– Byrådet bør forkaste planforslaget for Gullhaug torg 2 A

Gullhaug torg 2 A illustrasjion

Utbyggers illustrasjon

Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner oppfordrer på det innstendigste byrådet til å anbefale bystyret å forkaste forslaget til detaljregulering for Gullhaug Torg 2 A i Nydalen.

Det er Avantor som har lagt fram en plan om å bygge et høyhus på 70 meter på Gullhaug torg – delvis over Akerselva. Utbygger innrømmer at planforslaget er i  strid med kommuneplanens retningslinjer for byggefri avstand på 20 meter til Akerselva

– Er det et vedtak om å bygge et høyhus oppå Akerselva som Oslo skal skryte av i 2019?

  • Planforslaget er i strid med bystyrets høyhusvedtak fra 2005. Bystyrets høyhusstrategi tillater ikke høyhus i Nydalen.
  • Planforslaget er i strid med byrådets og bystyrets forutsetninger for å tillate et tårn på Gullhaug torg i planvedtaket fra 2010: et minimalt fotavtrykk. Arbeiderpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti støttet ikke forslaget om å tillate et tårn i Nydalen.
  • Planforslaget er i strid med kommunens målsetting i styringsdokumentet «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo» om «å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger», og i strid med retningslinjen i KDP Akerselva miljøpark om at «åpning av elva bør knyttes til definerte utbyggingsetapper». Planforslaget gjør det umulig å gjenåpne Akerselva på et senere tidspunkt.
  • Planforslaget er i strid med den bindende bestemmelsen i kommuneplanens § 13.3 Vassdrag om at «åpne strekninger av elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes». I planforslaget lukkes et åpent parti av Akerselva i hele elvas bredde.
  • Planforslaget er i strid med retningslinjen i kommuneplanens § 13.3 Vassdrag om at «innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp […] bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep». Planforslaget tillater Avantor å bygge et høyhus oppå Akerselva.
  • Gjeldende reguleringsplan fra 2010 er bedre enn planforslaget, men bør avløses av en plan i tråd med Arbeiderpartiets, Rødts og KrFs stemmegivning i 2010, dvs. uten bebyggelse.
  • Det at forslaget er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, er ingen grunn til å gi dette planforslaget særbehandling. Som navnet «Det skulle bare mangle» på Bjørvika-konferansen 24. januar 2019 tilsier, en konferanse som byrådsleder Raymond Johansen åpnet, skulle det bare mangle at en i 2019 ikke har høye klimaambisjoner for nye bygg.
  • EU-kommisjonen kåret Oslo til Europas miljøhovedstad i 2019 under henvisning til at «Oslo was commended for working systematically to re-open waterways». Er det et vedtak om å bygge et høyhus oppå Akerselva som Oslo skal skryte av i 2019?

Dette skriver de to foreningene i et brev av 12. februar 2019 til Byrådsavdeling for byutvikling.

Les hele brevet her.

Saksinnsyn.

Les også:

– Er det et høyhus over Akerselva vi skal vise fram i 2019?

– Helt uakseptabelt å bygge over Akerselva og innenfor det byggefrie beltet på 20 meter!

Publisert i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Brenneriveien 11 – kommentarer til PBEs tilsvar

Ved offentlig ettersyn høsten 2017 ønsket Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus  (SiO) å bygge 311 studentboliger, med næringslokaler i 1. etasje, i alt 13 000 m2, i seks nye bygg i Brenneriveien 11 nedenfor Vulkan.

Etter offentlig ettersyn har SiO redusert høydene på de fire byggene som er tenkt lagt ut mot Akerselva. SiO ønsker nå å bygge i alt 11 100 m2, derav 245 studentboliger.

PBEs planforslag

Riksantikvaren, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten mener at byggene fortsatt er for høye. Plan- og bygningsetaten (PBE) har utarbeidet et alternativt planforslag der høydene på fem av de seks bygningene er redusert med ytterligere 1–2 etasjer, slik at samlet volum blir 9 150 m2.

Byggehøydene i PBEs forslag må reduseres 

Den 23. desember i fjor sendte Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) et brev til Byrådsavdeling for byutvikling der vi anbefalte  at høyden på bygget nærmest Grünerbrua (bygg F) og ett av de andre byggene ut mot Akerselva (bygg D) ble redusert med én etasje sammenholdt med PBEs forslag.

