Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i dag sendt et merknadsbrev til Plan- og bygningsetaten om planforslaget for Akerselvallmenningen nordre del.
I brevet heter det bl.a.:
«I likhet med blant andre Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Oslo Elveforum fraråder vi på det sterkeste alternativ 1 med vannspeil. Vi viser til argumentasjonen hos disse, og skal ikke kommentere alternativ 1 ytterligere, men vil nevne en feil på plankartet for alternativ 1: I tegnforklaringen under ”Grønnstruktur” omtales felt ”A25c”. Det skal være ”B25c”.
For alternativ 2s del er det manglende samsvar mellom reguleringskart og -bestemmelse idet det under omtalen av ”Sone 2 – uteservering” i § 5 heter: ”Innenfor bestemmelsesgrensen skal det etableres uteservering på minimum 120 m2.” Sone 2 på reguleringskartet er snaut 100 m2.
Selv om alternativ 2 er langt bedre enn alternativ 1, har også alternativ 2 en rekke klare svakheter, både mange små og ikke minst én stor og alvorlig svakhet. Det kan nærmest virke som om Bjørvika Infrastruktur egentlig ikke har ønsket å legge fram alternativ 2, og i stedet har brukt tid og krefter på alternativ 1. Vi tolker det i alle fall slik når til dels svært detaljerte reguleringsbestemmelser fra alternativ 1 er blitt en del også av alternativ 2, samtidig som det åpenbart er arbeidet altfor lite med å utvikle et godt og helhetlig grep for gjenåpning av Akerselva i partiet mellom Dronning Eufemias gate og Trelastgata.»
Du kan lese hele brevet her:
______________________________________________________________
Miljøforeningen Akerselvas Venner
Postboks 4492 Nydalen
0403 Oslo
Til Plan- og bygningsetaten
Postboks 364 Sentrum
0102 Oslo
Saksnummer: 200802047 Oslo, 6. februar 2011
MERKNAD TIL PLANFORSLAG FOR AKERSELVALLMENNINGENS NORDRE DEL
Det vises til annonse i Aftenposten 27. desember 2010 der forslag til detaljregulering av Akerselvallmenningens nordre del legges ut til offentlig ettersyn. Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har følgende merknader til planforslaget:
I likhet med blant andre Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Oslo Elveforum fraråder vi på det sterkeste alternativ 1 med vannspeil. Vi viser til argumentasjonen hos disse, og skal ikke kommentere alternativ 1 ytterligere, men vil nevne en feil på plankartet for alternativ 1: I tegnforklaringen under ”Grønnstruktur” omtales felt ”A25c”. Det skal være ”B25c”.
For alternativ 2s del er det manglende samsvar mellom reguleringskart og -bestemmelse idet det under omtalen av ”Sone 2 – uteservering” i § 5 heter: ”Innenfor bestemmelsesgrensen skal det etableres uteservering på minimum 120 m2.” Sone 2 på reguleringskartet er snaut 100 m2.
Selv om alternativ 2 er langt bedre enn alternativ 1, har også alternativ 2 en rekke klare svakheter, både mange små og ikke minst én stor og alvorlig svakhet. Det kan nærmest virke som om Bjørvika Infrastruktur egentlig ikke har ønsket å legge fram alternativ 2, og i stedet har brukt tid og krefter på alternativ 1. Vi tolker det i alle fall slik når til dels svært detaljerte reguleringsbestemmelser fra alternativ 1 er blitt en del også av alternativ 2, samtidig som det åpenbart er arbeidet altfor lite med å utvikle et godt og helhetlig grep for gjenåpning av Akerselva i partiet mellom Dronning Eufemias gate og Trelastgata.
Små, uheldige grep i PBEs alternativ 2
Følgende to bestemmelser under omtalen av felt B25c i § 6 hører eksempelvis etter vårt syn ikke hjemme i en reguleringsplan, men er forhold det må tas stilling til i en senere fase når reguleringsplanen nærmer seg realisering:
- Gangveien ”som tar opp høydeforskjellen mellom gangarealet i B25a og trebryggen i E4b i nærkontakt med vannet […] skal være minimum 210 m2 og minimum 130 m lang” (s. 36).
- ”Det skal plantes minimum 25 trær” (s. 36).
Det sentrale når det gjelder gangveien opp fra trebrygga langs østsiden av Akerselva, er å gi den universell utforming med stigningsforhold 1 : 20 eller bedre. Ettersom høydeforskjellen mellom trebrygga og gangarealet i B25a er ca. 3,5 m (høydeforskjellen fra Akerselva opp til de ulike delene av B25a er ved normalvannstand 3,8–4,2 m), lar det seg i teorien gjøre å gi gangveien universell utforming selv om den kun får en lengde på 70–80 m. Da er det uheldig med et krav om at den skal være minst 130 m lang i reguleringsbestemmelsene. Tilsvarende bør det heller ikke kreves at gangveien skal dekke et areal på minst 210 m2, dvs. hele 40 % av samlet regulert grøntområde øst for dagens kulverter i Akerselva (jf. at felt B25c utgjør ca. 530 m2), når man kanskje klarer seg med å ta i bruk 25 % av grøntarealet til gangveien.
