Både byggehøyde og volum bør reduseres i Treschows gate 16

bilde av Treschows gate 16 alt 1 og 2

Treschows gate 16 (alt. 1 og 2)

Byrådet går inn for skole, flerbrukshall og ungdomstiltak i Treschows gate 16 (det gamle lageret til Lilleborg). Dette er en stor seier for alle som har argumentert mot forslaget om å bygge boliger på området. Byrådet avviser boligforslaget (alternativ 1) til fordel for Plan- og bygningsetatens (PBE) alternative forslag (alternativ 2).

Både Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum har over lengre tid engasjert seg sterkt mot boligforslaget. Før behandlingen i bystyrets byutviklingskomite har de to elveforeningene sendt komiteen sine merknader til byrådets forslag:

  • I likhet med PBE og byrådet fraråder de to elveforeningene Scandinavian Developments alternativ 1 med boliger.
  • De to elveforeningene støtter byrådets forslag om skole og et bredt friområde langs Akerselva på eiendommen Treschows gate 16.
  • De to elveforeningene kan imidlertid ikke anbefale alternativ 2 slik det nå foreligger, og anmoder byutviklingskomiteen om å redusere både byggehøyden og byggevolumet i skoleforslaget før alternativ 2 vedtas.
  • Komiteen bør anmode byrådet om å erverve eiendommen straks planen er vedtatt, rive lagerbygningen og opparbeide hele eiendommen som friområde i påvente av bygging av skole på deler av tomta.
  • Komiteen bør også anmode byrådet om å se på mulighetene for at den nye turveien langs elva får planskilt kryssing med Ivan Bjørndals gate, skriver elveforeningene.

Les hele brevet her

Les byrådssaken her: Treschows gate 16 – Byrådet 04.01.2018

Saksinnsyn

Les også: Treschows gate 16 bør opparbeides som friområde

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

– Den nye bussterminalen gjør det vanskeligere å gjenåpne Akerselva

Artikkel i Aftenposten 5.1.2018

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 5. januar 2018

Publisert i Elve- og bekkeåpning, Vaterlands bru - Bjørvika | Skriv en kommentar

Oslo Plaza bør ikke utvides

I et felles brev av 31. desember 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling kommenterer Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) Plan- og bygningsetatens (PBE) brev av 20. desember til byrådsavdelingen om blant annet solforholdene i Vaterlandsparken og på østsiden av Akerselva dersom Oslo Plaza (Sonja Henies plass 3) påbygges.

Elveforeningene understreker i brevet at både Wenaasgruppens alternativ 1A og PBEs alternativ 2 vil skyggelegge Akerselva, områdene på elvas østside og Vaterlandsparken på elvas vestside i langt større grad og over langt større deler av døgnet enn i dag, og ber byrådet etterlyse flere soldiagrammer fra utbyggers og PBEs side slik at byrådet ved selvsyn kan konstatere dette.

Foreningene gjentar sin konklusjon i brevet til byrådsavdelingen av 22. juni 2017 om at byrådet ikke bør tillate noen utvidelse av hotellet før det eventuelt blir mulig å benytte deler av de arealene som frigjøres når vestre del av Galleri Oslo og vestre rampe ned fra Nylandsveien (brua) rives.

Les brevet her

Saksinnsyn

Les også:

OEs og MAVs brev av 22.6.2017

PBEs kommentarer til MAVs brev av 22.6.2017

 

 

Publisert i Uttalelser, Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med | Skriv en kommentar

Ruvende bygg tett på Akerselva

 

Sandakerveien 52 - Fugleperspektiv fra vest

Illustrasjon fra planforslaget

Da planforslaget for Sandakerveien 52 var på offentlig høring sommeren 2016, foreslo utbygger JM Norge å plassere ett bygg langt nede i skråningen mot Akerselva og ett bygg i forlengelsen av Sandakerveien 50 mot nordøst, på dagens parkeringsplass. Bygget helt ut mot Akerselva er nå heldigvis tatt ut av planforslaget, mens bygget på parkeringsplassen dessverre har est ut i volum både mot Blystadvillaen og ut mot Akerselva. JM Norge har illustrert det nye forslaget med et bygg der antall etasjer trappes ned mot Akerselva.

