Miljøparken må skjermes ved utbygging av Frysja

Bilde av Frysja

Frysja industriområde står foran store endringer. Området som grenser til Akerselva i øst, Brekke gård i vest og til Kjelsåsveien i nord og Svensenga i sør, er nå i hovedsak et industriområde. I Kommuneplanen 2015 «Oslo mot 2030» er Frysja industriområde utpekt som ett av flere utviklingsområder i ytre by.

Plan- og bygningsetaten (PBE) anslår at det er mulig å bygge mellom 1500 og 2000 nye boliger innenfor området. OBOS er én av utbyggerne og skal bygge ca. 900 leiligheter i den vestlige delen.

Befaring

Per Østvold

Den 8. november ble det gjennomført en befaring for byplanleggere i PBE, arkitekter, landskapsarkitekter, økologer m.m. i forbindelse med planlegging av en allmenning gjennom utbyggingsområdet og en ny gangbro over elva. Per Østvold, nestleder i Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) deltok i befaringen.

– For MAV er det svært viktig at alle nye bygninger trekkes minimum 20 meter bort fra Akerselva, at byggehøydene mot elva holdes lave, og at privatisering av rekreasjonsområdene langs elva unngås, understreker Østvold.

Verneverdig krattskog

Bilde av sumpen i den sørlige delen av Frysja

Det verneverdige sumpområdet i den sørlige delen av Frysjaområdet er truet av raskt voksende kanadagullris, som sprer seg etter at hageeiere har kastet hageavfall inn i grøntområdet. Hvis ikke Bymiljøetaten tar grep, vil alt annet planteliv være utryddet i løpet av en tiårsperiode!

– Det grønne beltet langs elva må opprettholdes. Utbygging i dette området må ta hensyn til den verneverdige krattskogen langs elva. Spesielt har sumpområdet i den sørlige delen flere relativt sjeldne arter.

Østvold viser til rapporten «Botanisk diversitet ved Akerselva», skrevet av Oddmund Ytrehorn og Siri Rui i 2006. Rapporten understreker at det verken må hugges, ryddes eller plantes nye trær i grøntområdet langs elva.

Dette understrekes også i VPOR Frysja: I samsvar med kommunedelplan for Akerselva miljøpark foreslås at «… elverommet langs Akerselva ivaretas som et viltvoksende og urørt naturområde, men samtidig gjøres tilgjengelig for allmennheten ved å tilrettelegge for opphold med sitteplasser (benker, sitteelementer, nedtrapping mot elva), belysning, avfallsbeholdere og tydelige gangsoner». Men dette er hensyn som står i motstrid til hverandre.

Østvold er også opptatt av plassering av en planlagt ny gangbru over Akerselva: – En ny gangbru må ikke bli et gjerde i krattskogen langs elva.

Vannføring

Han viser også til den sterkt variable vannføringen i elva. Hittil i november måned har vannføringen vært på mellom 2 og 5 m3 i sekundet. Dette er svært lite sammenliknet med storflommen i 1987, da vannføringen var på 42 m3 i sekundet. I følge Vann- og avløpsetaten (VAV) er dette det maksimale av hva elva tåler, hvis man skal unngå store ødeleggelser.

– I framtida må vi forvente større vannføring enn ved flommen i 1987, noe som understreker behovet for å beholde trær og kratt langs elvebreddene, sier Østvold.

MAV har i et merknadsbrev til VPOR Frysja påpekt at de tre historiske bekkene i Frysjaområdet bør gjenåpnes. Gjenåpning av lukkede bekker var ikke tema for befaringen.


VPOR Frysja 

Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) er en overordnet plan for de offentlige rommene. VPOR sier ikke noe om arealbruk, utnyttelse og byggehøyder. Disse temaene håndteres i påfølgende detaljreguleringer på bakgrunn av føringer fra kommuneplanen 2015. VPOR for Frysja skal være veiledende for den videre planlegging, byggesaksbehandling og opparbeiding av området.

Planarbeidet med VPOR Frysja ble igangsatt i 2014 som oppfølging av kommuneplanen 2015, men også på bakgrunn av flere initiativer fra utbyggingsselskaper, som ønsket boligutbygging.

Av oversendelsesdokumentet til bystyret framgår det at byrådet mener at forholdet til Akerselva er godt ivaretatt i planen og at forholdet styrkes ved at det etableres en allmenning, to parkdrag og en ny gangbro over Akerselva.