Det som kanskje hadde vært viktigere å få inn i reguleringsbestemmelsen enn gangveiens minimumsareal og minimumslengde, er en bestemmelse som sikrer trapp ned til trebrygga rett nord for Dronning Eufemias gate (for de som ønsker å gå videre sørover under brua) og trapp ned i den nordre delen av B25c (for de som ønsker å gå videre nordover gjennom kulverten under Trelastgata). Utenfor planområdet bør det være mulig å gå opp fra kulverten nord for Trelastgata ved spor 19 eller fortsette videre innunder sporområdet i østre Akerselvkulvert.
(Fra Akerselvkulverten bør det etableres trapper opp til alle plattformer i sporområdet for enkel atkomst til togene. Gangforbindelsen i kulverten under sporområdet gir direkte atkomst for togpassasjerer både til hele Akerselvallmenningen sør for Trelastgata og Schweigaards gate nord for jernbanens sporområde. Av sikkerhetshensyn bør en vurdere å stenge fotgjengerforbindelsen gjennom elvekulverten fra sørsiden til nordsiden av sporområdet det korte tidsrommet på natta hvor Oslo S er stengt. Resten av døgnet bør vektere ivareta sikkerheten på gangveien i kulverten under sporområdet, slik vektere i dag ivaretar sikkerheten på de øvrige delene av jernbanens område.)
Vi foreslår at andre setning under ”B25c” i § 6 erstattes av følgende: ”Gangveien skal ha universell utforming med stigningsforhold 1 : 20 eller bedre. I nordenden og sørenden av felt B25c skal det anlegges trapp ned til trebrygga. Andre trapper tillates.”
Selv om vi i utgangspunket er grunnleggende positive til å plante både busker og trær langs Akerselva, vil trolig 25 trær nettopp i felt B25c kunne bli i meste laget. Forslagsstiller har lagt opp til minimum ett tre pr. 12,8 m2 (320 m2 : 25), dvs. i gjennomsnitt ett tre for enhver parkbit på 3,2 x 4 m. Det kan vise seg å bli i meste laget for dette området på østsiden av Akerselva som allerede har vanskelige solforhold på grunn av høye bygninger i sine nære omgivelser, og spesielt etter hvert som trærne blir store og skyggefulle. Antall trær som bør plantes, vurderes best på et senere stadium i prosessen, og kanskje kan 10–15 trær vise seg mer passende.
Reguleringsbestemmelsenes siste setning på side 36 bør strykes.
Langt viktigere enn å detaljregulere antall trær i planområdets ulike felt (også for B25a/B25b og A32a/A32b er det bestemmelser om minimum antall trær) er det å sikre at gangpassasjen for den 44 m lange delen av trebrygga som ligger under Dronning Eufemias gate, utformes slik at den bidrar til trygg og innbydende ferdsel. Vi støtter Plan- og bygningsetaten i at fri høyde under brua for trebrygga helst bør være 2,6 m, og foreslår at kravet om minimum fri høyde i § 8 endres fra 2,1 m til minst 2,4 m. Dersom det ikke lar seg gjøre å heve brua 0,3–0,5 m eller redusere høyden på selve brua tilsvarende, foreslår vi at trebrygga senkes med 0,3 m i partiet under Dronning Eufemias gate, slik at denne delen av trebrygga blir liggende under vann noen flere dager i året i forbindelse med flom og springflo.
Et trygghetsskapende tiltak vil være å få flere til å bruke trebrygga under Dronning Eufemias gate. Et enkelt tiltak, som samtidig er et trafikksikkerhetstiltak, vil være å etablere ei trapp opp til hver av de to holdeplassene for buss/trikk midt i Dronning Eufemias gate, umiddelbart øst for Akerselvallmenningen. Det slipper samtidig dagslys ned til trebrygga og elva to steder på den 44 m lange strekningen, og gjør at trappene kan fungere som rømningsveier opp til gateplan om noen skulle føle seg utrygge. I forlengelsen av de to trappeåpningene opp til Dronning Eufemias gate bør det samtidig lages to åpninger av 2–4 m bredde vestover på tvers av elva i hele bruas lengderetning. Det vil gi verdifullt lys ned til elva og gjør det langt hyggeligere å passere under brua både i båt på elva og som fotgjenger på trebrygga.
Vi foreslår følgende endring i andre ledds første setning i § 8: ”2,1 meter” erstattes av ”2,4 meter og så vidt mulig 2,6 meter”. To ekstra setninger legges inn etter denne første setningen: ”Det skal etableres ei trapp fra trebrygga opp til hver av de to holdeplassene for buss/trikk midt i Dronning Eufemias gate øst for Akerselva. Det skal etableres to lysåpninger i brua over elva i hele bruas lengderetning.”
Dersom disse to trappene etableres, vil mange velge å gå rett ned til Akerselva og benytte gangforbindelsen langs denne nordover eller sørover i stedet for å krysse den trafikkerte gata over til nordsiden eller sørsiden av Dronning Eufemias gate.
