Tøyenbekken og Hovinbekken er sidebekker til Akerselva

I århundrer rant Tøyenbekken og Hovinbekken ut i Bjørvika, slik som på Wegeners kart fra 1774

Visste du at Tøyenbekken og Hovinbekken i 135 år, fra 1879 til 2014, var sidebekker til Akerselva, og at de fortsatt er det deler av året?

Helt til midt på 1800-tallet hadde Hovinbekken sitt utløp nordøst i Bjørvika/Bispevika. Da Hovedbanen til Eidsvoll ble bygd (åpnet 1854) ble Hovinbekkens trasé lagt om slik at bekken ble ført vestover på nordsiden av jernbanesporet og koblet på Tøyenbekken nord for sporet. Samtidig ble den nordre delen av Bispevika fylt igjen, og det ble etablert en kaikant (som ble kraftig forbedret i 1871–1875 og fikk navnet Bispebrygga, senere Bispekaia) på det stedet den skulle komme til å ligge nærmest uendret i over 160 år, dvs. inntil utbyggingen som skjer i disse dager der 1/3 av sjøarealet i Bispevika forsvinner som en følge av reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn av 2003.

Tøyenbekken og Hovinbekken hadde felles utløp i Bispevika, i Tøyenbekkens løp, inntil 1879. Da var det blitt etablert så mange sidespor til jernbanen over bekkeløpet og ut til Akerselvas østbredd at kommunen valgte å avskjære utløpet til Bispevika, og i stedet lede vannet videre vestover på nordsiden av jernbanen. Inntil 2014 har bekkevannet blitt ledet i kulvert ut i Akerselva, under spor 2 på Oslo S.

Etter at Midgardsormen ble bygd, det store avskjærende avløpsanlegget til 1,3 milliarder kroner, går tørrværsvannføringen ikke lenger i Akerselva, men blir ledet via Midgardsormen til Bekkelaget renseanlegg. Ved større vannføring og høy sjøvannstand stenges ventilen inn til Midgardsormen slik at vannet fra bekkekulverten fortsatt havner i Akerselva.

I et brev til Plan- og bygningsetaten av 31. oktober 2018, som MAVs leder har vært saksbehandler for, anbefaler Oslo Elveforum at Tøyenbekken gjenåpnes i illudert form de siste 100 meterne ned til den gamle kaikanten, dvs. i Stasjonsallmenningen Sør som nå skal opparbeides som en bred forbindelse fra Dronning Eufemias gate ned til Bispevika.

Her kan du kan lese hele merknadsbrevet om Stasjonsallmenningen Sør og Tøyenbekken.

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med | Skriv en kommentar

Den manglende ganglenken langs Akerselvas østside på Sagene

Den vakre gangveien i friområdet fra Ivan Bjørndals gate via damkrona til øya i Akerselva ender i dag ute på øya, uten noen forbindelse videre.

– Det å sikre at det etableres gode gangforbindelser langs Akerselvas østside fra Myren-området nedenfor Bentsebrua opp til Jerusalem bru har vært forsømt ved alle viktige korsveier helt siden KDP Akerselva miljøpark ble vedtatt i 1990, skriver Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner i et felles brev til Byrådsavdeling for byutvikling av 28. oktober 2018.

I kommunedelplanen ble det lagt inn en sammenhengende gang- og sykkelvei langs østsiden av Akerselva fra Vøyenbrua opp til Lilleborg-området. Jf. plankartet for KDP Akerselva miljøpark som vi gjengir under.

Lilleborg - KPD-plankart

Etter at reguleringsplanen for Myren-området ble vedtatt i 1999, ble det anlagt gang- og sykkelvei på østsiden av elva fra Vøyenbrua opp til NRK Østlandssendingen ved Myrabrua, men forbindelsen ble ikke ført videre på østsiden av Akerselva opp til Bentsebrua og under denne, og er heller ikke blitt opparbeidet oppstrøms brua på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Her ga Plan- og bygningsetaten i september 2018 utbygger tillatelse til å bygge på eksisterende bygning i høyden, uten engang å stille krav om å etablere selv en enkel gangforbindelse i det regulerte friområdet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva.

