Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) uttalte seg til den veiledende planen for Frysja (VPOR Frysja) 2. februar 2015. Se egen artikkel.
Det aktuelle reguleringsforslag omfatter områdene vest for Frysjaveien – og berører derfor ikke Akerselvas nærmeste område. Planen er likevel av interesse for foreningen mht. å ivareta siktlinjer og åpning av bekkeløp.
De landskapsmessige vurderingene som ble gjort i KDP Akerselva miljøpark (1990) og i PBEs områdeanalyse (2006), er selvsagt like gyldige i dag, selv om byrådet presser på for høyere utnyttelse. PBEs alternativ 2 er her langt bedre enn forslagsstillers alternativ 1. Dette skriver MAV i et brev til Plan- og bygningsetaten datert 29. april 2015.
Du kan lese hele brevet nedenfor.
_____________________________________________________________
Miljøforeningen Akerselvas Venner
Boks 4492 Nydalen
0403 Oslo
Plan- og bygningsetaten
Postboks 364 Sentrum
0102 Oslo
Deres ref.: 201213588 dok.73 Oslo 29. april 2015
FRYSJAPARKEN – FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FRYSJAVEIEN 40–42 SAMT KJELSÅSVEIEN 172
Miljøforeningen Akerselvas Venner uttalte seg til den veiledende planen for Frysja (VPOR Frysja) 2. februar 2015.
Det aktuelle reguleringsforslag omfatter områdene vest for Frysjaveien – og berører derfor ikke Akerselvas nærmeste område. Planen er likevel av interesse for oss mht. å ivareta siktlinjer og åpning av bekkeløp.
De landskapsmessige vurderingene som ble gjort i KDP Akerselva miljøpark (1990) og i PBEs områdeanalyse (2006), er selvsagt like gyldige i dag, selv om byrådet presser på for høyere utnyttelse. PBEs alternativ 2 er her langt bedre enn forslagsstillers alternativ 1.
Søndre og nordre siktlinje
I vår uttalelse 2. februar d.å. hadde vi et kartvedlegg med forslag til opprettholdelse av de siktlinjer som var foreslått i 1990 og 2006.
Av områdeanalysens fem siktlinjer er kun de tre midterste beholdt på «Hovedkart VPOR Frysja» (s. 18), uten at det gis noen begrunnelse for dette. På hovedkartet la vi inn igjen de to manglende siktlinjene med oransje (jf. vårt kartvedlegg). Den søndre siktlinjen gjennom felt A burde det være enkelt å legge inn på reguleringskartet. Den kan eventuelt gjøres noe smalere enn vi har vist på «Hovedkart VPOR Frysja».
Den nordre siktlinjen har vi vist med oransje kun i partiet ovenfor Frysjaveien. I dette partiet plasserer VPOR Frysja bebyggelsen mye nærmere Kjelsåsveien enn i dag, og utvider samtidig veibredden fra 14 m til 17 m, slik at avstanden mellom fortauet og bebyggelsens veggliv kun blir 4 m på sørsiden av veien. For å ivareta den nordre siktlinjen bør bebyggelsen trekkes minst 5 m lenger vekk fra veien. Det vil da kunne etableres sykkelvei med 1,5 m bredde på sørsiden av Kjelsåsveien, samtidig som siktsonen/grøntsonen sør for sykkelvei og fortau utvides til minst 7,5 m bredde.
Det rosa feltet langs Kjelsåsveien er den øverste delen av et naturlig dalsøkk ned mot elva. Å sikre et bredt, grønt belte med vegetasjon i hele partiet fra Frysjaveien ned til Akerselva er svært viktig. Jf. også det «viktige utsynet» i form av en bred siktsektor som er vist i KDP Akerselva miljøpark i dette partiet, dvs. fra krysset mellom Frysjaveien og Kjelsåsveien og ut mot Akerselva. Dette dalsøkket er også et glimrende sted for en bekkeåpning (med tilhørende sti fra veikrysset ned mot elva), jf. at nedbørsfeltet er stort (se kartet på s. 32 i VPOR Frysja), og må sikres som grønnstruktur med gjenåpnet bekk i forbindelse med planforslag for partiet mellom Kjelsåsveien og Akerselva.
Parkdragenes bredde og gjenåpning av historiske bekker
De historiske bekkene innenfor planområdet er i dag lukket. Alle bekker av en viss størrelse bør gjenåpnes. De bekkene som ikke er foreslått gjenåpnet i VPOR Frysja, men som etter vårt syn bør åpnes, er vist med svart farge på «Hovedkart VPOR Frysja» (jf. vårt kartvedlegg).