Vi er da langt mer skeptiske til den trappa som i § 4.8 foreslås fra Akerselvallmenningens nordre del opp til den nye Nylandsbrua. Hvis ei slik trapp skal ha en funksjon, bør den legges helt i den nordre delen av planområdet, dvs. rett sør for Trelastgata. På østsiden av brua ville ei slik trapp måtte plasseres i felt B25a, 18–30 m sør for Trelastgata, da partiet lenger nord er for trangt, det vil si for langt mot sør til at trappa blir interessant. Ei eventuell trapp opp til Nylandsbrua måtte følgelig etableres i felt A32b på vestsiden av Nylandsbrua, helt oppe ved Trelastgata. Som det fremgår av punkt 5 på side 5, har vi imidlertid andre og langt viktigere planer for bruken av felt A32b. Skal det først bygges ei trapp opp til Nylandsbrua, tror vi det vil være mest fornuftig å plassere den nord for planområdet, på østsiden av Nylandsbrua mellom Trelastgata og jernbanespor nr. 19, hvor vi har foreslått ei trapp opp fra elvekulverten.
Vi anbefaler at § 4.8 tas ut av reguleringsbestemmelsene.
Det store, alvorlige feilgrepet i PBEs alternativ 2
Miljøforeningen Akerselvas Venner er enige med Plan- og bygningsetaten når etaten i sin foreløpige konklusjon argumenterer for alternativ 2 ved å vise til viktigheten av et åpent elveløp med terrenget ”ned til elvekanten bearbeidet med trapper og ramper samt beplantning og gressflater i forskjellige nivåer”, noe som ”bidrar til å utvikle byens blågrønne struktur og forbinder vannet med byrommet rundt samt forsterker uttrykket av Akerselvas utløp som elv” (s. 18). Samtidig foreslås det imidlertid tiltak som bidrar til å svekke ”uttrykket av Akerselvas utløp som elv”.
Elvas knekk på ca. 80 grader 35 m nord for Dronning Eufemias gate (jf. plankartet) og det at kulvertåpningen skal ”skjules av sildrende vann fra vannspeilet under Nylandsveiens rampe” (s. 6), bidrar sterkt til å vanskeliggjøre lesningen av dette som Akerselvas utløp som elv. Den skarpe knekken på nesten 90 grader gir assosiasjoner til noe kunstig og menneskeskapt og ikke ei naturlig elv med organiske former. En vanngardin ned fra et kunstig vannspeil fire meter over selve Akerselva (det vil si over de to kulvertene elva i dag går i), og helt på tvers av elvas naturlige løp nord–sør, bidrar heller ikke akkurat til å forsterke inntrykket av at det elveløpet som nå etableres ”øst for det opprinnelige elveløpet og den eksisterende kulverten” (s. 9), er ei naturlig elv. I stedet for å ”forsterke uttrykket av Akerselvas utløp som elv” bidrar dette til å svekke de forestillinger man eventuelt måtte ha hatt om at dette er Akerselvas utløp.
Det anføres at ”det vil være mulig å føre inn småbåter inn under Dronning Eufemias gate som utformes som en bro, gjennom kulvertåpningen og videre opp i Akerselva” (s. 6). Den gode bestemmelsen i § 7 om ”minste fri seilingshøyde på 3,0 meter” (s. 37) under Dronning Eufemias gate, sikrer at småbåter kommer opp til det nye elvepartiet på nordsiden av gata, men skal folk i åpne båter, kanoer og kajakker kunne ta seg gjennom kulvertåpningen og videre opp i Akerselva uten å bli dyvvåte, forutsetter det i det minste at vanngardinen ikke er tett, men er trukket delvis til side, med andre ord at den har en åpning på minst 2–3 m slik at kulvertåpningen ikke skjules. I motsatt fall må folk i åpne båter, kanoer og kajakker her snu, ro eller padle 110 m nedover elva igjen før de kan gå inn i den østre Akerselvkulverten midtveis mellom Dronning Eufemias gate og Operagata og vende farkosten nordover igjen (med mindre det også her monteres en vanngardin). Med andre ord en omvei på 220 m.
Tanken om også i alternativ 2 å anlegge et kunstig vannspeil på kote 3,5, og med en fire meter høy vanngardin ned til Akerselva på kote -0,4, er merkelig. Og dette desto mer som Plan- og bygningsetaten argumenterer for alternativ 2, og mot alternativ 1, ved å vise til at ”etablering av et åpent elveløp [er] viktig for å kunne opprettholde vannregnskapet i Bjørvika” (s. 10/19).
Som Plan- og bygningsetaten selv opplyser, er ”vannarealets nordre og østre linjeføring […] justert noe […] i forhold til reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn” (s. 6). Mens gjeldende reguleringsplan for Bjørvika legger opp til å knekke elva ca. 45 grader og åpne Akerselva på en strekning av 50 m ovenfor Dronnings Eufemias gate, knekker altså alternativ 2 elva nesten 90 grader samtidig som den kun åpner Akerselva på en 35 m lang strekning ovenfor Dronning Eufemias gate.
I stedet for å redusere elveåpningens lengde i forhold til Bjørvikaplanen, burde forslagsstiller og Plan- og bygningsetaten ha sett på mulighetene for å utvide det partiet av elva som skal gjenåpnes. Det ligger da snublende nær å droppe tanken om kunstig vannspeil og vanngardin og i stedet åpne opp de to kulvertene videre nordover til Trelastgata, det vil si til planområdets nordre avgrensning. Dermed vil Akerselva reelt kunne åpnes i hele planområdets lengde, ikke bare de første 35 m nord for Dronning Eufemias gate, men også de resterende 40 m opp til Trelastgata. Som Plan- og bygningsetaten selv understreker, og det faktisk to steder i planforslaget, ”er det helt vesentlig at elva reelt åpnes i hele allmenningens lengde”
(s. 9 og 18).