Bredden på det byggefrie beltet må økes

I brevet understreket vi også viktigheten av at byggene trekkes lenger tilbake fra Akerselva. Det er helt uakseptabelt at det byggefrie beltet kun er 1,8–5,8 meter bredt langs den mer enn 50 meter lange byggegrensen for bygg D, E og F i midtre og nordre del av planområdet. Kommuneplan 2015 åpner ikke for å tillate ny bebyggelse nærmere Akerselva enn 20 meter.

PBE har misforstått – det kan bli helt andre bygg enn PBE tror

Byrådsavdeling for byutvikling sendte 8. januar 2019 vårt brev over til PBE for kommentarer. I et felles merknadsbrev fra de to foreningene datert 21. januar 2019 blir PBEs tilsvar av 15. januar 2019 kommentert. Her påpeker Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at PBE ikke har forstått hvor smalt det byggefrie beltet mot Akerselva egentlig blir, og at PBE verken i plankart eller planbestemmelser har sikret at 1. etasje i byggene trekkes tilbake fra elvekanten og at byggene ikke blir høyere ut mot Akerselva enn vist på illustrasjonene i planforslaget.

Her kan du lese OEs og MAVs brev av 21. januar 2019.

Her kan du lese OE og MAVs brev av 23. desember 2018.

saksinnsyn kan du lese PBEs brev av 15. januar 2019.

Publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Brenneriveien 11: Nå er det opp til byrådet

SiOs planforslag for Brenneriveien 11 ved oversendelse til byrådet

Ved offentlig ettersyn høsten 2017 ønsket Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus  (SiO) å bygge 311 studentboliger, med næringslokaler i 1. etasje, i alt 13 000 m2, i seks nye bygg i Brenneriveien 11.

SiOs planforslag

Etter offentlig ettersyn har SiO redusert høydene på de fire byggene som er tenkt lagt ut mot Akerselva. Høyden er betydelig redusert for tårnbygget nærmest Grünerbrua, hvor SiO tidligere planla et 42 meter høyt bygg, minimalt for de tre andre byggene. SiO ønsker nå å bygge i alt 11 100 m2, derav 245 studentboliger.

PBEs planforslag

Riksantikvaren, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten mener at byggene fortsatt er for høye. Plan- og bygningsetaten (PBE) har utarbeidet et alternativt planforslag der høydene på fem av de seks bygningene er redusert med ytterligere 1–2 etasjer, slik at samlet volum blir 9 150 m2.

Byggehøydene i PBEs forslag må reduseres 

Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) sendte lille julaften et brev til Byrådsavdeling for byutvikling der vi anbefaler at høyden på bygget nærmest Grünerbrua (bygg F) og ett av de andre byggene ut mot Akerselva (bygg D) reduseres med én etasje sammenholdt med PBEs forslag.

Bredden på det byggefrie beltet må økes

I brevet understreker vi sterkt viktigheten av at byggene trekkes lenger tilbake fra Akerselva. Det er helt uakseptabelt at det byggefrie beltet kun er 1,8–5,8 meter bredt langs den mer enn 50 meter lange byggegrensen for bygg D, E og F i midtre og nordre del av planområdet. Kommuneplan 2015 åpner ikke for å tillate ny bebyggelse nærmere Akerselva enn 20 meter.

Byrådets behandling av planforslaget

Byrådsavdeling for byutvikling sendte 8. januar 2019 vårt brev over til PBE for kommentarer. Vi får håpe at byrådet følger opp våre forslag i byrådssaken når planforslaget oversendes byutviklingskomiteen, trolig i februar eller mars.

Her kan du lese OE og MAVs brev av 23. desember 2018.

Publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru, Ukategorisert | Merket med , | Skriv en kommentar

Tøyenbekken og Hovinbekken er sidebekker til Akerselva

I århundrer rant Tøyenbekken og Hovinbekken ut i Bjørvika, slik som på Wegeners kart fra 1774

Visste du at Tøyenbekken og Hovinbekken i 135 år, fra 1879 til 2014, var sidebekker til Akerselva, og at de fortsatt er det deler av året?