PBE har ikke stilt krav …

I planforslaget for Sandakerveien 52 som nå ligger til behandling hos byrådet, har Plan- og bygningsetaten heller ikke stilt noe krav til utbygger om å opparbeide noen gangforbindelse på elvesiden av eiendommen. I brevet til byrådsavdelingen skriver de to foreningene at det å få etablert en sammenhengende gangforbindelse langs østsiden av Akerselva er det aller viktigste tiltaket i forbindelse med plansaken for Sandakerveien 52, og at etableringen av ei bru fra Akerselvas østbredd ut til øya i elva helt klart er den beste løsningen. Fra øya eksisterer det allerede en gangvei videre nordover til Lilleborg-området via damkrona på damanlegget i elva.

og har heller ikke fulgt opp tidligere krav

Da reguleringsplanen for Lilleborg-området ble vedtatt i 1999, ble det stilt krav til utbygger om å etablere en gangforbindelse fra Sagene brannstasjon ned til Lilleborg, men den er ennå ikke kommet på plass nesten 20 år senere, selv om beboerne på Lilleborg har sagt seg villige til å bekoste vedlikeholdet av den for all fremtid. Forhåpentligvis vil det bli bygd ei trapp fra østsiden av Jerusalem bru ned til Akerselva, med gangforbindelse videre ned langs elva til Lilleborg, i løpet av et par års tid.

I brevet til Byrådsavdeling for byutvikling kommenterer de to foreningene også selve byggeprosjektet i Sandakerveien 52:

– For at det nye bygget i Sandakerveien 52 skal innordne seg de dominerende høydene i området, og for å begrense byggets skyggevirkning for den fremtidige skolegården i Treschows gate 16, bør maksimal byggehøyde reduseres til kote 94 eller lavere og maksimalt bruksareal for ny bebyggelse reduseres til 3 200 m2 eller mindre.

Du kan lese hele brevet til byrådsavdelingen her.

Saksinnsyn

Les også:

Elvebredden må skjermes ved utbygging av Sandakerveien 52

Uakseptabelt forslag til utbygging 

Nye gangforbindelser langs Akerselvas østside?

Ruvende bygg tett på Akerselva

Hvor går grensa for byggefritt belte mot Akerselva?

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Protest mot ombygging av Bentsebrugata 13 F-J

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) av 11. oktober 2018 protesterer Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) mot at PBE har gitt rammetillatelse for større vinduer på deler av bygningens sokkel i Bentsebrugata 13 F-J.

– Vi kan følgelig ikke forstå at PBE har «kommet frem til at tiltaket er i overensstemmelse med regulert formål og føringene i Kommunedelplan for Akerselva miljøpark», og antar at årsaken må være at PBE rett og slett har glemt å ta reguleringsformålet gang- og sykkelvei med i sin vurdering av tiltaket. Dette skriver de to foreningene i sitt merknadsbrev. Videre heter det:

– Partiet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva er trangt, spesielt i det østre av de to partiene hvor det er gitt tillatelse til større vinduer i bygningens sokkel. Gang- og sykkelveien vil derfor måtte legges helt inntil bygningen i øst. De nye, store vinduene gjør at dekket for gang- og sykkelveien må legges lavere enn det som ellers ville ha vært nødvendig for å gå klar av vinduene når gang- og sykkelveien skal etableres. Stigningsforholdene, som allerede er vanskelige, blir enda vanskeligere med de store vinduene som PBE nå har godkjent i østre del av bygningens sokkel.

Les hele merknadsbrevet her.

Saksinnsyn. 

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Sørenga bør få fergeforbindelse fra Sukkerbiten

I brev av 11. september 2018 til Samferdsels- og miljøkomiteen har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner foreslått å styrke kollektivbetjeningen av Sørenga med ferge og flere bussavganger. Jf. at kollektivtilbudet til Sørenga i dag er dårlig, samtidig som Sørenga sjøbad er blitt svært populært blant byens befolkning. I brevet tar foreningene også opp spørsmålet om permanent bruforbindelse til Sørenga.

 

Fergeforbindelser via Sukkerbiten

Foreningene foreslår at fergeruta starter fra brygga langs østsiden av Akerselva mellom Dronning Eufemias gate og Operagata, dvs. rett ved bussholdeplassen (og den fremtidige trikkeholdeplassen) Bjørvika. Her er det trapp rett ned til brygga, og UU-rampe ved PWC-bygget som kan benyttes av de som har behov for det. Etter å ha gått ut Akerselva bør ferga gå innom sørsiden av Sukkerbiten for å ta med passasjerer derfra før ferga til slutt klapper til kai rett innenfor Sørenga sjøbad. Fergeruta er vist med svarte prikker på illustrasjonen over.