Vi har følgende forslag til hvordan dette kan gjøres (forslagene får ingen konsekvenser for tilstøtende arealer/bygninger utenfor planområdet; nedrampingen av Nylandsbrua kan også skje som planlagt bare det tas hensyn til de 15 bæresøylene brua i dag har mellom Dronning Eufemias gata og Trelastgata: fem av disse ligger inne i selve brokaret for den nye rampa; to andre ses på bildet på side 51 i forslagsstillers planbeskrivelse, den i forgrunnen og ytterligere to på tvers av kulvertene samme sted må vies spesiell oppmerksomhet og muligens forsterkes; de seks siste ligger oppe ved felt B25d og Trelastgata og skulle ikke volde problemer)
- Lokket over de to Akerselvkulvertene fjernes innenfor hele planområdet med unntak av B25d (dvs. med unntak av dette 6 m brede feltet som i planen er avsatt til gangareal og kjøreveg (bilatkomst til felt A14 vest for planområdet).
- Østre vegg i østre Akerselvkulvert fjernes på hele strekningen innenfor A32a og B25a, dvs. i en lengde av 38 m.
- Skilleveggen mellom østre og vestre Akerselvkulvert fjernes innenfor hele planområdet med unntak av B25d, dvs. på hele den 50 m lange strekningen opp til Trelastgata med unntak av 6 m under B25d.
- Vestre vegg i vestre Akerselvkulvert fjernes langs A32b og nordre halvdel av A32a, dvs. på en 43 m lang strekning sørover fra Trelastgata, med unntak av 6 m under B25d.
- Park- og gangarealene i A32a og A32b på vestsiden av dagens to kulverter opparbeides på tilnærmet samme måte som B25c på østsiden av kulvertene, dvs. slik at det etableres gangforbindelse/trapper som tar opp høydeforskjellen mellom A32a/A32b og ei ny trebrygge anlagt på vestsiden av det nyåpnede elvepartiet. Det stilles ikke krav om universelt utformet gangforbindelse/rampe ned til trebrygga, da trebrygga ikke planlegges forlenget verken sør eller nord for planområdet, samtidig som det er kort vei ned til trebrygga (med universelt utformet atkomst) i B25c på østsiden av Akerselva.
Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ A i revidert plankart som følger som vedlegg til vår høringsuttalelse. En realisering av denne løsningen krever kun mindre endringer i reguleringsbestemmelsene for alternativ 2 (s. 33–38):
- Fjerde kulepunkt under littera d) i § 3.3 ”Dokumentasjonskrav” strykes som uaktuelt ettersom full åpning av elvekulvertene erstatter vannspeilet.
- Første setning under littera d) i § 4.1 ”Overordnet” må få et tillegg til slutt i setningen: ”opp til midtveis mellom Dronning Eufemias gate og Trelastgata. Videre opp mot Trelastgata åpnes eksisterende elvekulverts to løp.”
- Under ”Områdebestemmelser” i § 5 ”Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur” strykes omtalen av ”Sone 1 – sykkelparkering” ettersom Akerselva åpnes i dette partiet.
- Følgende tillegg tas inn under omtalen av ”A32a/A32b” i § 6 ”Grønnstruktur kombinert med Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur”: ”Det skal etableres gangforbindelse/trapper som tar opp høydeforskjellen mellom A32a/A32b og trebrygga i E4a på vestsiden av de nyåpnede elvekulvertene.”
- Omtalen av ”Sone 4 – vannspeil” i § 6 tas ut i sin helhet ettersom åpningen av elvekulvertene erstatter vannspeilet.
- Andre setning under omtalen av ”E4a” i § 7 ”Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone” tas ut ettersom det ikke lenger er aktuelt å skjule åpningen i elvekulverten med en vanngardin nå som vannspeilet ikke skal anlegges og kulverten skal åpnes helt opp.
- Følgende tillegg tas inn under omtalen av ”E4a” i § 7 og ”E4b” i § 8: ”Undersiden av Nylandsveiens rampe skal utformes slik at det bidrar til trygg og innbydende ferdsel på Akerselva og trebryggene langs østre og vestre side av elva. Søylekonstruksjoner fra Nylandsveiens rampe tillates ført rett ned til eksisterende fundament.”
- I første setning i omtalen av ”E4b” i § 8 ”Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone kombinert med Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur” strykes ”nordre og” ettersom Akerselva ikke lenger vil få samme kraftige knekk som i PBEs alternativ 2. Alternativt kan ”nordre og østre” erstattes med ”venstre” (ikke ”vestre”) som er en mer entydig betegnelse (om man bare husker å ha ansiktet vendt i den retningen elva renner).
Fem forslag til ytterligere trinnvise forbedringer av vårt alternativ A
Til forskjell fra alternativ A har disse forbedringene konsekvenser for arealer og/eller tiltak (byggeområder og samferdselsstruktur) utenfor planområdet, og konsekvensene vokser i takt med trinnene på forbedringsstigen. Etter vårt syn bør planmyndighetene klatre alle trinnene, jo før jo heller, ettersom det byplanmessig er svært viktig å nå stigens topp, kunne kikke over kanten og se en fullstendig gjenåpnet Akerselv fra os til os.