Helt til midt på 1800-tallet hadde Hovinbekken sitt utløp nordøst i Bjørvika/Bispevika. Da Hovedbanen til Eidsvoll ble bygd (åpnet 1854) ble Hovinbekkens trasé lagt om slik at bekken ble ført vestover på nordsiden av jernbanesporet og koblet på Tøyenbekken nord for sporet. Samtidig ble den nordre delen av Bispevika fylt igjen, og det ble etablert en kaikant (som ble kraftig forbedret i 1871–1875 og fikk navnet Bispebrygga, senere Bispekaia) på det stedet den skulle komme til å ligge nærmest uendret i over 160 år, dvs. inntil utbyggingen som skjer i disse dager der 1/3 av sjøarealet i Bispevika forsvinner som en følge av reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn av 2003.

Tøyenbekken og Hovinbekken hadde felles utløp i Bispevika, i Tøyenbekkens løp, inntil 1879. Da var det blitt etablert så mange sidespor til jernbanen over bekkeløpet og ut til Akerselvas østbredd at kommunen valgte å avskjære utløpet til Bispevika, og i stedet lede vannet videre vestover på nordsiden av jernbanen. Inntil 2014 har bekkevannet blitt ledet i kulvert ut i Akerselva, under spor 2 på Oslo S.

Etter at Midgardsormen ble bygd, det store avskjærende avløpsanlegget til 1,3 milliarder kroner, går tørrværsvannføringen ikke lenger i Akerselva, men blir ledet via Midgardsormen til Bekkelaget renseanlegg. Ved større vannføring og høy sjøvannstand stenges ventilen inn til Midgardsormen slik at vannet fra bekkekulverten fortsatt havner i Akerselva.

I et brev til Plan- og bygningsetaten av 31. oktober 2018, som MAVs leder har vært saksbehandler for, anbefaler Oslo Elveforum at Tøyenbekken gjenåpnes i illudert form de siste 100 meterne ned til den gamle kaikanten, dvs. i Stasjonsallmenningen Sør som nå skal opparbeides som en bred forbindelse fra Dronning Eufemias gate ned til Bispevika.

Her kan du kan lese hele merknadsbrevet om Stasjonsallmenningen Sør og Tøyenbekken.

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med | Skriv en kommentar

Den manglende ganglenken langs Akerselvas østside på Sagene

Den vakre gangveien i friområdet fra Ivan Bjørndals gate via damkrona til øya i Akerselva ender i dag ute på øya, uten noen forbindelse videre.

– Det å sikre at det etableres gode gangforbindelser langs Akerselvas østside fra Myren-området nedenfor Bentsebrua opp til Jerusalem bru har vært forsømt ved alle viktige korsveier helt siden KDP Akerselva miljøpark ble vedtatt i 1990, skriver Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner i et felles brev til Byrådsavdeling for byutvikling av 28. oktober 2018.

I kommunedelplanen ble det lagt inn en sammenhengende gang- og sykkelvei langs østsiden av Akerselva fra Vøyenbrua opp til Lilleborg-området. Jf. plankartet for KDP Akerselva miljøpark som vi gjengir under.

Lilleborg - KPD-plankart

Etter at reguleringsplanen for Myren-området ble vedtatt i 1999, ble det anlagt gang- og sykkelvei på østsiden av elva fra Vøyenbrua opp til NRK Østlandssendingen ved Myrabrua, men forbindelsen ble ikke ført videre på østsiden av Akerselva opp til Bentsebrua og under denne, og er heller ikke blitt opparbeidet oppstrøms brua på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Her ga Plan- og bygningsetaten i september 2018 utbygger tillatelse til å bygge på eksisterende bygning i høyden, uten engang å stille krav om å etablere selv en enkel gangforbindelse i det regulerte friområdet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva.