Fritt fram for utbygger

Samtidig har utbygger utformet reguleringskartet og reguleringsbestemmelsene slik at det er fritt fram for utbygger å bygge helt opp til kote 97,7 i byggegrensen mot Akerselva. Det betyr at JM Norge kan bygge høyere enn det høyeste takoppbygget på illustrasjonen under, også der hvor illustrasjonen viser færrest antall etasjer. Med to underetasjer med synlig fasade mot Akerselva, seks etasjer over dette, pluss takoppbygg på inntil 4,2 m, vil fasaden mot elva bli 9 etasjer høy.

Sandakerveien 52 - Snitt på tvers av Sandakerveien

Illustrasjon fra planforslag

Uakseptabelt

Kart og bestemmelser tillater at bygget legges nærmere Akerselva enn 20 m, og at bygget rager mer enn 40 m over Akerselva. Et så ruvende bygg så tett på Akerselva er helt uakseptabelt.

Bygget bryter også radikalt med den dominerende byggehøyden langs Sandakerveien:   15–16 m høye bygg i 5 etasjer. Med kote 97,7 som tillatt byggehøyde blir bygget i Sandakerveien 52 hele 8,4 m høyere enn gesimshøyden og ca. 7,2 m høyere enn mønehøyden for Sandakerveien 50.

Ber om nytt offentlig ettersyn

I et felles brev til Plan- og bygningsetaten av 27. desember 2017 har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner påpekt at endringene etter offentlig ettersyn er så store at planforslaget bør legges ut til nytt offentlig ettersyn. Manglende kvalitetssikring av planforslaget tilsier også nytt offentlig ettersyn.

Behov for alternativt planforslag

Samtidig har de to foreningene bedt Plan- og bygningsetaten utarbeide et alternativt planforslag til offentlig ettersyn der plankart og bestemmelser sikrer

  • at bruksarealet for nybygget begrenses til 3 000 – 3 500 m2
  • at maksimal byggehøyde inklusive takoppbygg ikke overstiger kote 94,0
  • at byggehøydene trappes ned ikke bare mot hageanlegget, men også mot Akerselva
  • at byggegrensen trekkes inn med 2 m fra Sandakerveien i sørøst, 5 m fra hensynssonen i nordøst og 2 m fra det byggefrie beltet på 20 m langs Akerselva
  • at takoppbygg overalt trekkes minst 3 m inn fra underliggende etasje
  • at det etableres en bred sone for bevaring av naturmiljøet i skråningen ned mot Akerselva
  • at området mellom bebyggelsen og Akerselva ikke privatiseres eller inngjerdes
  • at den historiske gangforbindelsen fra Blystadvillaen ned til Akerselva istandsettes og blir offentlig tilgjengelig
  • at gangforbindelsen langs Akerselva fra Sandakerveien 50 / Bentsebrugata 13 F-J i sør til gårdsrommet mellom Ivan Bjørndals gate 8 og 22 i nord istandsettes og fullføres

Les hele brevet her.

Saksinnsyn

Les også:

Elvebredden skjermes

Uakseptabelt forslag til regulering av Sandakerveien 52

 

Publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru | Merket med | Skriv en kommentar

Vil legge tilbygg til bussterminalen oppå Akerselva

Akershus KollektivTerminaler (AKT) v/tegn_3 har nabovarslet et forslag til utvidelse, ombygging og oppgradering av bussterminalen i Galleri Oslo. De foreslår å utvide terminalbygget mot nord, legge tilbygget oppå Akerselvas tvillingkulvert og å bygge igjen deler av åpningen langs Nylandsveien (brua) mellom østre og vestre del av Galleri Oslo.