Under bystyrets behandling av VPOR Frysja i juni 2017 ble det etter forslag fra Rødt vedtatt at ved behandling av reguleringssaker innenfor området, skal de juridisk bindende planene og arealkartene ligge til grunn, dersom det i VPOR Frysja er angitt mindre grønnstruktur enn i KDP Akerselva miljøpark og Kommuneplan 2015.

Les også:

Saksinnsyn 

Det bør gjøres betydelige endringer i VPOR Frysja

Vi aksepterer ikke privatisering av elvebredden på Frysja

 

Publisert i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru | Merket med | Skriv en kommentar

Brukene i Akerselva

I avisen Skillingsmagasinet fra 1856 er det gitt en oversikt over brukene/fabrikkene som ble drevet med vannkraft fra Akerselva. Figuren viser brukene og deres plassering lang elva. Brukene ble bygget nær fossefallene og dammene. Alle fosser med et fall på mer enn noen få meter ble utnyttet.

I 1887 overtok «Akerelvens Brugseierforening» alle vannrettigheter i Nordmarka og Akerselva. Etter at virksomheten til Brugseierforeningen opphørte i 1953 ble eierskapet til dammene i elva overtatt av Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune har eierskapet til damanleggene i dag.  

Hver uke over 63 uker har vi presentert en av bruene og fossene over Akerselva.  Tekstene og bildene er hentet fra boka «Akerselvas bruer og fosser», utarbeidet av Kjell Egil Sterten. Sterten er styremedlem og kasserer i Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV). Dette er presentasjon nummer 64, og den siste i denne serien.

Du finner samtlige presentasjoner under kategorien Om Akerselva / Bruer og fosser.

promotering

Boka «Akerselvas bruer og fosser» er en bildebok på 136 sider, som gir en oversikt over og forteller historien om Akerselvas nåværende 49 bruer. Den første kjente brua over elva er beskrevet i Kong Sverres saga og hadde navnet Aggers bru på 1200-tallet. Bruer som er oppkalt etter kjente personer er viet spesiell oppmerksomhet. Boka inneholder en oversikt over de viktigste fossene, damanleggene og fabrikkene som fikk kraft fra Akerselva. I et eget kapittel er historiene til noen av de gamle bruene som er revet beskrevet. Boken inneholder 150 bilder og illustrasjoner. Bildene er en blanding av nye fotografier og gamle historiske fotografier.

Boka er utgitt på eget forlag og layoutarbeidet/trykking er finansiert av forfatteren.

Boka selges av forfatteren for kr. 250 + eventuell brevporto.

Henvendelse: ksterten@getmail.no eller mobil 913 75 868

Publisert i Bruer og fosser | Skriv en kommentar

Infomøte om Brenneriveien 11

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus’ (SiO) utbyggingsplaner for Brenneriveien 11 på Grünerløkka har møtt stor motstand fra beboere i området og fra elvevenner. – Det er for stort, for høyt og for tett på elva, uttalte Are Eriksen, leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV), da planene ble lagt fram høsten 2016.

SiO ønsker å bygge 311 studentboliger i 6-13 etasjer langs Akerselva. Planforslaget er i strid med kommuneplanen 2015. Plan- og bygningsetaten (PBE) mener foreslåtte byggehøyder vil gi svært negative konsekvenser for opplevelsen av landskapsrommet, kulturminneverdiene og grøntarealene langs Akerselva miljøpark. PBE kan derfor ikke anbefale SiOs planer, og fremmer et eget alternativ med lavere høyder.

SiO inviterer til informasjonsmøte onsdag 25. oktober kl 18.00-19.30

Sted: Det store auditoriet, Kunsthøgskolen i Oslo, Fossveien 24, 0551 OSLO

På møtet vil både SiO og PBE presentere sine alternativer. Og det vil bli åpnet for spørsmål fra salen.

Les også: Brenneriveien 11 – For stort, for høyt og for tett på elva.