Trinn 1
Som det fremgår av planforslaget er det regulert atkomstvei fra rundkjøring i umiddelbar tilknytning til Trelastgata på østsiden av Akerselvkulvertene over til vestsiden (felt B25d på plankart; atkomsten omtales på s. 13 i planforslaget). Planforslaget gir ingen opplysninger om hvorvidt rundkjøringen er ment å dekke andre formål, men en rundkjøring fremstår som litt i voldsomste laget om formålet kun er å sikre god bilatkomst til planlagt nybygg i A14, som er regulert med 2 700 m2 (til kote c + 16) i reguleringsplanen for Bjørvika–Bispevika–Lohavn. Vi antar at rundkjøringen ble lagt inn i Bjørvikaplanen for å snu all vestgående biltrafikk (bortsett fra kollektivtrafikk, dvs. busser) i Trelastgata og lede bilene ut igjen samme vei som de kommer inn, dvs. mot øst.
For å slippe kjøreveien på tvers av Akerselva 11 m sør for Trelastgata foreslår vi at A14 i stedet får atkomst fra Trelastgata vest for elva, i partiet mellom Akerselvallmenningens (planområdets) vestgrense og østre veggliv for Oslo Atrium. Dette gjør det mulig å fjerne elvekulvertene også i B25d, slik at åpningen av Akerselva blir fullstendig opp til nytt fortau på sørsiden av Trelastgata.
Samtidig er det ønskelig å fjerne rundkjøringen øst for Akerselva, slik at gangarealet i B25a kan utvides opp til Trelastgata. Vi anser ulempene ved å snu biltrafikken i Trelastgata vest for Akerselva i stedet for øst for Akerselva som relativt små, selv om tanken i Bjørvikaplanen nok har vært å skjerme partiet rundt oppstillingsplassene for NSBs busser i Trelastgata vest for Akerselva, jf. behovet for erstatningsbusser når togstrekninger er sperret grunnet uhell, vedlikeholdsarbeid eller oppgradering. Da det er viktigere å sikre gode oppholdsarealer i Akerselvallmenningen øst for elva enn på østsiden av Oslo Atrium vest for elva, og spesielt nå som Akerselva flyttes mot øst i form av et nytt elveløp i partiet ned mot Dronning Eufemias gate, bør en vurdere om rundkjøringen kan plasseres vest for Akerselva, på samme sted som vår foreslåtte nye atkomst til A14.
Den løsningen vi foreslår her, er vist som alternativ B i revidert plankart (se vedlegg).
Trinn 2
Plan- og bygningsetaten viser til at det for Bjørvikaplanens felt A14 sommeren 2009 ble lagt ut et planforslag til høring med opptil 7 etasjer (s. 12). Foreslått byggevolum var 4 100 m2.
Oslo Elveforum foreslo allerede på sitt alternative reguleringskart for Bjørvika av 2003 – før Bjørvikaplanen ble vedtatt – at felt A14 ikke tillates bebygd, og understreket den gangen hvor viktig det er ikke å tillate selv 2 700 m2 (under 3 promille av Bjørvikaplanens samlede volum) i felt A14. Dette poenget er siden understreket av Oslo Elveforum i en rekke sammenhenger, senest i Oslo Elveforums høringsuttalelse av 7. oktober 2009 til det nye planforslaget for A14: ”Når vi fortsatt går imot foreslått bebyggelse i A14, skyldes det at bygget i fremtiden vil måtte eksproprieres og rives til en svært høy kostnad for å kunne få til en god Akerselvallmenning med tilstrekkelig bredde mellom Akerselva og bebyggelsen på vestsiden av elva.”
PBE opplyser at etaten foreløpig har ”konkludert med at gjeldende regulering for felt A14 ligger fast vedrørende byggeformål i forhold til byggegrenser/-linjer. Av hensyn til mulig fremtidig utvikling i planområdets umiddelbare nærhet, vurderes det som viktig å sikre ubebygde arealer i gjeldende regulering som et handlingsrom for fremtidige planer i området, dvs. at ny bebyggelse må avgrenses til eksisterende byggeområde” (s. 12). PBE avviser med andre ord utbyggers ønske om å få bygge også i partiet opp mot Trelastgata, og ikke bare (slik Bjørvikaplanen tillater) i partiet ned mot Dronning Eufemias gate.
PBE viser videre til områdeprogrammet for Oslo S (som etter at programmet ble lagt ut til offentlig høring på nyåret 2010, nå ligger til behandling i byrådet) og betydningen av å sikre Akerselva som korridor for kaldluftsdrenasje. I områdeprogrammet for Oslo S foreslås følgende retningslinje lagt til grunn for alt planarbeid i området: ”Akerselvas løp utgjør en blågrønn sone for kaldluftsdrenasje gjennom planområdet med en bredde på 85 m” (s. 75).
I områdeprogrammet for Oslo S vises den blågrønne korridoren langs Akerselva med 85 m bredde på hele strekningen fra Breigata til Dronning Eufemias gate (figur 38, s. 72).
