Til venstre på fotoet ses Oslo Finerfabrikk i Frysjaveien 29, hvor OBOS og Stor-Oslo Eiendom ønsker å bygge boliger i 4–8 etasjer helt ut i eiendomsgrensen. Dette vil være svært uheldig for det viktige løvskogsbeltet og sumpområdet langs Akerselva og vil også redusere bredden på det planlagte turdraget fra Frysjaveien ned til elva, mellom Frysjaveien 29 og 31. Øverst på fotoet ses Frysjaveien 31, hvor det planlegges barneskole.
OBOS og Stor-Oslo Eiendom ønsker å rive Oslo Finerfabrikk i Frysjaveien 29 og bygge 200 boliger på eiendommen. For å få plass til 16 000 m2 på tomta ønsker de å bygge i opptil 8 etasjer ut mot Frysjaveien og i 5–6 etasjer i den bratte skråningen ut mot Akerselva og sumpområdet langs elva.
Byggene må trekkes lenger tilbake fra Akerselva
I forbindelse med oppstart av planarbeid for Frysjaveien 29 har Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum i brev av 28. juni 2021 påpekt at både det viktige løvskogsbeltet og det regulerte friområdet langs Akerselva går et godt stykke inn på eiendommen. De ber om at byggene trekkes tilbake ikke bare fra Akerselva i øst, men også fra planlagt turdrag i nord hvor det er meningen at en sidebekk til Akerselva skal gjenåpnes.
Byggehøydene må reduseres betydelig
De to foreningene viser i brevet også til den juridisk bindende bestemmelsen i kommunedelplanen for Akerselva miljøpark om byggehøyde langs denne delen av Akerselva: «I byggeområder som grenser til friområdene langs elva må bebyggelsens høyde holdes lav, 2–3 etg., slik at den ikke dominerer naturpreget langs elva.»
Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum forutsetter at det ikke bygges høyere enn 2–3 etasjer i Frysjaveien 29, bortsett fra i et smalt belte langs veien hvor inntil 4 etasjer bør kunne tillates, og anbefaler at byggevolumet på eiendommen reduseres fra 16 000 m2 til maksimalt 6 000 m2.
Samlet utbyggingsvolum blir altfor stort
I Frysjaparken på den andre siden av Frysjaveien har OBOS og Stor-Oslo Eiendom alt fått lov til å bygge hele 89 200 m2, jf. utbyggernes egen illustrasjon av ferdigstilt utbyggingsprosjekt.
I brevet påpeker foreningene at dersom OBOS og Stor-Oslo Eiendom skulle få lov til å bygge 16 000 m2 i Frysjaveien 29, vil det ikke kunne bygges en eneste kvadratmeter verken i Frysjaveien 31, 33 og 35 (eiendommene til høyre i forgrunnen) eller i Kjelsåsveien 168, 170 og 174 (eiendommene i bakgrunnen, bak Frysjaparken) dersom områdeutnyttelsen for hele utviklingsområdet Frysja (100 %, dvs. ca. 105 000 m2) i Kommuneplan 2015 skal respekteres. Heller ikke skole i Frysjaveien 31.
Grådige utbyggere
Da bystyret i 2019 vedtok Kommuneplan 2018 (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), vedtok bystyret at områdeutnyttelsen for utviklingsområdet Frysja fortsatt bør være 100 %, selv om bystyrets flertall i 2017 lot OBOS og Stor-Oslo Eiendom få lov til å bygge 89 200 m2 i Frysjaparken. Et enstemmig bystyre ba i 2019 samtidig «byrådet utrede og vurdere om det langsiktige vernet av Akerselva miljøpark bør styrkes i arbeidet med den juridisk bindende arealdelen av kommuneplanen» (sak 6/2019).
Eiendommen Frysjaveien 29 ligger i sin helhet innenfor Akerselva miljøpark, grenser til sumpområdet langs Akerselva og overlapper med friområdet og et naturområde med regional verdi (B-verdi).
