan for Akerselva miljøpark foreslås at «… elverommet langs Akerselva ivaretas som et viltvoksende og urørt naturområde, men samtidig gjøres tilgjengelig for allmennheten ved å tilrettelegge for opphold med sitteplasser (benker, sitteelementer, nedtrapping mot elva), belysning, avfallsbeholdere og tydelige gangsoner». Men dette er hensyn som står i motstrid til hverandre.
Østvold er også opptatt av plassering av en planlagt ny gangbru over Akerselva: – En ny gangbru må ikke bli et gjerde i krattskogen langs elva.
Vannføring
Han viser også til den sterkt variable vannføringen i elva. Hittil i november måned har vannføringen vært på mellom 2 og 5 m3 i sekundet. Dette er svært lite sammenliknet med storflommen i 1987, da vannføringen var på 42 m3 i sekundet. I følge Vann- og avløpsetaten (VAV) er dette det maksimale av hva elva tåler, hvis man skal unngå store ødeleggelser.
– I framtida må vi forvente større vannføring enn ved flommen i 1987, noe som understreker behovet for å beholde trær og kratt langs elvebreddene, sier Østvold.
MAV har i et merknadsbrev til VPOR Frysja påpekt at de tre historiske bekkene i Frysjaområdet bør gjenåpnes. Gjenåpning av lukkede bekker var ikke tema for befaringen.
VPOR Frysja
Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) er en overordnet plan for de offentlige rommene. VPOR sier ikke noe om arealbruk, utnyttelse og byggehøyder. Disse temaene håndteres i påfølgende detaljreguleringer på bakgrunn av føringer fra kommuneplanen 2015. VPOR for Frysja skal være veiledende for den videre planlegging, byggesaksbehandling og opparbeiding av området.
Planarbeidet med VPOR Frysja ble igangsatt i 2014 som oppfølging av kommuneplanen 2015, men også på bakgrunn av flere initiativer fra utbyggingsselskaper, som ønsket boligutbygging.
Av oversendelsesdokumentet til bystyret framgår det at byrådet mener at forholdet til Akerselva er godt ivaretatt i planen og at forholdet styrkes ved at det etableres en allmenning, to parkdrag og en ny gangbro over Akerselva.
Under bystyrets behandling av VPOR Frysja i juni 2017 ble det etter forslag fra Rødt vedtatt at ved behandling av reguleringssaker innenfor området, skal de juridisk bindende planene og arealkartene ligge til grunn, dersom det i VPOR Frysja er angitt mindre grønnstruktur enn i KDP Akerselva miljøpark og Kommuneplan 2015.
Les også:
Det bør gjøres betydelige endringer i VPOR Frysja
Vi aksepterer ikke privatisering av elvebredden på Frysja