Helt i sør er to bekker i dag lagt i rør, én bekk på hver side av den vernede arbeiderboligen Svensenga. I det minste den nordre av disse to bekkene, som ligger fint til langs gangveisystemet på nordsiden av Svensenga, bør åpnes i forbindelse med utbyggingen av Frysja-området, selv om den ligger utenfor planområdet for planforslaget for Frysjaveien 40, 42 og Kjelsåsveien 172. Jf. at bekken ligger innenfor området for VPOR Frysja. Kostnadene ved gjenåpning av Svensenga-bekken (og bekkene som ligger innenfor planområdet og tilstøtende planområde mot øst) bør legges inn som en del av utbyggingsavtalen(e) for dette planområdet og planområdet mellom Frysjaveien og Akerselva, og med en rekkefølgebestemmelse der det fremgår at Svensenga-bekken skal være gjenåpnet før det gis midlertidig brukstillatelse for ny bebyggelse i Kjelsåsveien 27.
Det søndre parkdraget (G2) innenfor planområdet er på det smaleste vist med en bredde på 17 m og har byggegrense i formålsgrensen både nord og sør for parkdraget slik at avstanden mellom bebyggelsen her kun er 17 m. I VPOR Frysja var det krav om minimumsavstand på 21 m mellom bebyggelsen (s. 29), men også dette er altfor lite når det skal åpnes et bekkeløp gjennom parkdraget. I forslaget til kommuneplan «Oslo mot 2030» er minimumskravet 12 m til bebyggelse på hver side av sidebekker. Jf. foreslått retningslinje til § 13.3 Vassdrag: «Innenfor en sone på minimum 20 m fra vannkant for hovedløp og minimum 12 m fra vannkant for sideløp bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep.» Minimumsbredden på parkdrag G2 må økes fra 17 m til 26 m for å få plass til en 2 m bred bekk og samtidig tilfredsstille § 13.3 hvis byggegrensen legges i formålsgrensen. Parkdragets bredde må økes til minimum 26 m på plankartet.
Gjenåpning av denne historiske bekken må være et ufravikelig krav. Siste del av § 8.3 i reguleringsbestemmelsene bør derfor lyde (våre endringer er angitt med kursiv): «Bekkeløp som ligger i rør skal gjenåpnes innenfor felt G2 og inngå som del av lokal overvannshåndtering og som opplevelses- og estetisk element. Det forutsettes at bekkeløpet åpnes med naturlig fall.»
Minimumsavstanden mellom bebyggelsen langs nordsiden og sørsiden av Torg T1 «Allmenningen» må økes fra 18 m til 26 m på reguleringskartet, jf. at det historiske bekkeløpet også her bør åpnes. § 7.5 og § 7.6 i reguleringsbestemmelsene må endres slik at det klart fremgår at bekken skal åpnes fra felt G1 via Torg T1 og Torg T2 ned til Frysjaveien. Det er ikke akseptabelt med ei kunstig vannrenne gjennom Torg T1 slik som vist i figur 4.2.8 på s. 114 i planforslaget. Her må den historiske bekken åpnes som en naturlig bekk med minst 2 m bredde og ikke som ei betongrenne med under 0,5 m bredde.
Fra planlagt dam på vestre del av Torg T2 bør bekken føres under Frysjaveien og videre langs østsiden av veien, dvs. i sin historiske trasé sørover til felt G2 der de to sidebekkene til Akerselva løper sammen. For å få plass til bekken langs østsiden av Frysjaveien, bør bredden på Gatetunet Gt2 mellom fortau og sykkelfelt utvides fra 2,5 m til minimum 4,0 m. Det gir plass til både bekk og trær. I § 7.4 i reguleringsbestemmelsene bør det fremgå at bekken skal åpnes i Gt2 fra Torg T2 til felt G2, og at HC-parkering, besøksparkering, varelevering, sykkelparkering og leskur ikke tillates i dette partiet av Gt2. Leskur for ventende busspassasjerer kan eventuelt etableres innenfor fortau rett sør for Torg T2 ved at første etasje av fasaden for bebyggelsen øst for Frysjaveien trekkes ca. 2 m tilbake fra fortauet på en ca. 5 m lang strekning.
Vi stusser over at det ikke er satt av plass til busslomme verken på sørsiden eller nordsiden av Torg T2. Med de hyppige bussavgangene som er helt nødvendig om en skal kunne betjene befolkningsveksten i planområdet, vil bilkøene bli lange bak holdeplassene ved Frysja torg.
I tabell 2.3.2 på s. 29 er det summarisk uttalt at «historiske bekkeløp skal vurderes gjenåpnet som del av lokal, åpen overvannshåndtering». Miljøfaglige forhold krever imidlertid at lokal overvannshåndtering legges til grunn. Miljøforeningen Akerselvas Venner forventer at dette ikke bare skjer i form av «åpne overvannsrenner i parkdrag, torg og allmenninger» (s. 69), men ved å gjenåpne alle naturlige bekkeløp gjennom området.
Under miljøfaglige forhold (s. 24) fremgår det at det tidligere har vært drevet forurensende industri (grafisk, mekanisk og kjemisk) i området. Vi forutsetter at utbygger sikrer at slik forurensning ikke kommer ut i Akerselva.
Vennlig hilsen
Miljøforeningen Akerselvas Venner
Thrond Berge Larsen (sign.)
leder