Saksinnsyn

Publisert i Arrangementer | Merket med | Skriv en kommentar

Riving av Brenneriveien 9 er helt uakseptabelt

Illustrasjon fra saksinnsyn hos PBE

Puls Arkitekter har på vegne av Allemanns AS bestilt oppstartsmøte for detaljregulering av Brenneriveien 9, som i dag består av tre bygningsdeler: to teglbygg som ligger med langsiden mot elva, deriblant utestedet BLÅ, og et tverrgående bygg mot nord. Bygget mot nord planlegges revet og erstattet av et nytt bygg med 9 etasjer.

Brenneriveien 9 er en del av den gamle tekstilfabrikken Indigo. Første etasje er i bruk som lager for KEM (Kunstnernes eget materialutsalg), mens resten er i bruk som lydstudio og kontorlokaler for naboen Blå.

Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) reagerer svært negativt på plansaken. I et felles merknadsbrev til Plan- og bygningsetaten (PBE) datert 13. oktober 2017 foreslår de to foreningene at PBE bør avvise plansaken. Foreningen viser blant annet til at Brenneriveien 9 er et av arnestedene for industrialiseringen av Norge:

– I Brenneriveien 9 etablerte Halvor Schou i 1849 sitt mekaniske bomullsveveri med 20 vevstoler kjøpt fra England. Alt året etter hadde han 200 vevstoler i sving, drevet av en dampmaskin. For å kunne ekspandere kjøpte han Hjulafossen og anla Hjula Veveri i Sagveien 23 i 1855, overførte virksomheten i Brenneriveien dit og kunne nå drive 400 vevstoler med vannturbin ved å utnytte fossekraften.

– Stamperi-/valselagerbygningen, dvs. den delen av Brenneriveien 9 som nå foreslås revet, er nettopp den typen bygninger som KDP Akerselva miljøpark (1990) og Kommuneplan 2015 er utformet for å sikre at bevares som kulturminner for etterslekten. Hele anlegget i Brenneriveien 9 er verneverdig, og ingen deler av bygningsmassen må tillates revet. Brenneriveien 9 er da også vist som et område med nasjonale kulturminneinteresser på temakart T5 Kulturminnevern i Kommuneplan 2015, skriver de to foreningene.

Les hele brevet her.

Saksinnsyn

Les også: Brenneriveien 11 – for stort, for høyt og for tett på elva

Brenneriveien 9 i dag – sett fra østsida av Akerselva

 

Publisert i Sannerbrua - Vaterlands bru, Uttalelser | Merket med | Skriv en kommentar

Schous plass rustes opp, men blir Torshovbekken gjenåpnet?

Bydelsutvalget på Grünerløkka vedtok i februar 2013 at Schous plass skal oppgraderes i tråd med denne landskapsplanen. Finansieringen av prosjektet er nå i ferd med å komme på plass.

Bystyret har i løpet av 2017 vedtatt detaljreguleringsplaner både for Sofienberggata 19–23 og Nordre gate 20–22. I disse plansakene er det i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at Schous plass skal være sikret opparbeidet før det gis igangsettingstillatelse for byggetiltak. Utbyggerne må med andre ord bidra til å opparbeide et offentlig areal i eiendommenes nærområde. At utbyggere må bidra til å etablere teknisk, sosial og blågrønn infrastruktur er hjemlet i plan- og bygningsloven.

I utbyggingsavtalen som kommunen har fremforhandlet for Sofienberggata 19–23, skal utbygger yte et kontantbidrag på 20,1 mill. kr til oppgradering av Schous plass. Nordre gate 20–22 vil trolig måtte yte et kontantbidrag på ca. 6,5 mill. kr til oppgradering av plassen, men denne avtalen er ennå ikke lagt ut til offentlig ettersyn.

I merknadsbrev av 20. september 2017 til forslaget til utbyggingsavtale for Sofienberggata 19–23 har Miljøforeningen Akerselvas Venner støttet avtalepunktet om at utbygger skal bidra økonomisk til oppgradering av Schous plass. Vi er også positive til at midlene eventuelt kan brukes til å realisere en revidert landskapsplan for plassen.

Etter vårt syn bør nemlig oppgraderingsplanen som ble vedtatt i 2013, erstattes av en ny plan for Schous plass der Torshovbekken gjenåpnes over plassen. Dammen som ble fylt igjen i 1887 da det ble anlagt park på Schous plass, bør samtidig gjenskapes.

Om Torshovbekken virkelig blir gjenåpnet over Schous plass, gjenstår å se.

Les hele merknadsbrevet her.