PBE har ikke stilt krav …

I planforslaget for Sandakerveien 52 som nå ligger til behandling hos byrådet, har Plan- og bygningsetaten heller ikke stilt noe krav til utbygger om å opparbeide noen gangforbindelse på elvesiden av eiendommen. I brevet til byrådsavdelingen skriver de to foreningene at det å få etablert en sammenhengende gangforbindelse langs østsiden av Akerselva er det aller viktigste tiltaket i forbindelse med plansaken for Sandakerveien 52, og at etableringen av ei bru fra Akerselvas østbredd ut til øya i elva helt klart er den beste løsningen. Fra øya eksisterer det allerede en gangvei videre nordover til Lilleborg-området via damkrona på damanlegget i elva.

og har heller ikke fulgt opp tidligere krav

Da reguleringsplanen for Lilleborg-området ble vedtatt i 1999, ble det stilt krav til utbygger om å etablere en gangforbindelse fra Sagene brannstasjon ned til Lilleborg, men den er ennå ikke kommet på plass nesten 20 år senere, selv om beboerne på Lilleborg har sagt seg villige til å bekoste vedlikeholdet av den for all fremtid. Forhåpentligvis vil det bli bygd ei trapp fra østsiden av Jerusalem bru ned til Akerselva, med gangforbindelse videre ned langs elva til Lilleborg, i løpet av et par års tid.

I brevet til Byrådsavdeling for byutvikling kommenterer de to foreningene også selve byggeprosjektet i Sandakerveien 52:

– For at det nye bygget i Sandakerveien 52 skal innordne seg de dominerende høydene i området, og for å begrense byggets skyggevirkning for den fremtidige skolegården i Treschows gate 16, bør maksimal byggehøyde reduseres til kote 94 eller lavere og maksimalt bruksareal for ny bebyggelse reduseres til 3 200 m2 eller mindre.

Du kan lese hele brevet til byrådsavdelingen her.

Saksinnsyn

Les også:

Elvebredden må skjermes ved utbygging av Sandakerveien 52

Uakseptabelt forslag til utbygging 

Nye gangforbindelser langs Akerselvas østside?

Ruvende bygg tett på Akerselva

Hvor går grensa for byggefritt belte mot Akerselva?

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Protest mot ombygging av Bentsebrugata 13 F-J

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) av 11. oktober 2018 protesterer Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) mot at PBE har gitt rammetillatelse for større vinduer på deler av bygningens sokkel i Bentsebrugata 13 F-J.

– Vi kan følgelig ikke forstå at PBE har «kommet frem til at tiltaket er i overensstemmelse med regulert formål og føringene i Kommunedelplan for Akerselva miljøpark», og antar at årsaken må være at PBE rett og slett har glemt å ta reguleringsformålet gang- og sykkelvei med i sin vurdering av tiltaket. Dette skriver de to foreningene i sitt merknadsbrev. Videre heter det:

– Partiet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva er trangt, spesielt i det østre av de to partiene hvor det er gitt tillatelse til større vinduer i bygningens sokkel. Gang- og sykkelveien vil derfor måtte legges helt inntil bygningen i øst. De nye, store vinduene gjør at dekket for gang- og sykkelveien må legges lavere enn det som ellers ville ha vært nødvendig for å gå klar av vinduene når gang- og sykkelveien skal etableres. Stigningsforholdene, som allerede er vanskelige, blir enda vanskeligere med de store vinduene som PBE nå har godkjent i østre del av bygningens sokkel.

Les hele merknadsbrevet her.

Saksinnsyn. 

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Sørenga bør få fergeforbindelse fra Sukkerbiten

I brev av 11. september 2018 til Samferdsels- og miljøkomiteen har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner foreslått å styrke kollektivbetjeningen av Sørenga med ferge og flere bussavganger. Jf. at kollektivtilbudet til Sørenga i dag er dårlig, samtidig som Sørenga sjøbad er blitt svært populært blant byens befolkning. I brevet tar foreningene også opp spørsmålet om permanent bruforbindelse til Sørenga.

 

Fergeforbindelser via Sukkerbiten

Foreningene foreslår at fergeruta starter fra brygga langs østsiden av Akerselva mellom Dronning Eufemias gate og Operagata, dvs. rett ved bussholdeplassen (og den fremtidige trikkeholdeplassen) Bjørvika. Her er det trapp rett ned til brygga, og UU-rampe ved PWC-bygget som kan benyttes av de som har behov for det. Etter å ha gått ut Akerselva bør ferga gå innom sørsiden av Sukkerbiten for å ta med passasjerer derfra før ferga til slutt klapper til kai rett innenfor Sørenga sjøbad. Fergeruta er vist med svarte prikker på illustrasjonen over.