De skraverte områdene på tegn_3s Illustrasjon over viser hvor tilbygget og fire mindre nybygg foreslås lagt, mens de røde feltene viser hvor det er planlagt å bygge høyere enn nivået på brua. På tegn_3s Illustrasjon under, sett fra Schweigaards gate mot nord, ser en hvordan bebyggelsen og to høye rømningstårn vil blokkere store deler av dagens åpning mellom østre og vestre del av Galleri Oslo. Dette vil alvorlig svekke kaldluftsdrenasjonen langs Akerselva.

Men enda viktigere: Det gjør det vanskeligere å realisere vårt og bystyrets ønske om å gjenåpne Akerselva. Jf. at kommuneplanens juridisk bindende temakart T7 for blågrønn struktur i byggesonen, som bystyret vedtok høsten 2015, viser Akerselva som fremtidig gjenåpnet elv på hele strekningen fra Vaterlandsparken til nordsiden av jernbanens sporområde på Oslo S. Akerselva ligger i dag i en tvillingkulvert under Nylandsveien, ja bæresøylene for Nylandsveien er til og med fundamentert på kulvertens vegger. Nylandsveien må rives for å kunne gjenåpne Akerselva i et bredt grøntdrag fra Vaterlandsparken til Oslo S.

Av tegn_3s Illustrasjon under fremgår det hvor langt terminalbygget under Nylandsveien tenkes utvidet mot nord (til høyre i illustrasjonen). Schweigaards gate og ett av rømningstårnene ses til venstre (mot sør) på illustrasjonen.

AKT ønsker å behandle forslaget om å utvide, bygge om og oppgradere bussterminalen som en byggesak, men forslaget har så store konsekvenser at det etter vårt syn er helt nødvendig at forslaget behandles som en plansak med offentlig høring.

Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner sendte 13. desember 2017 inn et felles merknadsbrev til nabovarselet.

Les merknadsbrevet her

Publisert i Vaterlands bru - Bjørvika | Merket med , | Skriv en kommentar

Gjenåpning av Torshovbekken. Muligheter og utfordringer

Torshovbekken med Aker sykehus

Torshovbekken med Aker sykehus i bakgrunnen

Torshovbekken er en av Akerselvas to klart største sidebekker. Torshovbekken, også kalt Rodeløkkbekken og Disenbekken, er 5 km lang.

Torshovbekken har sine kilder i Grefsensåsen. Den er fortsatt kun et lite bekkesig der den forsvinner under Ymers vei 17. Herfra er bekken rørlagt hele veien.

Torshovbekken har et stort gjenåpningspotensial. Den største utfordringen for en gjenåpning av bekken er at Torshovbekken er en del av AF-systemet, og at vannet må separeres for å oppnå full gjenåpning av bekken. Separering krever omfattende og kostbare tiltak, slik at åpen overvannshåndtering også vurderes.

Are Eriksen, leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner, la fram et notat om gjenåpning av Torshovbekken på et møte i VAV den 4. desember 2017.

Les hele notatet om Torshovbekken

Publisert i Presentasjoner, Torshovbekken | Merket med | Skriv en kommentar

Vil bruke friområdet langs Akerselva som skolegård

Oslo kommune har kjøpt den østre delen av Frysjaveien 31, dvs. den delen av Frysjaveien 31 som ligger ut mot Akerselva. Undervisningsbygg har planer om å bygge en barneskole (Frysja skole) for 840 elever på eiendommen. For å få tilstrekkelig med utearealer for elevene har Undervisningsbygg foreslått å regulere ca. 2 500 m2 av grøntarealene langs Akerselva til bebyggelse og anlegg og bruke området som skolegård for elevene.