Å foreslå en så høy utnyttelse som OBOS og Stor-Oslo Eiendom gjør på en slik eiendom, på en eiendom som allerede i kommunedelplanen for Akerselva miljøpark av 1990 er forutsatt kun å få bebyggelse i 2–3 etasjer for ikke å dominere naturpreget langs Akerselva, er uforenlig med bystyrets ønske om styrket vern av Akerselva miljøpark, og et stygt overtramp som vitner om at utbyggerne ikke tar miljøparken og miljøhensyn på alvor.
Det vitner også om grådighet når OBOS og Stor-Oslo Eiendom legger opp til at de alene skal få bygge 100 % av kommuneplanens områdeutnyttelse for Frysja. Skal andre eiendommer kunne få tilnærmet samme utnyttelse, vil det totalt sprenge rammene for den områdeutnyttelsen som er vedtatt av bystyret for utviklingsområdet Frysja.
OBOS og Avantor foreslår en L-formet park på 8,5 dekar (pluss 3 dekar torg og 2 dekar uteareal for barnehage) i Nydalen, derav 4,5 dekar i Sandakerveien 113–119 (T-banetomta) og 4,0 dekar i Sandakerveien 121 (Schibsted-tomta). Illustrasjon: COWI.
Plan- og bygningsetatens (PBE) forslag til tiltaksliste for offentlige rom i Nydalen (TOR Nydalen) som lå ute til offentlig ettersyn i 2019, har nå vært på ny høring. I merknadsbrev av 9. juni 2021 etterlyser Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner på nytt en kvalitetssikring av tiltakslista og en styrking av de blågrønne elementene i TOR Nydalen.
De to foreningene er kritiske til at tiltakslista fortsatt kun foreslår to nye grøntområder i Nydalen. Beboerne trenger sårt en stor park på 15–20 dekar sentralt i Nydalen, og trenger den raskt. Mesteparten av merknadsbrevet er derfor viet dette spørsmålet.
Byrådet vil ikke bidra økonomisk til stor park i Nydalen
I kjølvannet av parkopprøret i Nydalen fikk PBE i mai 2020 i oppdrag av Byrådsavdeling for byutvikling å utarbeide en så stor park som mulig, basert på premisset om at kommunen ikke selv skal bidra økonomisk til parken.
Som en konsekvens av premisset om at utbyggerne skal bære alle kostnadene ved realisering av parken, foreslo PBE å legge parken der hvor det smerter minst for utbyggerne OBOS og Avantor, og ikke der hvor det er optimalt å legge den av hensyn til parkens kvaliteter.
L-parken er et blindspor
PBE foreslo å gi parken L-form og legge parken i vestre del av Sandakerveien 113–119 og søndre del av Sandakerveien 121. OBOS og Avantor har støttet forslaget og har fått COWI til å utarbeide illustrasjonen som vi har gjengitt ovenfor.
Som det fremgår av illustrasjonen, består L-parken av tre atskilte deler, et torg rett sør for trykkerihallene til Schibsted, en park på 4,5 dekar sør for torget og en park på 4 dekar (pluss 2 dekar uteareal for barnehage) øst for torget. L-formen gjør at parken blir oppstykket og får for små sammenhengende grøntarealer. Solforholdene blir dessuten for dårlige i det smale parkbeltet mellom barnehagens uteareal i Sandakerveien 121 og boligblokkene til Avantor i Sandakerveien 113–119.
Nydalen trenger en stor park raskt
En park på 8,5 dekar er for liten til å dekke det skrikende behovet for en stor park i Nydalen. Selv om OBOS skulle akseptere at barnehagens uteareal flyttes, slik at parken blir på i alt 10,5 dekar (4,5 dekar + 6,0 dekar), vil dette ikke være tilstrekkelig til å dekke behovet. Hele eiendommen Sandakerveien 113–119 bør avsettes til park, slik at parken blir på 17 dekar.