I planforslaget for Akerselvallmenningens nordre del kommenterer PBE Akerselvkorridoren slik: ”Det fremkommer i områdeprogrammet for Oslo S at korridoren for kaldluftsdrenasjen nord for Vaterlandsparken har en bredde på ca. 85 meter. Etaten mener at korridoren sør for sporområdene ikke bør underlegges et krav om 85 meters bredde, men det anses som en fordel at korridoren er bredest mulig i størst mulig del av elverommet med tanke på lokalklimatiske forhold. Dette er således også et argument for å beholde byggeområdets utstrekning for A14, og ikke utvide det nordover som foreslått” (s. 12).
I høringsuttalelse av 1. mars 2010 til områdeprogrammet understreket Miljøforeningen Akerselvas Venner blant annet følgende: ”Det må ikke tillates noen form for bebyggelse i den 85 m brede blågrønne sonen langs Akerselva.” Vi kan likevel si oss enige med Plan- og bygningsetaten i at kravet om en korridorbredde på 85 m ikke bør være absolutt, så lenge man tilstreber ”at korridoren er bredest mulig i størst mulig del av elverommet”. Vi oppfatter det eksempelvis som uproblematisk at Akerselvallmenningen i henhold til gjeldende plankart for Bjørvika kun har en bredde på 79 m ved Operaen. Da er det et langt større problem at det lille byggevolumet i A14 vil redusere Akerselvkorridorens bredde til kun 59 m.
I dag har Akerselvkorridoren mellom Trelastgata og Dronning Eufemias gate (dvs. mellom Oslo Atrium i vest og PWC-bygget i felt B10 i øst) en bredde på 82 m oppe ved Trelastgata, 84 m ved nordre avgrensning av felt A14 og 86 m ved søndre avgrensning av felt A14 nede ved Dronning Eufemias gate. Eksisterende situasjon er med andre ord ideell i forhold til ambisjonen om en korridor med 85 m bredde.
At et byggevolum på kun 2 700 m2 innenfor et så lite byggeområde som 25 x 36 m skal kunne snevre inn Akerselvkorridorens bredde med hele 25 m bare fordi hele felt A14 tilfeldigvis ble regulert inn i denne viktige korridoren, forekommer oss helt urimelig. Dette beskjedne byggevolumet må kunne legges inn andre steder i Bjørvikaplanen, eller rett og slett tas ut av planen.
Det vises i den forbindelse til 1) at det bare i planprogrammet for Munch–Deichman-området ble lagt inn hele 9 200 m2 ekstra byggevolum da oppstart av detaljreguleringen for området ble kunngjort på nyåret 2010, og 2) at Bjørvikaplanens utbyggingsvolum kan reduseres med hele 61 499 m2 i forhold til bystyrets Bjørvika-vedtak i 2003 uten avtalemessige konsekvenser (bare deler av dette reduksjonspotensialet er så langt utnyttet).
Ved å omregulere felt A14 til grønnstruktur, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur vil hele Nylandsbrua kunne rampes ned på vestsiden av kulvertene i stedet for midt over Akerselvkulvertene. Dermed vil Akerselva kunne åpnes i nåværende kulverter på hele den 75 m lange strekningen fra Trelastgata til Dronning Eufemias gate.
Alt som trengs er at veien rampes ned minst 20 m lenger vest, et eller annet sted innenfor det 35 m brede feltet mellom vestre kulvertvegg og østre veggliv for Oslo Atrium. Brua skal uansett rives nesten til midtveis over sporområdet for så å bygges opp igjen med rampe ned til Dronning Eufemias gate. Ved å rampe ned Nylandsbrua vinkelrett på Dronning Eufemias gate (og dermed gjøre den en tanke kortere enn om den rampes ned over kulvertene og treffer mer skrått på Dronning Eufemias gate) vil Nylandsbrua komme ned i Dronning Eufemias gate på ønsket sted. Dette vil medføre en del kostnader til fundamentering av nye bæresøyler for brua.
Til gjengjeld sparer man kostnadene forbundet med å etablere et helt nytt elveløp øst for det historiske elveløpet på nordsiden av Dronning Eufemias gate. Når Akerselva kan åpnes i nåværende kulverter på hele strekningen fra Trelastgata til Dronning Eufemias gate (og føres rett sørover videre under Dronning Eufemias gate), vil hele partiet mellom de gjenåpnede Akerselvkulvertene og PWC-bygget kunne opparbeides til park og gangareal, dvs. i en bredde varierende fra ca. 30 m oppe ved Trelastgata til ca. 35 m nede ved Dronning Eufemias gate. Dette vil gi gode og store oppholdsarealer i hele Akerselvallmenningen på østsiden av elva.
Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ C på en illustrasjonsskisse (se vedlegg). Skissen viser også vårt alternativ D (omtales nedenunder) og Plan- og bygningsetatens alternativ 2.
Trinn 3
I Bjørvikaplanen knekkes gata som går fra elveoset i felt A34 langs Operaens østside, mot nordøst idet den krysser Operagata og fortsetter gjennom felt A33 opp til Dronning Eufemias gate. Bakgrunnen for at gata her fikk en knekk, var ønsket om at gata skulle treffe Dronning Eufemias gate sørfra samme sted som Nylandsbrua treffer den nordfra når brua rampes ned i Dronning Eufemias gate. Ettersom vi i planalternativ C allerede har flyttet rampa for brua
20–30 m vestover i Dronning Eufemias gate, bør også forlengelsen av gata langs Operaens østside treffe Dronning Eufemias gate samme sted som den forskjøvne rampa for brua.