Forslaget er i strid både med reguleringen til friområde i Kommunedelplan Akerselva miljøpark (1990) og med arealformålet elvepark i den veiledende planen for offentlige rom på Frysja som bystyret vedtok i sommer. Jf. det brede grønne beltet langs vestsiden av Akerselva på kartskissen ovenfor.

Det er det rødskraverte området på kartskissen nedenfor som Undervisningsbygg ønsker å endre fra grøntområde til skolegård.

I et felles brev av 27. november 2017 har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner protestert på planene. Vi har foreslått at kommunen også kjøper den vestre delen av Frysjaveien 31, slik at utearealene for elevene blir store nok selv uten å ta av grøntområdene langs Akerselva. Den vestre delen av Frysjaveien 31 (det hvite området merket 59/726 på kartskissen) er ubebygd og brukes i dag som parkeringsplass for biler.

Også Plan- og bygningsetaten anbefaler å utvide tomta vestover mot Frysjaveien i stedet for å legge beslag på grøntområdene langs elva for å øke skolegårdens størrelse.

Les hele uttalelsen

Saksinnsyn

 

Publisert i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru | Merket med , | Skriv en kommentar

Uakseptabelt planforslag i Brenneriveien 11

Foto av planlagt bygg i Brenneriveien 11

Foto fra oppstartsinnspill

I Brenneriveien 11 (ved Grünerbrua) ønsker Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO) å bygge 311 studentboliger i 6-13 etasjer. Eksisterende bebyggelse skal rives. Planforslaget er i strid med kommuneplanen 2015, og har vakt sterke reaksjoner i lokalmiljøet.

Plan- og bygningsetaten (PBE) mener foreslåtte byggehøyder vil gi svært negative konsekvenser for opplevelsen av landskapsrommet, kulturminneverdiene og grøntarealene langs Akerselva miljøpark og anbefaler ikke SIOs forslag.

Plan- og bygningsetaten fremmer et alternativt forslag (planalternativ 2) som er noe mer i tråd med kommuneplanens høydebestemmelser og kommunedelplanen for Akerselva, og som tar hensyn til natur- og kulturminneverdier. Begge alternativer er lagt ut til offentlig ettersyn.

– Florerer av feil

Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i et merknadsbrev datert 24. november 2017 framført sterk kritikk av PBEs kvalitetssikring av planforslaget, og påviser at det florerer av feil i illustrasjonene, reguleringsbestemmelsene og plankartene.

Bredden på det byggefrie beltet mot Akerselva er i strid med Kommuneplan 2015. Planforslaget er dessuten mangelfullt illustrert.

OEs og MAVs konklusjon er at planforslaget bør legges ut til nytt offentlig ettersyn.

Kan ikke anbefales

– Vi vil ikke under noen omstendighet kunne anbefale PBEs alternativ 2 før bygningsmassen er trukket betydelig lenger tilbake fra Akerselva. Jf. at det ikke er noen forskjell mellom alternativ 1 og alternativ 2 hva gjelder byggegrensen mot granittmuren/Akerselva. Det byggefrie beltet langs elva er altfor smalt. Ikke minst gjelder dette for partiet mellom bygg F og Akerselva, fastslår de to foreningene i sin uttalelse.

Les hele uttalelsen.

Saksinnsyn

 

Publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Hvorfor graves det i Akerselva?

Gravemaskin i Akerselva

Foto: Heidi Kristensen, BYM

Årsaken til at det graves i Akerselva, er at Bymiljøetaten (BYM) har startet med såkalte habitattiltak for å forbedre forholdene for kreps og fisk. Planen var å sette i gang tiltakene i månedsskiftet august/september, men så kom den høye vannføringen, og arbeidet måtte utsettes.

For vel ei uke siden startet arbeidet ved Badebakken. Deretter vil entreprenøren jobbe seg nedover.

Steiner i Akerselva gir bedre habitat for fisk og kreps

Foto: Heidi Kristensen, BYM

Arbeidene består i stor grad i å plassere ut mer stein i elva (terskler og grupper med stein) som habitatforbedring for kreps og fisk. Ved Badebakken skal det østre løpet få mer vann, slik at det blir særlig egnet for kreps og småfisk som trenger skjul for større fisk og fugl.