I sommerhalvåret/turistsesongen bør det etter foreningenes syn også gå ei større ferge fra regulert kai for passasjerferger ved Kongsbakken, via Sukkerbiten, Vippetangen og Hovedøya til Bygdøynes. Begynnelsen på fergeruta er vist med svarte streker på illustrasjonen.

 

Havnepromenaden vil erstatte brua til Sørenga

Sjøarealet i Bispevika vil bli redusert med 1/3 når området er ferdig utbygd og Havnepromenaden langs sjøkanten er kommet på plass. Dette fører til at det blir betydelig kortere å gå rundt Bispevika for å komme til Sørenga enn mange synes å tro. For alle praktiske formål snakker vi om en forskjell i gangtid på 2–3 minutter eller mindre sammenholdt med å benytte dagens midlertidige bru fra Sukkerbiten over til Sørenga.

Etter foreningenes syn er det derfor ikke behov for å bygge ei permanent bru ut til Sørenga. Men den midlertidige brua bør så vidt mulig beholdes inntil Havnepromenaden er ferdigstilt rundt Bispevika.

Ei permanent bru vil forvanske opplevelsen av Bispevika som en del av fjorden, sperre utsikten mot fjorden både fra Akerselva og Bispevika og få Bispevika til å fremstå nærmest som et lukket basseng. For at passasjerbåter og seilbåter, og ikke bare småbåter, kanoer og kajakker, skal kunne gå under brua, ville den også ha måttet få et høyt bruspenn. Kostnadene ved å bygge ei ca. 150 m lang bru er også store.

 

Komitebehandling av spørsmålet om permanent bru til Sørenga

Spørsmålet om permanent bruforbindelse til Sørenga ble behandlet i Samferdsels- og miljøkomiteens møte 12. september 2018, der komiteen ble satt med 12 i stedet for 13 medlemmer ettersom R ikke stilte. Forslaget fra byrådspartiene A, SV og MDG om å be byrådet vurdere om det bør bygges ei permanent bru til Sørenga fikk 6 stemmer og falt. Med 6 stemmer og komiteleders dobbeltstemme fikk H, V og F flertall for et forslag om at byrådet bør arbeide for å få etablert en permanent bruforbindelse til Sørenga innen sommersesongen 2020.

Stemmer R sammen med byrådspartiene når saken kommer opp i bystyret senere i høst, vil byrådet vurdere om det bør bygges ei permanent bru, før byrådet kommer tilbake til bystyret med saken. Byrådet har allerede bedt Bymiljøetaten utrede behovet for ei permanent bru til Sørenga.

Her kan du lese

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med , | Skriv en kommentar

Elvelangs i fakkellys

Elvelangs i fakkellys

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Bli med på tur langs Akerselva

Akerselva-maraton i fjor. FOTO: SIRIL BULL HENSTEIN / OSLO MUSEUM

Tidspunkt: Onsdag 5. september 2018 kl. 18:00

Oppmøtested:  Hønse-Lovisas Hus på Sagene

Guide: Gard Espeland, som tar oss rundt til naboene til gamle Ringnes bryggeri.

Varighet: 1,5 t.

Etter vandringen besøker vi Sagene bryggeri i Sagveien 23, der vi får høre om virksomheten. Det blir også anledning til å kjøpe seg en øl.

Ingen værforbehold. Ingen på melding. Ingen deltakeravgift.

Velkommen!

 

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Nye gangforbindelser langs Akerselvas østside?

Et nytt planforslag tilsier nytt offentlig ettersyn

JM Norges planforslag for Sandakerveien 52 ligger nå hos byrådet til politisk behandling. Endringene i planforslaget etter offentlig ettersyn sommeren 2016 er så store at det i praksis fremstår som et helt nytt planforslag.

I brev av 20. august 2018 til Byrådsavdeling for byutvikling har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner derfor bedt om at planforslaget sendes tilbake til Plan- og bygningsetaten (PBE), og at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn etter at det er kvalitetssikret og endret.

Bydelsutvalget i Bydel Sagene vedtok allerede 8. juni 2017 at «reguleringsplanforslaget for Sandakerveien 52 [bør] sendes på offentlig ettersyn for å sikre forsvarlig medvirkning». PBE nøyde seg med begrenset høring der blant andre vi ikke ble varslet.