Publisert i Ukategorisert | Merket med , | Skriv en kommentar

Elvelangs i fakkellys

Torsdag 21. september fra klokka 20 til 23 arrangeres Elvelangs i fakkellys langs Akerselva. Bli med på en stemningsfull vandring langs elva og opplev at den elektriske belysningen er erstattet med 4000 fakler. Samtidig kan du oppleve mange kulturinnslag underveis i form av lys, dans og toner, både fra profesjonelle og amatører.

Elvelangs i fakkellys er et årlig arrangement som legges til torsdag kveld nærmest høstjevndøgn. Bydelene langs Akerselva – Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo – arrangerer Elvelangs i fakkellys i samarbeid med frivillige ildsjeler, og med støtte fra en lang rekke samarbeidspartnere og sponsorer.

Elvelangs i fakkellys ble første gang arrangert under Oslos feiring av tusenårsjubileet i 2000 under navnet ”Akerselva – byens lengste tigerrisp”. Idéen oppstod på Grefsen-Kjelsås som et lokalt arrangement ved badeplassen på Frysja, men utviklet seg snart til å omfatte hele Akerselva.

Salgsvirksomhet er ikke tillatt, heller ikke utdeling av informasjon og gratisartikler. Dette gjelder både kommersiell og idealistisk virksomhet.

Hvor bør jeg starte?

Du kan starte hvor du vil langs den 9,8 km lange elva, men vi anbefaler ikke at man går motstrøms. Det er tusenvis at mennesker som beveger seg nedstrøms langs elva under arrangementet.

Hvis du ønsker å gå hele elva, kan du ta trikk 12 til Kjelsås, buss 54 til Kjelsås stasjon eller toget til Kjelsås stasjon. Trikkens endeholdeplass er noen få hundre meter fra Maridalsvannet og Akerselvas begynnelse. Det er enda kortere vei ned til elva fra Kjelsås stasjon.

Hvis du ønsker å gå en noe kortere strekning, kan du ta t-banen (ring 5) til Nydalen og gå ned til sentrum. Eller enda kortere: ta trikken til Biermannsgate og start turen ved Hønse-Lovisas Hus. Det er mange muligheter.

 

Publisert i Arrangementer | Merket med | Skriv en kommentar

Plastrusken 13. september er avlyst!

På grunn av mye regn og høy vannstand er Plastrusken-aksjonen onsdag 13. september avlyst.

 

Rusken og Bymiljøetaten arrangerer en ny Plastrusken-aksjon onsdag 13. september fra kl. 11.00 til 15.00. Merk at oppmøtested er endret til Ankerbrua (Eventyrbrua). Også denne gang oppfordres medlemmer av Miljøforeningen Akerselvas Venner og andre frivillige til å delta.

Vann- og avløpsetaten (VAV) har økt vannstanden i Akerselva til 5 kubikk, og har varslet om at det kan økes noe mer til onsdag dersom det fortsetter å regne de neste dagene. Plastrusken har tatt en vurdering på om det er lurt å avlyse eller ikke, men har landet på at vi gjennomfører aksjonen som planlagt.

Forrige Plastrusken-aksjon ble gjennomført i juni av Rusken-sekretariatet og Bymiljøetaten i tett samarbeid med Miljøforeningen Akerselvas Venner, Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), NCC som er Bymiljøetatens entreprenører for området, og dykkere tilknyttet Oslostudentenes Idrettsklubb.

– Vi dobler ressursene fra forrige gang for å klare å ta hele elvestrekket ned til fjorden. Målet er å gjennomføre to Plastrusken-aksjoner i året, så dette blir en tradisjon, skriver Rusken-sekretariatet.

– Dersom noen i Miljøforeningen Akerselvas Venner har anledning til å bli med onsdag 13. september, så er dere hjertelig velkommen til det, presiserer Rusken-sekretariatet. Ta på godt fottøy. Hansker og annet utstyr deles ut på stedet.

Hva er Plastrusken?

Plastrusken er et pilotprosjekt hvor man ved hjelp av dykkere hentet opp avfall fra bunnen av Akerselva. Spesielt fokus er det på plastavfallet. Den første aksjonen ble gjennomført i juni.

Det er et mål at Plastrusken kan bli en årlig aksjon med fokus på å bevisstgjøre Oslos befolkning om hvor mye plast som havner i elvene våre og på sikt renner ut i fjorden og havet.