Schibsted trykkeri er dessuten i full drift i Sandakerveien 121 og har leie- og opsjonsrett fram til 2040. Om dette skriver de to foreningene i merknadsbrevet:
«Det er helt uakseptabelt at Nydalen, med forslaget om L-park, risikerer å ende opp med en park på kun 4,5 dekar på de to eiendommene de neste 20–25 årene, dvs. kun med park i Sandakerveien 113–119. Med arealer avsatt til gang- og sykkelforbindelser og fordrøyning av betydelige mengder overvann blir dette i realiteten en park med kun ca. 3 dekar grøntarealer, dvs. bare 1,5 dekar mer enn det som ble regulert til park på eiendommens østre del alt i 2001.»
Rett etter at merknadsbrevet var sendt PBE, ble de to foreningene kjent med at Schibsted nå tar sikte på å flytte trykkeridelen av virksomheten i 2023, selv om nye lokaler så langt ikke er på plass, og antakelig ikke kommer til å fornye leiekontrakten fra 2025. Dersom OBOS kan starte byggingen av boliger i Sandakerveien 121 om 5–6 år, vil denne delen av parken kunne være opparbeidet før 2030 i stedet for etter 2040.
En park på hele eiendommen Sandakerveien 113–119 kan stå ferdig allerede om 3–5 år.
To mulige veier fram til en park på 17 dekar
I brevet oppfordrer de to foreningene byrådet og etatene til å fokusere på hvordan en snarest mulig skal kunne realisere en park på hele eiendommen Sandakerveien 113–119.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner skisserer to mulige veier fram til målet om å realisere en park på 17 dekar i Sandakerveien 113–119, uten for store kostnader for kommunen:
Enten kommunalt erverv av eiendommen (kjøp eller ekspropriasjon) med påfølgende kommunal opparbeidelse av parken, der kommunen i ettertid får refundert alle eller størstedelen av sine kostnader ved dette gjennom kontantbidrag regulert i utbyggingsavtaler for pågående og fremtidige planprosjekter i Nydalen.
Eller at kommunen inngår en samlet utbyggingsavtale for hele eller deler av planområdet for TOR Nydalen med et infrastrukturselskap som forplikter seg til å opparbeide parken (og andre tiltak i TOR Nydalen) og overdrar parken vederlagsfritt til kommunen etter at parken er ferdigstilt.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har i et fellesbrev av 18. mai 2021 til Plan- og bygningsetaten sendt inn merknader knyttet til Bjølsenområdet og til avgrensningen av planområdet (stamnett for ny vannforsyning Oslo).
I brevet påpeker foreningene bl.a. at på Bjølsen er alternativ B2 øst for Akerselva bedre enn alternativ B1 vest for Akerselva. Alternativ B1 vil medføre felling av flere store parktrær i området, belaster flere boligbygg med støy i anleggsfasen enn alternativ B2 og legger i anleggsfasen i praksis beslag på hele Bjølsendumpa (som har svært stor betydning for friluftsliv, lek og rekreasjon) og blokkerer turveiforbindelsen over Bjølsendumpa fra den viktige turveiundergangen under Treschows gate.
I Bentsebrugata 13 F-J er det bygd soverom i sokkeletasjen (det gråmalte feltet), og terrenget er senket for å få plass til vinduene. Dette privatiserer friområdet mellom bygget og Akerselva, hvor det er regulert inn en gang- og sykkelvei.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har for andre gang påklaget rammetillatelsen for Bentsebrugata 13 F-J, der Plan- og bygningsetaten (PBE) har gitt tillatelse til ombygging og påbygging av eksisterende bygningsmasse.
Bakgrunnen er følgende:
I 1990 regulerte bystyret i KDP Akerselva miljøpark inn en gang- og sykkelvei i friområdet på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Den er så langt ikke blitt etablert. Bentsebrugata 13 F-J har i 2019–2021 blitt ulovlig påbygd og ombygd fra næring til bolig. Monteringen av soveromsvinduer og senkingen av terrenget i den forbindelse gjør det i praksis umulig å etablere den regulerte gang- og sykkelveien.
Privatiseres
Endringene fører til at det regulerte friområdet langs elva privatiseres, noe som er i strid med føringene i KDP Akerselva miljøpark. Kjøreatkomstene til eiendommen beslaglegger allerede store deler av friområdet langs elva. Påbygget er dessuten i strid med retningslinjen i § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse innenfor en sone på minimum 20 meter fra elva.