Sporene i elvebredden, der gravemaskinen har tatt seg opp og ned, blir istandsatt og reetablert til våren.

Alle tiltak  gjennomføres i tråd med «Biotopforbedringsplan for Akerselvas midtre del», og er godkjent av Fylkesmannen. Konsulent og hovedforfatter for planen er Hjalmar Eide, NJFF Akershus, mens Terje Laskemoen i Bymiljøetaten er prosjektleder.

Hvorfor legges det ut stein?

Akerselva har fått steiner som stikker opp av elvevannet

Foto: Heidi Kristensen, BYM

Biotopforbedringsplanen anbefaler at store steiner og steingrupper skal legges usystematisk i glattstrømmene. Formålet med steingruppene er å skape skjul og oppvekstområder for fisk, innsekter og edelkreps. Samtidig vil stein og steingrupper skape turbulens som over tid vil gi en naturlig sortering av bunnsubstrat som igjen vil gi naturlige gyteplasser for fisk.

Noen steiner skal stikke over vann ved sommervannføring, andre skal ligge slik at de skaper turbulens og derved skjul også ved vintervannføring. Dimensjonene på steiner og steingrupper vil variere med strømhastighet og dybde. I dypere partier betyr kvaliteten på steinsorten lite, der steiner synes godt eller stikker over vann brukes elvestein.

Steingruppene legges gjerne i trekantform med tre – fire grupper per trekant med tre til fem stein i hver gruppe. Det skal være mye hulrom mellom steinene som skal gi skjul for mindre fisk og edelkreps.

Blir elva forurenset?

Stein på Akerselvas bredd skal legges ut i elva

Foto: Heidi Kristensen, BYM

Erfaringene fra Midgardsormen viser at sedimentene (avsetningene på elvebunnen) i Akerselva stedvis er svært forurenset. Noen har derfor uttrykt bekymring for om utleggingen av stein kan føre til oppvirvling av forurensede masser.

– Dette er vi også svært opptatt av, forteller Terje Laskemoen i BYM. Tidligere foreslåtte tiltak med å harve opp elvebunnen har vi gått bort fra nettopp på grunn av  vår bekymring for oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Sandbanken rett nedstrøms brua ved Badebakken, som nå delvis er gravd bort og flyttet nedstrøms, er av betydelig nyere dato enn de forurensede sedimentene som ligger under elvebunnen nedover elva. Flytting av denne sanden påvirket derfor ikke vannet noe mer enn det som den høye vannføringen tidligere i høst gjorde, forteller Laskemoen.

Publisert i Bunndyr og fisk | Skriv en kommentar

Miljøparken må skjermes ved utbygging av Frysja

Bilde av Frysja

Frysja industriområde står foran store endringer. Området som grenser til Akerselva i øst, Brekke gård i vest og til Kjelsåsveien i nord og Svensenga i sør, er nå i hovedsak et industriområde. I Kommuneplanen 2015 «Oslo mot 2030» er Frysja industriområde utpekt som ett av flere utviklingsområder i ytre by.

Plan- og bygningsetaten (PBE) anslår at det er mulig å bygge mellom 1500 og 2000 nye boliger innenfor området. OBOS er én av utbyggerne og skal bygge ca. 900 leiligheter i den vestlige delen.

Befaring

Per Østvold

Den 8. november ble det gjennomført en befaring for byplanleggere i PBE, arkitekter, landskapsarkitekter, økologer m.m. i forbindelse med planlegging av en allmenning gjennom utbyggingsområdet og en ny gangbro over elva. Per Østvold, nestleder i Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) deltok i befaringen.

– For MAV er det svært viktig at alle nye bygninger trekkes minimum 20 meter bort fra Akerselva, at byggehøydene mot elva holdes lave, og at privatisering av rekreasjonsområdene langs elva unngås, understreker Østvold.