Les mer om Plastrusken.

Les rapporten fra den første Plastrusken.

 

 

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Møt oss på stand eller bli med på elvevandring

Nedre Foss ca. 1930. Foto: Oslo byarkiv (Bjølsen Valsemølles arkiv)

Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har stand

  • lørdag 2. september kl. 13–17 på Grønland under Internasjonal torgdag
  • lørdag 9. september kl. 12–18 på Nedre Foss under Grønn festival

Stikk gjerne innom for en prat om det som opptar deg langs Akerselva.

På standen selger vi to flotte bøker om Akerselva til sterkt redusert pris:

  • Tallak Moland: Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år (kr 200)
  • Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser (kr 200)

 

Elvevandringer

Mandag 4. september kl. 18 arrangerer vi elvevandring langs Akerselva på Sagene og Torshov. Frammøte ved Sagene kirke. Turen tar ca. to timer. Turleder: Gard Espeland.

I Friluftslivets uke 2.–10. september arrangeres det elvevandringer langs alle byens elver. For program klikk her.

Glem heller ikke Elvelangs i fakkellys langs Akerselva torsdag 21. september kl. 20–23.

Alle arrangementene er gratis.

 

Grasrotandelen og MAV

Ønsker du å støtte oss økonomisk, så husk at Miljøforeningen Akerselvas Venner deltar i Norsk Tippings grasrotandelordning.

 

Publisert i Arrangementer | Skriv en kommentar

Redskapsfabrikken i Nydalen må bevares

Illustrasjon fra planforslaget

I Nydalen ønsker Avantor å omregulere den gamle redskapsfabrikken i Nydalsveien 32 B. Redskapsfabrikken er et bevaringsverdig teglsteinsbygg fra 1876, og et av de siste gjenværende monumenter etter Nydalens stolte industriarv. Dette var opprinnelig en spikerfabrikk, og ble senere ombygd og påbygd med en redskapsfabrikk. Planområdet ligger inntil Akerselva.

Ifølge Avantors planer skal industribygningen i hovedsak bevares, men påbygges med tre boligtårn på 7, 8 og 17 etasjer med ca. 110 leiligheter totalt. I varselet om oppstart av arbeidet med detaljregulering og offentlig ettersyn av forslag til planprogram, skriver arkitektfirmaet COWI AS at «planforslaget vurderes å kunne komme i konflikt med kulturmiljø som er vernet».

Av Avantors masterplan Nydalen+ fra 2014 kommer det fram at selskapet vil tilrettelegge for ca. 4400 nye boliger i Nydalen-området de neste 15–20 årene.

Byantikvaren har tidligere uttalt om planforslaget for redskapsfabrikken: «Etter Byantikvarens vurdering er foreliggende reguleringsforslag med etablering av nybygg innenfor fotavtrykket av den eksisterende, bevaringsverdige bygningen i konflikt med de høye, kulturhistoriske verdiene knyttet til bygningen.»

Mens Plan- og bygningsetaten (PBE) har fremmet et alternativ 2 med noe mindre boligareal og maksimalt 10 etasjer, har Byantikvaren fremmet et alternativ 3. Dette alternativet er et bevaringsalternativ som sikrer at det historiske industribygget bevares i sin nåværende form, men hvor det tilrettelegges for at bygningen på lengre sikt kan gis en annen og mer utadrettet bruk enn i dag.

Støtter Byantikvarens alternativ

Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i en fellesuttalelse til COWI AS datert 11. august 2017 gitt sin støtte til Byantikvarens alternativ 3, der eiendommen foreslås regulert til hensynssone H-570 – bevaring kulturmiljø, med reguleringsbestemmelser som sikrer fasader og bygningsstruktur.

– Redskapsfabrikken er ett av de siste gjenværende monumenter etter Nydalens tidlige industrivirksomhet. Det er følgelig av stor kulturhistorisk betydning at gjeldende regulering til spesialområde bevaring av 18. oktober 2000 videreføres, og at bygningen ikke tillates påbygd, uttaler OE og MAV i brevet.