Rammetillatelsen ble opphevet av Fylkesmannen
PBE ga i september 2018 tillatelse til ombygging og påbygging av eiendommen. Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner påklaget vedtaket.
Fylkesmannen i Oslo og Viken konkluderte i oktober 2019 med at klagen har ført fram og opphevet kommunens vedtak om å gi rammetillatelse til ombygging og påbygging av eksisterende bygningsmasse. «Kommunen må behandle saken på nytt», skrev Fylkesmannen i brevet til PBE.
Da ingenting skjedde hos PBE, samtidig som ombyggingen til boliger fortsatte for fullt, tok de to foreningene saken opp med Byrådsavdeling for byutvikling i juni 2020 og etterlyste en oppfølging av Fylkesmannens vedtak. Byrådsavdelingen ba allerede to dager senere PBE besvare henvendelsen fra elveforeningenes og orientere foreningene om den videre behandlingen av saken. Først 22. mars 2021 fikk foreningene et brev fra PBE. Der sto det at et nytt vedtak ville bli fattet innen kort tid.
Ny rammetillatelse
Den 6. april 2021 ga PBE tiltakshaver en ny rammetillatelse, der etaten ikke på noen måte forsøker å imøtegå elveforeningenes argumenter. PBE nøyer seg med å uttale at «vi vurderer» at etableringen av vinduer i sokkeletasjen ut mot Akerselva «ikke […] er problematisk med tanke på privatisering av utearealene», og at en eventuell fremtidig gang- og sykkelvei ikke vil «påvirkes, da veien vil bli utformet som en tydelig offentlig trase og det ikke vil være noen tvil om at den er allment tilgjengelig».
Fordi dette boligprosjektet er et kroneksempel på hvordan det ikke bør gjøres, og et alvorlig brudd på retningslinjen i kommunedelplanen om at privatisering av rekreasjonsområdene må unngås, har de to foreningene i et brev til PBE av 27. april 2021 påklaget rammetillatelsen av 6. april 2021.
Utbygger har felt en rekke trær ulovlig i kantsonen langs Akerselva. Dette bildet viser hvor omfattende trefellingen er, og at all undervegetasjon er fjernet i elveskråningen.
I 2018 og 2019 vedtok bydelsutvalgene i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Nordre Aker henstillinger til byrådet om å gi Akerselva miljøpark et sterkere vern og oppgradering som rekreasjonsområde. Initiativet kom opprinnelig fra Bydel Sagene.
Konkret foreslo bydelene at miljøparken burde få endret vernestatus, fortrinnsvis som landskapsvernområde, alternativt ved at føringene i Kommunedelplan (KDP) Akerselva miljøpark inkluderes i kommuneplanens arealdel når denne skal revideres. Bydelene ønsket også en langsiktig og helhetlig plan for forvaltning og oppgradering av miljøparken. Initiativet ble oversendt byrådet for videre oppfølging.
Byrådets oppfølging
Saken ble fulgt opp i de rødgrønnes byrådsplattform for 2019–2023, der det heter at «byrådet vil […] styrke vernet av Akerselva miljøpark», og i brev av 7. januar 2020 fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) til Bymiljøetaten (BYM): «MOS ber Bymiljøetaten om å vurdere bydelsutvalgenes forslag om å endre vernestatus for området og om å utarbeide en langsiktig og helhetlig plan for forvaltning og oppgradering av Akerselva miljøpark.»
Bymiljøetatens svarbrev av 5. mai 2020 ble unntatt offentlighet da Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner samme måned ba MOS om innsyn i dokumentet.
I byrådets forslag av oktober 2020 til planprogram for kommuneplanens arealdel ble saken omtalt slik: «Akerselva med store natur- og kulturverdier renner gjennom noen av de tettest befolkede bydelene i Oslo. […] Det skal utredes om det langsiktige vernet av Akerselva […] bør styrkes ytterligere.»
