Akerselva Miljøpark

akerselva-miljopark-logoHøsten 1986 tok daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva. Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie. De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.

Prosjektet Akerselva miljøpark ble etablert med en styringsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet og Oslo kommune. IN’BY ble engasjert som sekretariat for styringsgruppen, med et samlet ansvar for forvaltningsstrategier for industrikulturminnene langs Akerselva og for å ferdigstille en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i en renset elv.

Prosjektet Akerselva miljøpark er fyldig omtalt i kapittel 15 i Tallak Molands bok Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år (Christiania forlag 2011), for øvrig den beste boka som er skrevet om Akerselva, og den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie.

En rekke kulturminnerapporter og Kommunedelplan Akerselva miljøpark (også kalt KDP Akerselva miljøpark og KDP 4) er blitt stående som viktige resultater av prosjektet Akerselva miljøpark.

Kulturminnevernprosjekt Akerselva (1987–1990) ble etablert med statlige midler og organisert i regi av Byantikvaren. Arbeidet er dokumentert i rapporten « Kulturminner langs Akerselva (1991). Det ble utarbeidet 34 kulturminnerapporter. Rapportene gjennomgår bygningshistorien for en rekke av de verneverdige bygningene langs Akerselva, basert på materiale fra bygningskontrollen, kart og tegninger.

Arbeidet med kulturminnene ble fulgt opp i arbeidet med Kommunedelplan Akerselva miljøpark, der en rekke arealer som tidligere var regulert til industriformål, ble foreslått båndlagt for regulering til spesialområde bevaring. Forslag til kommunedelplan Akerselva Miljøpark med tilhørende plankart ble lagt ut til offentlig ettersyn i desember 1989.

Planområdet omfattet et 200–600 m bredt belte langs Akerselva fra Maridalsoset til Vaterland. Hovedsiktemålet med planforslaget var å sikre Akerselva med omgivelser som bypark og som kulturhistorisk område. Planen ble gitt bindende virkning med hensyn til arealbruk for foreslåtte friområder, båndlagte områder og innretninger, vann og trafikkarealer. Planen inneholdt rettslig bindende bestemmelser, bl.a. om maksimal byggehøyde i nærmere angitte siktsektorer, og en rekke veiledende retningslinjer.

Det kom inn 40 merknader i høringsrunden. De aller fleste uttalelsene uttrykte prinsipiell støtte til planforslaget, selv om flere, som Grünerløkka beboergruppe for Akerselva som miljøpark, mente planen burde gått vesentlig lenger i å sikre miljøkvalitetene langs elva. En rekke bedrifter langs elva uttrykte på sin side bekymring for konsekvensene av å båndlegge de eldre bygningsmiljøene. Til sammen 31 områder og anlegg var båndlagt for bevaring i planforslaget.

I byrådsinnstillingen av juni 1990 ble det kun gjort marginale endringer i planforslaget. Heller ikke byutviklingskomiteen gjorde større endringer i planforslaget, jf. saksframstillingen til bystyret (sak 655/1990). Den 28. november 1990 vedtok bystyret Kommunedelplan Akerselva miljøpark.

Byantikvaren fikk ansvaret for å fremme bevaringsvedtak for de 31 båndlagte områdene. Etter plan- og bygningsloven må slike vedtak fattes senest fire år etter planvedtak. For sju av områdenes del måtte kommunen sende søknad til Miljøverndepartementet om å få forlenget kommunedelplanens virkning med to år. Fristforlengelse ble gitt av departementet.

Det ble nedsatt et driftsutvalg med representanter for de ansvarlige kommunale etatene for å videreføre arbeidet med Akerselva miljøpark. Dessverre kom det altfor lite ut av dette arbeidet.

I 2003 utarbeidet IN’BY en Prosjektkatalog for Akerselva Miljøpark på oppdrag fra Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten). Katalogen omfattet tiltak som skulle gjennomføres innenfor rammene av det offentlig-private samarbeidet om Akerselva miljøpark.

Formålet med tiltaksplanen var å videreutvikle miljøparken til å tåle en mer intens bruk og å tilrettelegge for ulike aktiviteter langs elva. Samlet inneholdt katalogen 27 prosjekter av ulik størrelse og varighet. Tiltaksplanen tok for seg overordnete prinsipper for opparbeidelse av gangveier, vegetasjon og forbygninger, og rommet forslag til små aktivitetsparker langs elva. Mange av tiltakene er gjennomført, om enn ofte i sterkt bearbeidet form.

På Nedre Foss er det blitt opparbeidet en stor park. Parken ble offisielt åpnet i mai 2017 med Sissel Rønbeck til stede. At det ble en park her, skyldes at Miljøverndepartementet i 1993, etter ønske fra Grünerløkka beboergruppe for Akerselva som miljøpark, vedtok en statlig reguleringsplan for Nedre Foss.

Selv om det er skjedd mye positivt langs Akerselva siden kommunedelplanen ble vedtatt i 1990, er det også mye som har gått i feil retning. Presset på miljøparken er i dag enda større enn det var midt på 1980-tallet da miljøvernminister Sissel Rønbeck var gudmor for Akerselva miljøpark.