De to foreningene påpeker at både planalternativ 1 (Avantors forslag) og planalternativ 2 (PBEs forslag), der bygningen foreslås påbygd med tre boligtårn, undergraver bevaringsformålet, er i strid med bystyrets bevaringsvedtak og også i strid med temakart T5 Kulturminnevern i Kommuneplan 2015. I tillegg strider både planalternativ 1 og 2 mot flere retningslinjer i Kommuneplan 2015 og KPD Akerselva Miljøpark. Avantors forslag er også i strid med bystyrets høyhusvedtak.

– Vi stiller oss undrende til at ikke bare Avantor, men også PBE, lanserer planalternativer som bryter med en rekke vedtak i Oslo bystyre, skriver de to foreningene

Les hele brevet her

Planinnsyn

 

Publisert i Maridalsoset - Kristoffer Aamots bru, Uttalelser | Merket med , | Skriv en kommentar

Turvei- og gangveinettet langs Akerselva må fullføres ved utbygging i Sandakerveien 58 b/c

Jerusalem bru

Fredensborg Norge AS ønsker å fortette Sandakerveien 58 b/c med et nytt boligkompleks med ca. 30 nye leiligheter. Planområdet strekker seg fra Bjølsen valsemølle i nord til Orklabebyggelsen i sør langs baksiden av brannstasjonen. Det nye bygget skal legges inntil dagens bygård, med fasade mot Sandakerveien, og videre langs Gamle Sandakervei. Fagkyndig er COWI og MAD arkitekter.

I forslaget til planprogram understreker Plan- og bygningsetatens (PBE) at det må etableres gode uteoppholdsarealer mot vest med trygg forbindelse til turveien, og at viktigste planfaglige temaene er høyder, gatestruktur, bevaringsverdi, fremtidige byrom/forbindelser samt uteoppholdsarealer og bokvalitet.

Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i et merknadsbrev datert 7. juli 2017 påpekt viktigheten av at turvei- og gangveinettet knyttet til Akerselva blir fullført i forbindelse med utbyggingen. MAVs merknader begrenser seg til aktuelle gangveitilknytninger fra Jerusalem brus østside mot øst, vest og sør.

I merknadsbrevet viser MAV til at Jerusalem bru er ei relativt ny bru som var ment å knyttes til gang- og sykkelveiforbindelsen videre østover, men som foreløpig ender i ingenting bak Sagene brannstasjon. Her ligger den historiske traseen til Gamle Sandakervei, som er bevaringsverdig. Det er viktig at man ved vurderingen av om gang- og sykkelveien skal legges langs nordsiden eller sørsiden av Gamle Sandakervei, ser dette i sammenheng med kryssingen videre over trikkesporene til østsiden av Sandakerveien. PBE og EBY bør vurdere om utbyggingsavtale og rekkefølgebestemmelser også bør omfatte opparbeidelse av gang- og sykkelvei over til østsiden av Sandakerveien, skriver MAV.

Styremedlem i MAV, Kjersti Hovden (bildet), som har vært MAVs saksbehandler, viser til reguleringsbestemmelsene for Lilleborg-området:

– På Lilleborg-siden av Akerselva ligger bevaringsverdige gamle industribygg omgjort til boliger og næringslokaler. Disse ligger så nær elva at de hindrer gangvei langs elva på yttersiden av Ivan Bjørndals gate 9–17, men allmennheten ble sikret forbindelse gjennom området (felt A), dvs. på sørøstsiden av bygningsmassen. Reguleringsbestemmelsenes § 6 sikret gangforbindelser også videre nordøstover, påpeker hun, men dette er ennå ikke fullført.

­­­­­­­­­­­­­- Gangveien gjennom friområdet opp til østsiden av Jerusalem bru bør sikres gjennom utbyggingsavtale og rekkefølgebestemmelse for Sandakerveien 58 B/C. Enkelte benytter denne forbindelsen allerede i dag, selv om terrenget er bratt og det ikke er tilrettelagt for gående, understreker Kjersti Hovden.

Les hele merknadsbrevet fra MAV

Saksinnsyn

Gamle Sandakervei på baksiden av brannstasjonen bort til Orklabygget

Låst port og trapp fra Lilleborg ovenfor C1 opp til gamle Sandakervei.

Sti i enden av Lilleborgområdet (C2) ved elva under Jerusalem bru og skråningen opp til høyre til gamle Sandakervei.

 

 

 

 

 

 

Publisert i Kristoffer Aamots bru - Sannerbrua, Uttalelser | Merket med , | Skriv en kommentar