Bydel Sagene purret i februar 2021 Byrådsavdeling for byutvikling og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel på en tilbakemelding på bydelenes brev av 2018 og 2019. Purrebrevet ble av Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) 16. april 2021 videresendt Plan- og bygningsetaten (PBE) «som rett adressat». BYMs brev av 5. mai 2020 ble samtidig oversendt PBE som vedlegg. Ettersom BYUs brev m/vedlegg ble sendt i kopi til Bydel Sagene, ble Bymiljøetatens brev fra 2020 nå offentlig tilgjengelig.
I brevet av 5. mai 2020 sier Bymiljøetaten seg «enig i bydelenes beskrivelse av situasjonen med at stadig nye reguleringsplaner undergraver Akerselva miljøpark og er i strid med bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplanen. Vi har inntrykk av at Plan- og bygningsetaten i varierende grad legger vekt på kommunedelplanen. Det kan skyldes at planen er gammel (vedtatt av bystyret i 1990), vurderes som utdatert eller at intensjonene og føringene er tatt inn i kommuneplanen. Det understreker behovet for et styrket bevaringsregime for miljøparken.»
Tommelen ned for landskapsvernområde
Bymiljøetaten har vurdert forslaget om landskapsvernområde, men mener at det ikke er riktig verneform for Akerselva. Etaten peker på at både verneforskrift og forvaltningsplan som regel er ganske restriktive i tradisjonelle landskapsvernområder, og skriver: «I Akerselva miljøpark må det i store deler drives en park- og bymiljøskjøtsel. Det betyr bl.a. at det blir behov for å hogge enkelte trær og fjerne/rydde annen vegetasjon. I deler av parken er det også plener som slås, turveg som brøytes/feies osv. Det byr på utfordringer i et landskapsvernområde, og er nok også delvis i konflikt med grunnprinsippene i denne verneformen.»
Foto: Erik Østlyngen
Et alternativ til å bruke naturmangfoldloven er, slik som foreslått av bydelene, å ta føringene i KDP Akerselva miljøpark inn i en revidert arealdel av kommuneplanen, skriver Bymiljøetaten.
Kommunedelplanen må revideres
Bymiljøetaten mener at KDP Akerselva miljøpark er for lite forpliktende, at bestemmelsene i planen er for svake, dvs. ikke tilstrekkelig omfattende, og at det er behov for en revisjon og styrking av kommunedelplanen.
BYM skriver videre: «Viktige tema som kantsoner og byggefrie soner mot elva, turveg, vegetasjon og biologisk mangfold generelt samt elva som bylivsgenerator, klimabuffer og fordrøyer av flomvann er ikke med. Temaene omtales til en viss grad i retningslinjene, men de er bare veiledende. Vår anbefaling er derfor at det startes et arbeid med å revidere kommunedelplanen for å få et kraftigere verktøy med tydelige, juridisk bindende bestemmelser.»
Bymiljøetaten har ingen sterke synspunkter på om dette skal gjennomføres i form av en ny, revidert kommunedelplan eller en områderegulering. Etaten peker imidlertid på at «i en kommunedelplan kan det legges inn hensynssoner og områder for bevaring, mens områderegulering gir mulighet for ekspropriasjon».
Trenger forvaltningsplan
Foto: Erik Østlyngen
Bymiljøetaten ser også behovet for en overordnet plan for skjøtsel og forvaltning av miljøparken. Det eksisterer i dag ingen helhetlige, gjennomgående retningslinjer eller føringer. Bymiljøetaten mener derfor at bydelenes forslag bør følges opp i form av en forvaltningsplan med et tiltaksprogram, og viser bl.a. til at bydelene har pekt på behov for forbedret vannkvalitet, styrket biologisk mangfold, stille soner, belysning, rasteplasser/toalett, sammenhengende turveinett på begge sider av elva, bedre skilting og oppgradering både av turvei og atkomster til elva. Dette synes også å passe godt inn i en forvaltningsplan. I tillegg bør rassikring, eventuelle badeplasser og rammer for båtbruk (robåt, kajakk) være tema, skriver etaten.