I sommerhalvåret/turistsesongen bør det etter foreningenes syn også gå ei større ferge fra regulert kai for passasjerferger ved Kongsbakken, via Sukkerbiten, Vippetangen og Hovedøya til Bygdøynes. Begynnelsen på fergeruta er vist med svarte streker på illustrasjonen.

 

Havnepromenaden vil erstatte brua til Sørenga

Sjøarealet i Bispevika vil bli redusert med 1/3 når området er ferdig utbygd og Havnepromenaden langs sjøkanten er kommet på plass. Dette fører til at det blir betydelig kortere å gå rundt Bispevika for å komme til Sørenga enn mange synes å tro. For alle praktiske formål snakker vi om en forskjell i gangtid på 2–3 minutter eller mindre sammenholdt med å benytte dagens midlertidige bru fra Sukkerbiten over til Sørenga.

Etter foreningenes syn er det derfor ikke behov for å bygge ei permanent bru ut til Sørenga. Men den midlertidige brua bør så vidt mulig beholdes inntil Havnepromenaden er ferdigstilt rundt Bispevika.

Ei permanent bru vil forvanske opplevelsen av Bispevika som en del av fjorden, sperre utsikten mot fjorden både fra Akerselva og Bispevika og få Bispevika til å fremstå nærmest som et lukket basseng. For at passasjerbåter og seilbåter, og ikke bare småbåter, kanoer og kajakker, skal kunne gå under brua, ville den også ha måttet få et høyt bruspenn. Kostnadene ved å bygge ei ca. 150 m lang bru er også store.

 

Komitebehandling av spørsmålet om permanent bru til Sørenga

Spørsmålet om permanent bruforbindelse til Sørenga ble behandlet i Samferdsels- og miljøkomiteens møte 12. september 2018, der komiteen ble satt med 12 i stedet for 13 medlemmer ettersom R ikke stilte. Forslaget fra byrådspartiene A, SV og MDG om å be byrådet vurdere om det bør bygges ei permanent bru til Sørenga fikk 6 stemmer og falt. Med 6 stemmer og komiteleders dobbeltstemme fikk H, V og F flertall for et forslag om at byrådet bør arbeide for å få etablert en permanent bruforbindelse til Sørenga innen sommersesongen 2020.

Stemmer R sammen med byrådspartiene når saken kommer opp i bystyret senere i høst, vil byrådet vurdere om det bør bygges ei permanent bru, før byrådet kommer tilbake til bystyret med saken. Byrådet har allerede bedt Bymiljøetaten utrede behovet for ei permanent bru til Sørenga.

Her kan du lese

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med , | Skriv en kommentar

Elvelangs i fakkellys

Elvelangs i fakkellys

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Bli med på tur langs Akerselva

Akerselva-maraton i fjor. FOTO: SIRIL BULL HENSTEIN / OSLO MUSEUM

Tidspunkt: Onsdag 5. september 2018 kl. 18:00

Oppmøtested:  Hønse-Lovisas Hus på Sagene

Guide: Gard Espeland, som tar oss rundt til naboene til gamle Ringnes bryggeri.

Varighet: 1,5 t.

Etter vandringen besøker vi Sagene bryggeri i Sagveien 23, der vi får høre om virksomheten. Det blir også anledning til å kjøpe seg en øl.

Ingen værforbehold. Ingen på melding. Ingen deltakeravgift.

Velkommen!

 

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Nye gangforbindelser langs Akerselvas østside?

Et nytt planforslag tilsier nytt offentlig ettersyn

JM Norges planforslag for Sandakerveien 52 ligger nå hos byrådet til politisk behandling. Endringene i planforslaget etter offentlig ettersyn sommeren 2016 er så store at det i praksis fremstår som et helt nytt planforslag.

I brev av 20. august 2018 til Byrådsavdeling for byutvikling har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner derfor bedt om at planforslaget sendes tilbake til Plan- og bygningsetaten (PBE), og at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn etter at det er kvalitetssikret og endret.

Bydelsutvalget i Bydel Sagene vedtok allerede 8. juni 2017 at «reguleringsplanforslaget for Sandakerveien 52 [bør] sendes på offentlig ettersyn for å sikre forsvarlig medvirkning». PBE nøyde seg med begrenset høring der blant andre vi ikke ble varslet.