I Oslo Elveforums alternative reguleringskart for Bjørvika fra 2003 ble gatepartiet gjennom A33 lagt som en direkte forlengelse av gatepartiet gjennom A34, det vil si i flukt med dette gatepartiet, samtidig som elveforeningen lot østre veggliv i felt A9 flukte med Operaens østre veggliv. Dermed sikret man samtidig at Akerselvkorridoren fikk samme bredde mellom Operagata og Dronning Eufemias gate som sør for Operagata, dvs. 79 m. Oslo Elveforum har siden understreket betydningen av dette grepet ved en rekke anledninger, blant annet i brev av 29. mars 2007 til fem av bystyrets gruppeledere vedrørende kommunens handlingsrom i Bjørvika–Bispevika.
Når gata og østre veggliv for A9, for å kunne treffe Nylandsbruas rampe oppe i Dronning Eufemias gate, nå til og med må knekkes en anelse i motsatt retning av det som ble gjort i Bjørvikaplanen, vil Akerselvkorridoren kunne få en bredde på ca. 85 m i nordøstre hjørne av felt A9 opp mot Dronning Eufemias gate, noe som vil harmonere godt med at korridorens bredde i dag er 86 m på nordsiden av Dronning Eufemias gate. Det som da kreves, er at østre veggliv for felt A9 trekkes ca. 10 m lenger mot vest oppe ved Dronning Eufemias gate og vel 2 m lenger mot vest nede ved Operagata. Dette reduserer fotavtrykket for hele felt A9 med 290 kvm, dvs. kun med ca. 5 %. Reguleringsplanen for Bjørvika–Bispevika–Lohavn tillater et byggevolum på 42 400 m2 i felt A9. Ut fra en forholdsbetraktning skulle dette tilsi at kun ca. 2 100 m2 av byggevolumet i A9 må legges enten andre steder innenfor felt A9 eller innenfor andre felt i Bjørvikaplanen, eller tas ut av planen. Gevinsten ved å trekke vegglivet i A9 og gata i A33 lenger vekk fra elva er stor, og kostnaden liten.
I Bjørvikaplanen ble gata gjennom felt A33 lagt oppå den vestre Akerselvkulverten. Når både gata i A33 og vegglivet i A9 nå flyttes lenger mot vest, vil ikke bare østre, men også vestre kulvert kunne åpnes i hele partiet sør for Dronning Eufemias gate. Hver av de to kulvertene er kun 7,5 m brede innvendig, slik at en riving av alle de tre kulvertveggene kun gir ei 16–17 m bred elv. I partiet øst for Operaen og videre ned mot senketunnelen har Akerselva en bredde på ca. 30 m. Elva bør få tilnærmet samme bredde også mellom Operagata og Dronning Eufemias gate. Den ekstra bredden bør i sin helhet legges øst for kulvertene.
Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ D på samme illustrasjonsskisse som vårt alternativ C og PBEs alternativ 2 (se vedlegg).
Trinn 4
I punkt 22e av de 36 punktene i bystyrets vedtak av 28. november 2001 i sak 536 Byutvikling i Bjørvika–Bispevika, grunnlag for videre planarbeid, heter det: ”Byrådet bes videre, i samarbeid med SVO, arbeide for å redusere RV 4-trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan avvikles. Området må derfor planlegges slik at dette på sikt kan realiseres.”
Både Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum argumenterte forut for reguleringsvedtaket i bystyret høsten 2003 iherdig for å rive Nylandsveien/Nylandsbrua. Bestillingen fra bystyret ble nemlig ikke fulgt opp verken av Plan- og bygningsetaten eller byrådet. I brev til byutviklingskomiteen 23. juni 2003 skrev Oslo Elveforum følgende under overskriften ”Byrådet lar Akerselva forbli ’det glemte byrom’”:
Vi merker oss at byrådet 1) ikke forholder seg til Oslo Elveforums forslag som muliggjør en fremtidig full gjenåpning av Akerselva sør for sporområdet med 25 m elvebredder, slik bystyret ønsker i vedtakspunktene 14 og 25c, 2) foreslår å øke bredden på Nylandsbrua ved en omregulering av den og 3) ser Nylandsbrua som ”et sentralt element” i en fremtidig byutvikling over sporområdet. Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at byrådet ser for seg at Nylandsbrua skal eksistere ikke bare ”i lang tid fremover” […], men i all overskuelig fremtid.
Skal Nylandsbrua i praksis kunne rives i dette århundre, må partiet fra Bispelokket opp til rampene nord for Galleri Oslo rives i forbindelse med Bjørvika-utbyggingen.
Neste etappe blir å rive Nylandsveien videre opp til Hausmanns bru, slik at byens innbyggere kan gjenerobre hele det tapte og glemte byrom.