Bymiljøetatens konklusjon
I brevet av 5. mai 2020 konkluderer Bymiljøetaten slik:
«BYM ser behov for et bedre vern av Akerselva miljøpark for å sikre natur-, frilufts- og kulturverdier, og hindre videre nedbygging av elvenære arealer. Vi støtter tanken om å ta bestemmelser fra kommunedelplanen for Akerselva inn i kommuneplanens arealdel, men det bør først skje etter en omfattende revisjon der planen i større grad blir juridisk bindende. Dette kan eventuelt også skje ved en områderegulering. PBE bør få hovedansvaret for denne oppgaven. Det bør også lages en forvaltningsplan med et tiltaksprogram som bør legges til BYM. I disse prosessene er medvirkning fra kommunale aktører, interesseorganisasjoner og private sentralt.»
Gledelig initiativ
Are Eriksen
Are Eriksen (bildet) er leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner. Han hilser initiativet om et sterkere vern av Akerselva velkommen:
– Det er flott at bydelene som sogner til Akerselva har gått sammen om å løfte fram denne viktige saken. I likhet med oss har de sett hvordan presset på arealene langs Akerselva har økt de siste årene, og spesielt etter at Kommuneplan 2015 avsatte store arealer langs elva til utviklingsområder. Bymiljøetatens brev av 5. mai 2020 gir håp om et styrket vern av miljøparken, men det gjenstår å se i hvilken utstrekning PBE og byrådet vil følge opp alle de gode elementene i Bymiljøetatens brev.
Eriksen er enig i Bymiljøetatens vurdering om at regulering som landskapsvernområde etter naturmangfoldloven ikke er veien å gå, og at det vil være bedre med en omfattende revisjon og styrking av KDP Akerselva miljøpark der planen i større grad gjøres juridisk bindende:
– Områdevern etter naturmangfoldloven gir et varig vern, til forskjell fra planer vedtatt etter plan- og bygningsloven, og er dermed i utgangspunktet gunstig, men er i praksis stort sett uegnet innenfor byggesonen. Et eventuelt landskapsvernområde ville bare kunne omfatte en brøkdel av det ca. 2 660 dekar store arealet som i dag omfattes av KDP Akerselva miljøpark, i beste fall partiet langs elvas øvre del fra Maridalsoset til Grandalen. Og selv i det området ville det vært krevende å utarbeide en egnet verneforskrift og en god forvaltningsplan.
Miljøforeningens leder er skjønt enig med Bymiljøetaten i at de bindende bestemmelsene i KDP Akerselva miljøpark er altfor få, og påpeker at selv de få juridisk bindende bestemmelsene som tross alt finnes, til stadighet settes til side, selv om bystyret så sent som i 2015 vedtok at KDP Akerselva miljøpark (1990) fortsatt skal gjelde:
– Retningslinjene i kommunedelplanen om å bevare utsynet til parken og bylandskapet fra viktige utsiktssteder, og om å bevare siktlinjer fra parken til viktige landskapstrekk og bygninger i omgivelsene, er regelmessig blitt brutt. Fire siktsektorer ble vurdert som så viktige at det ble utarbeidet juridisk bindende bestemmelser om byggehøyde for dem i kommunedelplanen. I tre av disse fire siktsektorene er bestemmelsen om byggehøyde brutt. I byggesaker har PBE heller ikke hatt betenkeligheter med å gi dispensasjon fra den bindende bestemmelsen i KDP Akerselva miljøpark om at prosjekter som er i strid med kommunedelplanen eller gjeldende regulering, må behandles som reguleringssak.
Eriksen støtter varmt bydelenes og Bymiljøetatens ønske om en overordnet, helhetlig og langsiktig plan for skjøtsel, forvaltning og oppgradering av miljøparken, og understreker spesielt behovet for grundig kartlegging, vern og styrking av det biologiske mangfoldet i og langs Akerselva. Langs store deler av elva finnes det nesten ikke lenger vegetasjon i kantsonene, bortsett fra enkelte gjenværende større trær som ryker over ende etter hvert som jorda eroderes under trærnes røtter ved flom. Denne utviklingen må reverseres. Miljøforeningens leder påpeker også nødvendigheten av forbud mot ferdsel på øyene i elva i hekketiden for fuglene.