 

Viktige endringer i planforslaget siden 2016

Det har skjedd flere positive endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn sommeren 2016. Det underjordiske parkeringsanlegget under det bevaringsverdige hageanlegget er tatt ut av planen, det er lagt inn en hensynssone for bevaring av naturmiljø i skråningen ned mot Akerselva, og byggegrensen for ny bebyggelse er nå overalt lagt minst 20 meter fra elvekanten.

Og ikke minst er bygget som var tenkt plassert i skråningen ned mot Akerselva tatt ut av planen, slik at det nå bare er snakk om ett nytt bygg, bygg A på illustrasjonsplanen over. Samlet bruksareal for ny bebyggelse er blitt redusert fra 4 700 m2 til 3 700 m2.

Høyden på bygg A er imidlertid blitt økt etter offentlig ettersyn, til tross for en rekke protester mot tidligere foreslått byggehøyde både ved offentlig ettersyn og begrenset høring. Nybygget innordner seg ikke de dominerende høydene i området.

Mens kotehøyden for byggene langs denne siden av Sandakerveien trappes gradvis opp med 1,45 meter eller en ½ etasje i takt med at veien stiger opp mot Blystadvillaen, blir det et kraftig sprang på hele 8,50 meter mellom Sandakerveien 50 og 52. Mens mønehøyden for Sandakerveien 50 ligger på kote 89,9, foreslår utbygger at takoppbygg for Sandakerveien 52 skal kunne gå helt opp til kote 98,4.

Både byggehøyden og byggevolumet bør reduseres.

 

Skyggevirkningen er ikke dokumentert for Treschows gate 16

Taket på bygg A blir liggende mer enn 40 meter høyere enn Akerselva. På formiddagen vil bygget kaste lange skygger inn på eiendommen Treschows gate 16 på vestsiden av elva. Bystyret regulerte 28. februar 2018 Treschows gate 16 til friområde og skoleformål.

Før en tar endelig stilling til maksimal byggehøyde og maksimalt bruksareal for bygg A, bør det utarbeides sol-/skyggediagrammer som viser skyggevirkningen av forskjellige byggehøyder for skolebygget og skolegården. Det er underlig at PBE ikke har krevd dette av utbygger.

 

Gangstien fra Blystadvillaen ned til Akerselva bør istandsettes

Bygget i skråningen ned mot Akerselva var tenkt plassert slik at det blokkerte den historiske gangforbindelsen fra Blystadvillaen ned til Akerselva. Det at dette bygget er tatt ut av planen, gjør at den bratte gangstien kan settes i stand.

Til vår store glede har utbygger nå lagt inn den historiske gangforbindelsen på sin illustrasjonsplan, jf. illustrasjonen til denne nettartikkelen. Siden illustrasjonsplanen ikke er juridisk bindende for utbygger, har vi i brevet til Byrådsavdeling for byutvikling bedt om at istandsetting av gangforbindelsen sikres i planens reguleringsbestemmelser. Vi har også bedt om at det sikres at gangforbindelsen blir offentlig tilgjengelig på hele strekningen fra Sandakerveien ned til friområdet langs Akerselva.

 

Det bør opparbeides gangsti langs Akerselva

Vi har også bedt om at den gamle gangstien langs Akerselva, som ligger på et flatt platå langs elva, settes i stand på strekningen fra Sandakerveien 50 i sør fram til gårdsrommet mellom Ivan Bjørndals gate 8 og 22 i nord, dvs. på strekningen som vi har vist med rød heltrukken strek og røde prikker på utbyggers illustrasjonsplan. De røde pilene viser alle gangforbindelsene vi får på østsiden av Akerselva straks denne gangstien og gangstien fra Blystadvillaen ned til elva settes i stand.

I brevet til byrådsavdelingen, og i et brev til PBE av 27. desember 2017, har vi redegjort mer i detalj for hvordan disse gangstiene kan opparbeides. I et brev til Eiendoms- og byfornyelsesetaten av 20. august 2018 har vi bedt om at opparbeidelsen av gangstiene sikres i utbyggingsavtalen for Sandakerveien 52.