I sitt reviderte reguleringsforslag til bystyret av 24. mars 2003 hadde Plan- og bygningsetaten da allerede kommentert bystyrets vedtakspunkt 22e slik (s. 239):
Slik planen nå er fremlagt, kan en på sikt redusere kapasiteten over sporområdet med 50 % ved at Nylandsveien avvikles. Området vil da få en annen betjeningssituasjon og trafikken vil avvises slik at den søker til andre bydeler, til kollektivreiser mv. Som for de to foregående punktene må også dette tiltaket sees i en større sammenheng. Bl.a. blir en betydelig økt satsing på kollektivtrafikken nødvendig før en gjennomfører slike tiltak. To felt i Nylandsveien blir i foreliggende plan benyttet som reservert busstrasé fram til bussterminalen. Dette må det finnes andre løsninger på.
Nylandsveien som betjeningsåre for bussterminal dukket opp igjen i tidligere omtalte forslag til områdeprogram for Oslo S, nå for en bussterminal på lokk over jernbanens sporområde. I høringsuttalelse av 1. mars 2010 til områdeprogrammet for Oslo S bemerket Miljøforeningen Akerselvas Venner blant annet følgende:
- Det må ikke tillates noen form for bebyggelse i den 85 brede blågrønne sonen langs Akerselva. Dette gjelder også for partiet over sporområdet.
- En eventuell bussterminal på lokk over sporområdet må i sin helhet legges vest for den 85 brede blågrønne korridoren. Inn- og utkjøring til bussterminalen må løses uten at Nylandsbrua benyttes.
- Nylandsbrua bør rives ikke bare på strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate, men også på strekningen fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate.
- En senking av jernbanens sporområde burde vært utredet. Det å senke sporene vil gi et enormt løft for bydelen bak sporområdet, sikre gode forbindelser til sjøsiden og muliggjøre en full gjenåpning av Akerselva.
Et svært positivt trekk ved forslaget til områdeprogram er at en foreslo å rive Nylandsbrua på hele strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate. Tanken om å rive også resten av Nylandsbrua, partiet fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, vinner stadig større gjenklang. Jf. eksempelvis PBEs seminar 5. mars 2010 med deltakere også fra SVRØ, SAM, Ruter og Jernbaneverket, der en så på mulighetene for å utvikle Nylandsveien. På slutten av seminaret ble deltakerne delt inn i fire grupper som konsentrerte seg om å se på mulighetene for å rampe Nylandsbrua fra sørsiden av sporområdet ned i Schweigaards gate på nordsiden av jernbanesporene. Ifølge PBEs referat fra møtet vurderte i det minste to av de fire gruppene alternativet med rett og slett i stedet å fjerne Nylandsbrua over sporområdet.
Det er grunn til å stille alvorlig spørsmål ved en tankegang der en planlegger å rive nesten halvparten av søndre del av Nylandsbrua over sporene, bare for å bygge brua opp igjen og rampe den ned mot sør i Dronning Eufemias gate, og samtidig planlegger å rive nesten halvparten av nordre del av Nylandsbrua over sporene, bare for å bygge brua opp igjen og rampe den ned mot nord i Schweigaards gate. Dette er en lite fremtidsrettet tankegang. Bystyrets vedtak fra 2001 om på sikt å avvikle hele Nylandsveien, bør 10 år etter stå foran sin snarlige realisering.
Løsningen med å rive Nylandsveien på hele strekningen fra Hausmanns gate til Dronning Eufemias gate ville innebære et kraftig byplanmessig løft for Akerselvkorridoren ikke bare i Akerselvallmenningens nordre del, men i hele partiet fra Trelastgata opp til Hausmanns gate.
Kvalitetene ved den løsningen vi har foreslått ovenfor, skulle det være lett å se for seg. Vi har derfor ikke funnet det nødvendig å illustrere vårt alternativ E.
Trinn 5
Bydel Gamle Oslo har lenge frontet ideen om å senke jernbanens sporområde på Oslo S, og har fått entusiastisk støtte fra stadig flere hold. Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum hører med blant støttespillerne og ser virkelig fram til den dagen da sporene legges under Akerselva slik at elva kan åpnes fullt ut over jernbanens sporområde, og det i en 85 m bred blågrønn korridor.
Den løsningen vi har foreslått ovenfor, vil ikke endre noe i Akerselvallmenningens nordre del i forhold til vårt alternativ E, men vil endre alt fra Trelastgata og opp til Schweigaards gate, noe alle umiddelbart forstår. Vi har derfor ikke funnet det nødvendig å illustrere vårt alternativ F. Andre har da også allerede gjort det før oss.
La oss være enige om å realisere alternativ E snarest mulig, i påvente av at alternativ F kan realiseres om 10–15 år, slik at Akerselvas nedre del ikke lenger behøver å forbli Oslos glemte byrom.
Vennlig hilsen
Miljøforeningen Akerselvas Venner
Are Eriksen
(sign.)
Vedlegg:
Plankart som viser alternativ A og alternativ B for Akerselvallmenningens nordre del
Illustrasjonsskisse som viser alternativ C, alternativ D og alternativ 2 for Akerselvallmenningen
Kopi: Miljøverndepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Riksantikvaren
Byantikvaren
Bydel Gamle Oslo
Byrådsavdelingen
Byutviklingskomiteen
Vedlegg:
Illustrasjonsskisse – Alternativ C, D og 2