 

Viktige endringer i planforslaget siden 2016

Det har skjedd flere positive endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn sommeren 2016. Det underjordiske parkeringsanlegget under det bevaringsverdige hageanlegget er tatt ut av planen, det er lagt inn en hensynssone for bevaring av naturmiljø i skråningen ned mot Akerselva, og byggegrensen for ny bebyggelse er nå overalt lagt minst 20 meter fra elvekanten.

Og ikke minst er bygget som var tenkt plassert i skråningen ned mot Akerselva tatt ut av planen, slik at det nå bare er snakk om ett nytt bygg, bygg A på illustrasjonsplanen over. Samlet bruksareal for ny bebyggelse er blitt redusert fra 4 700 m2 til 3 700 m2.

Høyden på bygg A er imidlertid blitt økt etter offentlig ettersyn, til tross for en rekke protester mot tidligere foreslått byggehøyde både ved offentlig ettersyn og begrenset høring. Nybygget innordner seg ikke de dominerende høydene i området.

Mens kotehøyden for byggene langs denne siden av Sandakerveien trappes gradvis opp med 1,45 meter eller en ½ etasje i takt med at veien stiger opp mot Blystadvillaen, blir det et kraftig sprang på hele 8,50 meter mellom Sandakerveien 50 og 52. Mens mønehøyden for Sandakerveien 50 ligger på kote 89,9, foreslår utbygger at takoppbygg for Sandakerveien 52 skal kunne gå helt opp til kote 98,4.

Både byggehøyden og byggevolumet bør reduseres.

 

Skyggevirkningen er ikke dokumentert for Treschows gate 16

Taket på bygg A blir liggende mer enn 40 meter høyere enn Akerselva. På formiddagen vil bygget kaste lange skygger inn på eiendommen Treschows gate 16 på vestsiden av elva. Bystyret regulerte 28. februar 2018 Treschows gate 16 til friområde og skoleformål.

Før en tar endelig stilling til maksimal byggehøyde og maksimalt bruksareal for bygg A, bør det utarbeides sol-/skyggediagrammer som viser skyggevirkningen av forskjellige byggehøyder for skolebygget og skolegården. Det er underlig at PBE ikke har krevd dette av utbygger.

 

Gangstien fra Blystadvillaen ned til Akerselva bør istandsettes

Bygget i skråningen ned mot Akerselva var tenkt plassert slik at det blokkerte den historiske gangforbindelsen fra Blystadvillaen ned til Akerselva. Det at dette bygget er tatt ut av planen, gjør at den bratte gangstien kan settes i stand.

Til vår store glede har utbygger nå lagt inn den historiske gangforbindelsen på sin illustrasjonsplan, jf. illustrasjonen til denne nettartikkelen. Siden illustrasjonsplanen ikke er juridisk bindende for utbygger, har vi i brevet til Byrådsavdeling for byutvikling bedt om at istandsetting av gangforbindelsen sikres i planens reguleringsbestemmelser. Vi har også bedt om at det sikres at gangforbindelsen blir offentlig tilgjengelig på hele strekningen fra Sandakerveien ned til friområdet langs Akerselva.

 

Det bør opparbeides gangsti langs Akerselva

Vi har også bedt om at den gamle gangstien langs Akerselva, som ligger på et flatt platå langs elva, settes i stand på strekningen fra Sandakerveien 50 i sør fram til gårdsrommet mellom Ivan Bjørndals gate 8 og 22 i nord, dvs. på strekningen som vi har vist med rød heltrukken strek og røde prikker på utbyggers illustrasjonsplan. De røde pilene viser alle gangforbindelsene vi får på østsiden av Akerselva straks denne gangstien og gangstien fra Blystadvillaen ned til elva settes i stand.

I brevet til byrådsavdelingen, og i et brev til PBE av 27. desember 2017, har vi redegjort mer i detalj for hvordan disse gangstiene kan opparbeides. I et brev til Eiendoms- og byfornyelsesetaten av 20. august 2018 har vi bedt om at opparbeidelsen av gangstiene sikres i utbyggingsavtalen for Sandakerveien 52.

Du kan lese alle de tre brevene våre her:

Se hele saken på saksinnsyn hos PBE

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Ukategorisert | Merket med | Skriv en kommentar