Du kan lese alle de tre brevene våre her:

Se hele saken på saksinnsyn hos PBE

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Ukategorisert | Merket med | Skriv en kommentar

Oslo Spektrum bør ikke påbygges, men fredes etter kulturminneloven

Oslo Spektrum

– Oslo Spektrum bør ikke påbygges, men fredes etter kulturminneloven. Dette skriver Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) i et felles innspillsbrev til LPO Arkitekter AS datert 18. juli 2018. Fellesbrevet er et innspill til oppstart av detaljregulering og forslag til planprogram for Sonja Henies plass 2 (Oslo Spektrum).

Oslo Spektrum eies av stiftelsen Norges Varemesse der NHO og Virke er de viktigste aktørene. Eierne ønsker å videreutvikle Oslo Spektrum til et kongressenter med plass til 3000 personer. Det foreslås å erstatte frontbygningen med en ny kongressal, samt en kontorbygning på 27 etasjer.

– Oslo Spektrum har ikke bare Gul liste-status, men nasjonal kulturminneverdi og er derfor et av byggene som inngår i Byantikvarens fredningsstrategi for bygninger og anlegg i Oslo. Vi legger til grunn at Riksantikvaren vil komme med innsigelse til ethvert forslag om delvis riving og påbygging av Oslo Spektrum, og at Riksantikvaren vil fremskynde arbeidet med fredning av bygget etter kulturminneloven dersom dette skulle vise seg nødvendig, skriver de to foreningene.

Hvis Oslo Spektrums eiere velger å gå videre med planprogram og detaljreguleringsforslag, har de to foreningene følgende innspill og merknader, som er utdypet i innspillsbrevet:

  • Planprogrammet bør suppleres med et tredje utredningsalternativ med byggehøyde 42 meter eller lavere
  • Dokumentet bør kvalitetssikres før planprogrammet fastsettes
  • Sonja Henies plass bør ikke gjøres smalere enn i dag, heller ikke i form av utkraging over plassen
  • Planområdet bør utvides slik at det inkluderer hele Oslo Spektrum-plassen slik denne plassens utstrekning er definert på PBEs anbefalingskart
  • Rekkefølgekrav og utbyggingsavtale bør bidra til å sikre gjenåpning av Akerselva i et bredt blågrønt parkbelte ned til nordsiden av sporområdet

Les hele brevet her.

Saksinnsyn

Publisert i Uttalelser, Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med | Skriv en kommentar

Det store og det lille vannrøveriet

Nordmarksvassdraget

Kartet viser nedbørfeltet for Nordmarksvassdraget (også kalt Maridalsvassdraget) etter det store vannrøveriet.

Fra 1840-årene var det kamp om vannet i Akerselva og Nordmarksvassdraget. Det var behov for fløtingsvann til tømmeret, brukene trengte vann for å drive vannhjul og turbiner, og kommunen måtte sikre nok drikkevann til en stadig økende befolkning.

I 1899 klarte brukseierne langs Akerselva å få Oslo kommune med på å røve vann fra Nittedal kommune ved å bygge tunneler som overførte Nittedals vann til Nordmarksvassdraget. Ved dette store vannrøveriet økte Akerselvas nedbørfelt med 46,6 km2.

Ved det lille vannrøveriet i 2007 stjal Oslo kommune 1,6 km av Akerselva, godt hjulpet av Arbeidermuseet mfl.

I artikkelen Akerselvas lengde, nedbørfelt, vannuttak og vannføring, skrevet av MAVs leder Are Eriksen, kan du lese om det store og det lille vannrøveriet, om hvor mye av Akerselvas vann kommunen har tatt, og hvor mye vann som renner i elva ved flom og tørke.

Artikkelen er en av våre hovedartikler om Akerselva. Under menyen «Om Akerselva» finner du blant annet også en artikkel om Akerselva miljøpark, og alle artiklene i tidsskriftet St. Hallvard de siste drøyt 100 årene som omhandler Akerselva og områdene/livet langs elva.

Publisert i Om Akerselva | Skriv en kommentar

«Tidenes ansvarsfraskrivelse!»

I bystyret stemte ikke bare Ap, men også MDG og SV, for forslaget fra H og F om å tillate et nytt høyhus mellom Oslo Plaza og Akerselva. Det nye hotellbygget blir nesten like høyt og bredt som det nye Munchmuseet.