Verneverdig krattskog

Bilde av sumpen i den sørlige delen av Frysja

Det verneverdige sumpområdet i den sørlige delen av Frysjaområdet er truet av raskt voksende kanadagullris, som sprer seg etter at hageeiere har kastet hageavfall inn i grøntområdet. Hvis ikke Bymiljøetaten tar grep, vil alt annet planteliv være utryddet i løpet av en tiårsperiode!

– Det grønne beltet langs elva må opprettholdes. Utbygging i dette området må ta hensyn til den verneverdige krattskogen langs elva. Spesielt har sumpområdet i den sørlige delen flere relativt sjeldne arter.

Østvold viser til rapporten «Botanisk diversitet ved Akerselva», skrevet av Oddmund Ytrehorn og Siri Rui i 2006. Rapporten understreker at det verken må hugges, ryddes eller plantes nye trær i grøntområdet langs elva.

Dette understrekes også i VPOR Frysja: I samsvar med kommunedelplan for Akerselva miljøpark foreslås at «… elverommet langs Akerselva ivaretas som et viltvoksende og urørt naturområde, men samtidig gjøres tilgjengelig for allmennheten ved å tilrettelegge for opphold med sitteplasser (benker, sitteelementer, nedtrapping mot elva), belysning, avfallsbeholdere og tydelige gangsoner». Men dette er hensyn som står i motstrid til hverandre.

Østvold er også opptatt av plassering av en planlagt ny gangbru over Akerselva: – En ny gangbru må ikke bli et gjerde i krattskogen langs elva.

Vannføring

Han viser også til den sterkt variable vannføringen i elva. Hittil i november måned har vannføringen vært på mellom 2 og 5 m3 i sekundet. Dette er svært lite sammenliknet med storflommen i 1987, da vannføringen var på 42 m3 i sekundet. I følge Vann- og avløpsetaten (VAV) er dette det maksimale av hva elva tåler, hvis man skal unngå store ødeleggelser.

– I framtida må vi forvente større vannføring enn ved flommen i 1987, noe som understreker behovet for å beholde trær og kratt langs elvebreddene, sier Østvold.

MAV har i et merknadsbrev til VPOR Frysja påpekt at de tre historiske bekkene i Frysjaområdet bør gjenåpnes. Gjenåpning av lukkede bekker var ikke tema for befaringen.


VPOR Frysja 

Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) er en overordnet plan for de offentlige rommene. VPOR sier ikke noe om arealbruk, utnyttelse og byggehøyder. Disse temaene håndteres i påfølgende detaljreguleringer på bakgrunn av føringer fra kommuneplanen 2015. VPOR for Frysja skal være veiledende for den videre planlegging, byggesaksbehandling og opparbeiding av området.

Planarbeidet med VPOR Frysja ble igangsatt i 2014 som oppfølging av kommuneplanen 2015, men også på bakgrunn av flere initiativer fra utbyggingsselskaper, som ønsket boligutbygging.

Av oversendelsesdokumentet til bystyret framgår det at byrådet mener at forholdet til Akerselva er godt ivaretatt i planen og at forholdet styrkes ved at det etableres en allmenning, to parkdrag og en ny gangbro over Akerselva.

Under bystyrets behandling av VPOR Frysja i juni 2017 ble det etter forslag fra Rødt vedtatt at ved behandling av reguleringssaker innenfor området, skal de juridisk bindende planene og arealkartene ligge til grunn, dersom det i VPOR Frysja er angitt mindre grønnstruktur enn i KDP Akerselva miljøpark og Kommuneplan 2015.

Les også:

Saksinnsyn 

Det bør gjøres betydelige endringer i VPOR Frysja

Vi aksepterer ikke privatisering av elvebredden på Frysja

 

Publisert i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru | Merket med | Skriv en kommentar