Urovekkende av byrådet
Eriksen avrunder samtalen på følgende måte:
– Det var en gledens dag da byrådserklæringen av 22. oktober 2019 slo fast at byrådet vil styrke vernet av Akerselva miljøpark og ikke vil tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs Akerselva. At byrådet 7. april 2020 anbefalte Avantors planer for et 70 meter høyt bygg plassert ute i Akerselvas historiske løp, og lot Bymiljøetatens brev av 5. mai 2020 om styrket vern av Akerselva bli liggende et helt år før brevet ukommentert, dvs. uten noen føringer for oppfølgingen av brevet, ble oversendt PBE, er imidlertid illevarslende.
Nå gjenstår det å se om byrådet virkelig leverer på løftene, sier han.
– Det burde være en selvfølge at løftene innfris i den nye arealdelen av kommuneplanen, og at arbeidet med å styrke vernet av Akerselva miljøpark ikke skyves ut i det uvisse. Byrådet kan ikke vente med å ta inn bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel til en ny kommunedelplan eller områderegulering for Akerselva miljøpark er utarbeidet og vedtatt.
Bymiljøetaten har fått i oppdrag av Byrådsavdeling for miljø og samferdsel å utrede hvordan Schweigaards gate og Nylandsveien bør utformes i fremtiden, herunder spørsmålet om å rive hele eller deler av Nylandsveien og gjenåpne Akerselva.
I brev til byrådsavdelingen av 16. mars 2021 kommer Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner med innspill til utredningsarbeidet. Foreningene anbefaler at det utredes to hovedkonsepter for Nylandsveien i konseptvalgutredningen:
Rive Nylandsveien på hele strekningen fra Dronning Eufemias gate til Hausmanns bru
Rampe Nylandsveien sørfra ned i Biskop Gunnerus’ gate på vestsiden av Akerselva og rive Nylandsveien på resten av strekningen nordover til Hausmanns bru
– Allerede i 2001 vedtok bystyret at «Akerselva gjenåpnes helt inn til sporområdet» og ba byrådet «arbeide for å redusere RV 4 trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan avvikles». Ønsket om å rive Nylandsveien og gjenåpne Akerselva er blitt gjentatt i vedtak og merknader en rekke ganger de siste 20 årene. Det er på høy tid at planene realiseres.
Dette sa Are Eriksen, leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner, da han innledet for bystyrets samferdsels- og miljøutvalg den 2. mars 2021.
Are Eriksen avsluttet slik: – Den hårete visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby ble realisert ved årtusenskiftet. Nå må den våte drømmen om å gjenåpne Akerselva virkeliggjøres.
Det er ingen grunn til at dette friområdet skal se slik ut i 2021, ni år etter Avantors løfte om umiddelbart å tilbakeføre landskapet «til sin opprinnelige stand gjennom terrengbehandling og revegetering» etter byggingen av energianlegget som skimtes til venstre på bildet.
Nydalen Energi AS har søkt om utvidelse av konsesjonsområdet for fjernvarme i Nydalen. De ønsker å plassere en høyspent elkjele, en 8 etasjer høy akkumulatortank og 40–80 av inntil 100 energibrønner (200 til 1500 meter dype) i det ødelagte friområdet på fotoet over, og videre innover i skogsbeltet som begynner i høyre billedkant. Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum advarer mot planene.
– Det er helt uakseptabelt at akkumulatortanken og deler av den høyspente elkjelen plasseres i det regulerte friområdet. En plassering nord for energianlegget reduserer utstrekningen av det viktige edelløvskogsbeltet langs vestsiden av Akerselva på permanent basis. Dette skriver de to foreningenei et brev datert 12. februar 2021 til Norges vassdrags- og energidirektorat.
Allemanns as ønsker å rive en del av de verneverdige bygningene ved kulturstedet BLÅ i Brenneriveien 9 ved Akerselva og erstatte disse med en 7 etasjers bygning som skal huse kontor- og kulturlokaler. I dag holder AKKS, en landsomfattende, ideell musikkorganisasjon til i bygningene, som ligger helt innerst på området til uterestauranten på BLÅ.