Ordene falt i bystyresalen 13. juni under bystyrets behandling av forslaget til detaljregulering for Sonja Henies plass 3 mfl. (Oslo Plaza). Det var Espen Ophaug (V) som ytret dem etter at Beate Folkestad Habhab (MDG) fra talerstolen hadde gitt V ansvaret for at byrådspartiene endte opp med å stemme for utbyggers forslag om et 14 etasjer høyt hotellbygg mellom Oslo Plaza og Akerselva, et forslag som kun H og F i utgangspunktet var for.

Blågrønt tilbakeslag

Bystyrevedtaket er et kraftig tilbakeslag i arbeidet med å gjenåpne Akerselva i en bred blågrønn korridor fra Vaterlandsparken ned til nordsiden av jernbanens sporområde.

 

Rødgrønt kompromiss

I byrådssaken hadde Ap, SV og MDG etter harde tautrekkinger i byrådet samlet seg om et kompromiss som tillot et 9 etasjer høyt hotellbygg, selv om utbygger Wenaasgruppen overfor byrådet klart hadde signalisert at et bygg med «kun» 9 etasjer ikke var regningssvarende, og følgelig ikke ville bli bygd. Det blir spekulasjoner, men kanskje trodde MDG og SV på utbyggers forsikringer og inngikk kompromisset med Ap for å unngå enhver påbygging av dagens sokkelbygning, mens Ap egentlig ønsket 14 etasjer, men kunne akseptere kompromisset fordi de visste at Wenaasgruppen til syvende og sist likevel ville bygge selv om de «bare» fikk aksept for 9 etasjer.

Ingen støtte fra R eller V

Mens H og F ønsket 14 etasjer, ville V ikke godta noen form for påbygging av dagens sokkelbygning. R ville heller ikke tillate noe påbygg. Dermed var det ikke flertall for noe forslag da saken skulle behandles i bystyret 23. mai. Verken V eller R lot seg overtale til subsidiært å stemme for byrådets forslag. Saken ble dermed utsatt. Dersom R eller V hadde støttet byrådspartiene, er det mulig at det ikke hadde blitt bygd noe i det hele tatt, men dette er høyst usikkert.

Byrådet velger høyresiden

Etter lange og harde diskusjoner i byrådet fikk Ap presset igjennom at byrådspartiene i bystyremøtet 13. juni subsidiært skulle stemme for forslaget fra H og F om 14 etasjer. Alternativt kunne de ha sikret flertall sammen med V eller R. Forslaget om 14 etasjer ble vedtatt med stemmene fra F, H, A, SV og MDG. Kun V, Krf og R stemte imot i bystyret.

Skyggelegger Akerselva og Vaterlandsparken

Ap, SV og MDG har dermed sørget for at utsynet mot sør fra Vaterlandsparken blir blokkert av en 56 meter bred og 50 meter høy vegg som vil skyggelegge Akerselva, det planlagte parkområdet på elvas østside og Vaterlandsparken på elvas vestside i langt større grad og over langt større deler av døgnet enn i dag.

I bystyrevedtaket er det ikke stilt krav til utbygger om å åpne Akerselva og etablere park langs østsiden av eiendommen. Utbygger har i stedet fått lov til å bygge nærmere elva enn i dag. Den nye bygningsmassen er plassert kun 7 meter fra Akerselva.

Bryter med kommuneplanen

Under debatten i bystyret var det ingen som nevnte retningslinjen i kommuneplanen (vedtatt av bystyret i 2015) om at det ikke bør oppføres ny bebyggelse nærmere Akerselva enn 20 meter, og at kommuneplanen, selv utenfor 20-metersbeltet, her ikke tillater høyere bebyggelse enn 30 meter.

Utbyggerstyrt byutvikling

I debatten fant Siavash Mobasheri (R) det forstemmende at kommersielle behov har trumfet innbyggernes behov for gode byrom. Espen Ophaug (V) snakket om utbyggerstyrt byutvikling. Hallstein Bjercke (V) mente at SV og MDG burde ha gått ut av byrådet i stedet for å slutte seg til betongalliansen. Eivind Trædal (MDG) mente på sin side at Venstre hadde lagt lista veldig lavt for å gå ut av byrådet, og var spent på å følge Venstres videre arbeid i regjeringen. SVs representanter forholdt seg helt tause under bystyredebatten.

Hør debatten i bystyret (sak 158/18) her

Les bystyrets vedtak her

Artikkelen er oppdatert 20. juni 2018 kl. 22.

 

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med | Skriv en kommentar