Miljøforeningen Akerselvas Venner

Akerselvas Venner

Vern Akerselva Miljøpark

Elvene og bekkene må vies bred plass i Kommuneplan 2017

Bjørvika

I et grundig høringssvar på Oslo kommunes utkast til planstrategi for Oslo 2016–2019 og utkast til planprogram for Kommuneplan 2017 (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), skriver Oslo Elveforum  at foreningen legger til grunn at elvene og bekkenes betydning vil bli viet bred plass i Kommuneplan 2017.

Gjenåpning av lukkede elver og bekker er viktig for trivsel, rekreasjon og biologisk mangfold og for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, påpekes det i høringssvaret.

Les høringssvaret fra Oslo Elveforum

Hoveddokument Planstrategi og planprogram

Vedlegg – Høringsutkast til planstrategi og planprogram

Vassdragsregimet

Oslo Elveforum legger stor vekt at vassdragsregimet i Kommuneplan 2015 må etterleves, og bruker Akerselva som eksempel på at dette ikke er tilfelle i dag:

Akerselva er ett av de to hovedvassdragene i Oslo med størst vannføring og størst bredde på hovedløpet. Vannføringen i Akerselva er mer enn 10 ganger større enn gjennomsnittet for de fem hovedvassdragene med minst vannføring. Elvas bredde og den store vannføringen tilsier at det byggefrie beltet langs Akerselva normalt bør være vesentlig bredere enn 20 m. Et byggefritt belte på kun 20 m, svarende til minstekravet i Kommuneplan 2015, kan bare aksepteres dersom det foreligger svært tungtveiende grunner for det, og bare på korte strekninger langs elva, skriver Oslo Elveforum. 

Langs Akerselva angir kommuneplanen at en del områder skal vurderes for høy utnyttelse. Det gjelder flere utviklingsområder i Indre by og kollektivknutepunktene Oslo S og Nydalen. Disse stedene er det spesielt viktig at det byggefrie beltet langs Akerselva blir vesentlig bredere enn 20 m, og at byggehøydene trappes ned ut mot elva. I motsatt fall vil elverommet fremstå som en canyon med høye, loddrette vegger på begge sider, uten de kvalitetene vi forbinder med et godt, blågrønt byrom. Det er samtidig viktig at de byggefrie beltene langs Akerselva (og andre vassdrag) ikke privatiseres i form av oppholdsarealer for ansatte eller hager for beboere, men blir tilgjengelige for allmennheten.

Privatisering av elverommet

Som eksempel på både for høye byggehøyder og privatisering av elverommet, viser Oslo Elveforum til Waldemars hage rett nedenfor Sannerbrua, som ble bygd ut før Kommuneplan 2015 forelå. Her er gangveien langs Akerselva havnet inne i en lang og smal trakt, stort sett av 3–5 m bredde, med gjerde ut mot elva på den ene siden og et nesten 2 m høyt fengselslignende gjerde inn mot det privatiserte uteområdet for beboerne på den andre siden.

 Oslo Elveforum viser også til Torgbygningen (Nydalsveien 33) langs sørsiden av Gullhaug Torg. Der ga PBE i november 2014 (dvs. lenge etter at Kommuneplan 2015 var lagt ut til offentlig ettersyn) dispensasjon fra en rekke forhold i reguleringsplanen for Nydalsveien 33, herunder fra regulert formål friområde langs Akerselva, regulert byggegrense mot Akerselva og bestemmelsene om byggehøyder. Uten offentlig høring ble det gitt tillatelse til et tilbygg i 5 etasjer ut mot Akerselva i vest. Deler av bygget er lagt mindre enn 2 m fra elvebredden. Samlet byggevolum ble økt med hele 31 %. 

Oslo Elveforum gir ytterligere tre eksempler på forsøk på å privatisere elverommet:

I planforslaget for Sandakerveien 52 som ble lagt ut til offentlig ettersyn i juni 2016, har både utbygger (alt. 1) og PBE (alt. 2) lagt byggegrensen (bygg B) mindre enn 20 m fra Akerselva. 

I planforslaget for Sonja Henies plass 3 (Oslo Plaza) som ble sendt på begrenset høring i april 2016, har både utbygger (alt. 1) og PBE (alt. 2) foreslått store byggevolumer (hovedsakelig i form av påbygg) innenfor det 20 m brede byggefrie beltet langs Akerselva, og også foreslått ny bebyggelse nærmere elva enn i dag. 

Langs den lukkede Torshovbekken, en av Akerselvas to største sidebekker, er to planforslag lagt ut til offentlig ettersyn etter at Kommuneplan 2015 ble vedtatt: Seilduksgata 30 og Hans Nielsen Hauges gate 43. Av dokumentene i disse to sakene fremgår det at verken PBE, BYM eller VAV har vurdert hvorvidt Torshovbekken bør gjenåpnes i forbindelse med utbyggingen.

DSC_0046 – Kopi

Leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner, Are Eriksen (bildet), har vært Oslo Elveforums saksbehandler i høringssaken. Han påpeker at Oslo Elveforum støtter byrådets ambisjon om at kommunen skal øke sin egenplanlegging og aktivt tilrettelegge for ønsket byutvikling.

– I dag er byutviklingen i for stor grad overlatt til private utbyggere, og det selv i et nøkkelområde som Oslo S-området. Den kommunale styringen av byutviklingen er for svak, sier Are Eriksen.

 

 

Elvene og bekkene må vies bred plass i Kommuneplan 2017
Rull til toppen