Allemanns as kontrolleres av Jan Spandow, en av de store eiendomsbaronene i Oslo. BLÅ er medeier i Allemanns as, og skal bli værende i Brenneriveien 9.
I Brenneriveien 9 etablerte Halvor Schou i 1849 sitt mekaniske bomullsveveri med 20 vevstoler kjøpt fra England. Eiendommen ble dermed et av arnestedene for industrialiseringen av Norge. Hele anlegget i Brenneriveien 9 har høy kulturhistorisk verdi og bør bevares. Bygningene på nabotomta i Brenneriveien 11 er ikke verneverdige, og skal rives. Der er det planlagt studentboliger.
Kulturvandalisme
Are Eriksen
I et felles innspillsbrev til PULS Arkitekter AS datert 22. desember 2020 beklager Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at Plan- og bygningsetaten ikke stoppet planinitiativet i Brenneriveien 9 for tre år siden. Foreningene oppfordrer etaten til å fremme en alternativ plan der bygningene reguleres til hensynssone bevaring kulturmiljø, slik Plan- og bygningsetaten tidligere har sagt de vil gjøre.
– Å rive verneverdige bygninger langs Akerselva er rett og slett kulturvandalisme, sier Are Eriksen (bildet). Han leder Miljøforeningen Akerselvas Venner.
– Kommunedelplan Akerselva miljøpark fra 1990 og Kommuneplanen fra 2015 er utformet for å sikre at slike 1800-tallsbygninger som stamperi-/valselagerbygningen bevares som kulturminner for etterslekten, presiserer Eriksen. Bygningsmassen som foreslås revet, gir området en spesiell tidsdybde som det er viktig å ta vare på, fortsetter han. Eriksen viser også til at den nye bygningen vil ligge innenfor Akerselvas vernesone på 20 meter. Vernesonen er nylig innskjerpet av byrådet.
Prøver seg på nytt
Puls Arkitekter la i 2017 fram et planforslag med en bygning på ni etasjer (nå sju). Byantikvaren advarte i 2017 på det sterkeste mot forslaget om å rive stamperi-/valselagerbygningen og varslet at saken vil bli sendt over til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse.
Bydel Grünerløkka tok i 2017 til orde for at Plan- og bygningsetaten burde avvise plansaken slik den forelå, fordi den ikke tok tilstrekkelig hensyn til bevaring av elveområdet langs Akerselva.
I kommundelplan Akerselva Miljøpark er det stilt krav om å bevare utsynet mot byen og fjorden i en bred siktsektor.
Da reguleringsplanen for Treschows gate 16 ble behandlet i bystyret 28. februar 2018, reduserte bystyret byggehøyden for den planlagte skolen med 4 meter for å sikre utsynet mot byen og fjorden over den nye bygningen.
I byggesaken for Bentsebrua skole ser det nå ut som om alle har glemt hvorfor bystyret reduserte byggehøyden.
I et felles brev av 20. desember 2020 til utbygger minner Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum om hvorfor det er så viktig å redusere byggehøyden på skolebygningen, og kommer med forslag til hvordan utsynet i siktsektoren kan sikres.
I brevet minner de to foreningene også om Treschows gate 16s betydning i norsk industrihistorie. Her ble Norges første papirfabrikk bygd. Ole Bentsen fikk i 1686 kongelig privilegium til å starte papirmølle, med enerett til å produsere papir i 15 år.
Driften ved Bentse papirmølle startet opp i 1695. Siden midten av 1800-tallet har virksomheten vært kjent under navnet Bentse Brug. Teglsteinsbygningen som ble oppført i 1850–51, ble først revet da Lilleborgs lagerbygg skulle oppføres på eiendommen på siste halvdel av 1970-tallet.
Når friområdet og turveien skal opparbeides på elvesiden av skolebygget, bør en grave fram eventuelle rester etter Bentse papirmølle ute på odden i elva, skriver foreningene. Her bør stedets industri- og kulturhistoriske betydning markeres, slik Sagene Torshov Historielag lenge har ønsket. Når friområdet er opparbeidet, bør odden få navnet Ole Bentsens park.
